ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Som et ikke uventet trekk tilknyttet vestlige sanksjoner, krever president Vladimir Putin at det denne benevner «uvennlige land» heretter skal betale for russisk naturgass med rubler og presiserer at gass ikke vil bli levert mot andre valutaer.

 

Som argumentasjon benyttet Putin den angivelige tvilsomme påliteligheten ved at vestlige lands valutaer skal benyttes som betalingsmiddel. Dette ettersom disse valutaer blant annet undergraves av Vestens illegitime frysing av russiske eiendeler, dessuten urimeligheten ved å levere varer og ikke få betalt i russisk omsettelig valuta. Den russiske sentralbanken vil komme til å utarbeide en prosedyre for kjøpere av russiske varer, herunder naturgass, og hvordan kjøperne kan skaffe seg rubler fra Russland, hvoretter ordningen vil bli iverksatt.

 

Rubelens verdi forringes

President Vladimir Putin

Det russiske tiltaket om å selge sine produkter kun mot oppgjør i rubel, er ment for støtte rubelens verdi som tilsynelatende er i fritt fall ved innveksling i andre valutaer.

Rubelens verdi i forhold til andre valutaer har formelig styrtet etter russerne invasjon i Ukraina den 24. februar i år. Det er selvfølgelig diskutabelt blant makro-økonomer om president Putin & Co’s metode vil ha noen virkning for å begrense påvirkningene av de vestlige, økonomiske sanksjonene mot Russland, men også i Russland has rimeligvis makro-økonomer med både teft og kompetanse.

 

Monopolistens makt

Monopolist

Russerne har imidlertid så lenge en monopolists makt over EU tilknyttet naturgass. På kort sikt er således kjøperen tvunget til å tilpasse seg monopolistens krav dersom denne ønsker å kjøpe gass fra russerne, mens denne eventuelt forsøker å skaffe seg andre leverandører og/eller framskaffe alternativ til den russiske gassen.

På den annen side trenger russerne utenlandsk valuta for å betale for import. I prinsippet vil Russlands handel med utlandet kunne stanse med handelspartnere, som ikke nødvendigvis er avhengig av russiske varer. Dette dersom ikke rubelen gjøres konvertibel gjennom eksempelvis innveksling i gull eller gangbar tredjemanns valuta, som ikke enkelt kan utføres praktisk uten russernes forbindelse til omverden. Russerne har imidlertid fortsatt kontakt med visse land og det vil sikket kunne gjøres kjøp av rubel eksempelvis i Kina.

 

Gullstandard

Gammel rubel – Keiserinne Ekaterina II

For hundre år siden, i mars 1922, var den sovjetiske rubelen i ferd med å kollapse. Det var hyperinflasjon og blant annet manglende evne til å beregne økonomisk stilling. «Folkekommissariatet for finans» innførte valuta gullrubelen. En økonomisk krise som også er i ferd med å skje i Russland i dag.

Etter invasjonen av Ukraina har forbindelsene til den globale økonomien blitt kuttet. Offentlige instanser og private firma har brutt forretningsforbindelsene. Visa, Mastercard og American Express har sluttet å behandle transaksjoner i Russland, hvilken også er koblet ut av SWIFT-systemet.

Med unntak av transaksjoner for olje, naturgass og korn, er det satt restriksjoner på avtaler mellom vestlige finansinstitusjoner og russiske, herunder omfattet den fram til 2015 tidligere benevnte Sberbank 481 opprettet av Bank of Russia. Den 11. august 2015, etter anneksjonene av Krim i 2014, ble Public Joint-Stock Company Sberbank of Russia eller forkortet navn, PJSC Sberbank opprettet. Dette er et russisk statlig majoritets-eid bank- og finansselskap med hovedkontor i Moskva. Denne banken har virksomhet i flere europeiske land, hovedsakelig post-sovjetiske.

I forbindelse med sanksjonene, brøt Vesten alle forretningsforbindelser til den russiske sentralbanken, finansdepartementet og National Wealth Fund. Den sist nevnte er et sosialt statseid investeringsfond som har investert globalt i reelle og finansielle eiendeler omfattet aksjer, obligasjoner, eiendom, edle metaller, samt i alternative investeringer som private equity-fond eller hedgefond. De fleste russiske National Wealth Fund har vært finansiert av inntekter fra råvareeksport eller fra valutareserver som holdes av sentralbanken.

 

Gullbarrer i sentralbank

Gullstandard er et pengesystem der den standard økonomiske regningsenheten er basert på en fast beroende mengde gull. Gullstandarden var grunnlaget for det internasjonale pengesystemet fra 1870-tallet til begynnelsen av 1920-tallet, videre fra slutten av 1920-tallet til 1932, da gullstandarden ble forlatt under den store depresjonen, før den ble gjeninnført i begrenset form, som en del av Bretton Woods-systemet etter andre verdenskrig, fra 1944 til 1971. USA under president Richard Nixon avsluttet den ensidig konvertibiliteten til den amerikanske dollaren til gull. Mange stater har imidlertid fortsatt betydelige gullreserver.

 

Russiske gullbarrer

Med rubelen i fritt fall vil Russlands siste økonomiske utvei kunne være dennes gullbeholdning. Kreml kunngjorde følgelig innledningsvis den 2. mars i år, at de ville fjerne merverdiavgiften ved kjøp av gull med barrieren for sivilt eierskap av metallet. Oligarkene vil nok sikkert raskt investere i gull for å sikre seg mot eventualiteter.

Gullstandarden ble i sin tid forlatt på grunn av dens tilbøyelighet til svingninger – volatilitet,  og hindringer for regjeringers tiltak. Ved en fast valutakurs ble regjeringer hindret ekspansiv politikk, omfattet eksempel tiltak for å redusere arbeidsledighet ved økonomiske resesjoner – tilbakefall. Det er en stor enighet blant makro-økonomer om at en tilbakevending til gullstandarden ikke ville være fordelaktig og gullstandarden avvises derfor av de fleste av disse økonomene tilknyttet at den eventuelt skal stabilisere priser og konjunktursvingninger.

 

 

Featured image: Illustrasjonsfoto

24/03/2022

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!