Den russiske folkeavstemningen om grunnlovsendring ble avsluttet onsdag med velgernes overveldende godkjennelse, noe som blant annet vil muliggjøre at Vladimir Putin teoretisk kan sitte som president i verdens mest vidstrakte land, fram til år 2036.
Russlands sentrale valgkommisjon har uttalt at valgdeltakelsen har vært 65%. For endringen stemte 77.9%. Kun 21.3% hadde stemt mot lovendringen. Avstemningen var opprinnelig planlagt avholdt den 22. april, men den ble forsinket grunnet koronavirusutbruddet. For å øke valgdeltakelsen, samt grunnet pandemien, fikk russerne syv dager på seg til å avgi sin stemme.
Lenger enn Stalin
På stemmesedlene ble det spurt om stemmegiveren var enig eller uenig i de publiserte endringer av grunnloven. Putins periode som president måtte i henhold til gjeldende regelverk avsluttes i 2024. Putins forutgående perioder ble imidlertid etter valgseieren nullstilt, dette slik at han på nytt kan stille til valg som presidentkandidat for ytterligere to etterfølgende perioder. Det vises til artikkel i www.em24.uk «Vladimir Putin kan styre Russland fram til 2036» – link: https://www.em24.uk/vladimir-putin-kan-styre-russland-fram-til-2036/ Dette medfører at den 67 år gamle Putin følgelig eventuelt, faktisk kan sitte lenger i sitt lands toppstilling enn Sovjetunionens omdiskuterte leder Josef Stalin. Det bør dog bemerkes at gjennomsnittlig levealder for russere er kun 66 år.
Grunnlovsendringene inkluderer blant annet en etterlengtet, garantert minstepensjon for russerne, forbud mot ekteskap av samme kjønn, tro på Gud skal være en kjerneverdi, samt at russisk lov skal være innen internasjonale normer. Til tross for at Russlands parlament allerede hadde godkjent reformene, ble disse i detaljer skrevet på stemmeseddelen for angivelig å sikre stabilitet og sementere russiske verdier.
Ingen seriøs opposisjon
Opposisjonen i Russland er splittet, men kjempet for å boikotte folkeavstemningen. Denne mente avstemningen ville føre til økt undertrykkelse, liten tilgang til presentasjon av en opposisjons synspunkter i de statskontrollerte media, samt at Putin vil utvide sitt grep om makten. Det er videre blitt hevdet at det var fortatt mange irregulære feil i valget, herunder blant annet at noen skal ha stemt mer enn én gang og at arbeidsgivere skal ha lagt press på ansatte for å tvinge disse til å avgi av arbeidsgiver bestemt stemme. Herunder skal myndigheter ha aktivisert tiltak for å overtale lærere, leger, arbeidere i offentlig sektor og andre som er betalt av staten, til å stemme for endringene i grunnloven. Det skal angivelig også være regioner der valgdeltakelsen må ansees som kunstig. Myndighetene skal også ha forsøkt å øke valgdeltakelsen og støtten i folkeavstemningen, ved å tilby premier omfattet blant annet trekning av gavekort til biler og leiligheter. Velgere bosatt i Øst-Ukraina som har russiske pass, ble angivelig busset over grensen for å stemme, i den grad dette kan påberopes å ha vært noen avgjørende feil.
Vedrørende opposisjonens argumentasjon må man dog kunne tilføye spørsmålet om det var noen seriøs organisert, nyttig opposisjon som kunne ha vært noe reelt alternativ? Overvekten for tilslutningen til lovendringen var dessuten så overveldende at selv om det skulle ha vært enkelte lokale, diskuterbare uregelmessigheter, ville disse ikke ha gjort noen relevant endring på det endelige valgresultatet.
Featured image: Stemmegiver i russisk stemmelokale.
02/07/2020