Quad meeting in Tokyo

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Ledere fra USA, og de store demokratiske nasjonene, Japan, India og Australia, møttes i dag i Tokyo for å diskutere hvordan forsvarsgruppen Quad i Indo-Stillehavet skal driftes og styrkes for å opprettholde en fri og åpen region. Kina er Quads primære, reelle fokus, men grunnet den pågående krigen i Ukraina står også forholdet til Russland på ledernes møteagenda, i tillegg til bekjempelse av klimaendringene.

Det vises til tidligere artikler i www.em24.uk – herunder – «Enighet om å dempe Kinas innflytelse i Sør-Kinahavet» – link: https://www.em24.uk/enighet-om-a-dempe-kinas-innflytelse-i-sor-kina-havet/, samt Kinas president Xi Jinpings tale til folket på Den himmelske freds plass (Tiananmen-plassen) tilknyttet 100 års-feiringen for kommunist-partiets grunnleggelse som viser presidentens og Kinas ambisjoner for framtiden, artikkelen – «En ny Hitler – president Xi Jinping truer verden» – link: https://www.em24.uk/en-ny-hitler-president-xi-jinping-truer-verden/. Det presiseres i avsnittet «Vil knekke hodet på den som forstyrrer» hva som vil skje med den som forstyrrer kinesernes framtidige verdensbilde.

Kina et større framtidsproblem enn Russland

President Joe Biden

Formelt ble gruppen Quadrilateral Security Dialogue opprettet i 2017, da man kunne beskue kinesernes økende innflytelse i regionen og disses endrede holdninger under ledelse av president Xi. USA har sterk fokus på Indo-Stillehavs-regionen som omfatter befraktningsveien for en kontinuerlig større andel av klodens handel. USAs president Joe Biden sa innledende ved oppstart av møtet, «Dette handler om demokratier versus autokratier, internasjonal lov og menneske-rettigheter, hvilket alltid må forsvares uavhengig av hvor de krenkes i verden. Vi må sørge for at vi leverer».

Ukrainasituasjonen har vært belærende

President Volodymyr Zelenskyy

Utviklingen i Ukraina har imidlertid lært disse lederne at land som ikke er tilknyttet noen plausibel allianse, eventuelt kan bli angrepet av den kinesiske dragen slik som Ukraina har blitt angrepet av den russiske bjørnen.

Japans statsminister Fumio Kishida oppfordret derfor Quads øvrige medlemmer til å passe nøye på regionale naboer, inkludert stillehavsøyene som nettopp hadde blitt Australias problem, det henvises til artikkelen «Solomon islands’ secret security pact with China» – link: https://www.em24.uk/solomon-islands-secret-security-pact-with-china/. Dette for å hjelpe regionale naboer med å løse de umiddelbare utfordringene disse måtte stå overfor.

SEATO

SEATO møte i Manila 1954

Southeast Asia Treaty Organization – SEATO, var en internasjonal organisasjon for kollektivt forsvar i Sørøst-Asia som ble undertegnet i september 1954 i Manila på Filippinene. Organisasjonen skulle virke som det Nato har gjort for USA, Canada og Vest-Europa, men for sørøst-asiatiske land med hensikt å gi disse et kollektivt forsvar mot spredningen av global kommunisme.

I 1973 forlot imidlertid Pakistan organisasjonen fordi denne selvfølgelig ikke ga landet bistand i den pågående konflikten med India. Ved Vietnamkrigens slutt i 1975, med amerikanerne på flukt, forsvant hensikten med SEATOs eksistens. I 1977 ble organisasjonen således formelt oppløst.

Japan ønsker Quad utvidet

Statsminister Fumio Kishida

Japan ønsker tydeligvis å utvide Quads virkeområde til å bli et slags Nato i Indo-Stillehavs-regionen. Statsminister Kishida sa, «Uten å gå sammen med land i regionen, kan ikke Quad være tjenlig». Kishida fortsatte, etter en kunstpause mens hans tilhørere fordøyde hans krav til framtidens Quad, «Ikke la det samme skje i Indo-Stillehavsregionen».

Kishida kunngjorde deretter også en plan for å investere milliarder av dollar i regional infrastrukturprosjekter. På et noe senere tidspunkt informerte den japanske statsministeren at Quad tilknyttet infrastruktursektoren i Indo-Stillehavsregionen, estimert må satse på å investere mer enn 50 milliarder dollar i løpet av de neste fem årene, for å hjelpe land i regionen vedrørende nødvendige prosjekter.

Dette er imidlertid nemlig metodikken kineserne har benyttet for å kunne dominere sårbare land over hele verden, men Kina har ikke gitt landene bistand, men derimot gitt disse kostbare lån som disse ikke rettidig har hatt evne til å innfri. Dette slik at følgebetingelser gjør at kineserne i ettertid kan kontrollere både landenes ressurser og disses totale forbruker- og næringsmarked, for kinesernes egen industri og politiske domene. Det vises til artikkelen – «Kina dominerer utviklingsland med hemmelige lån» – link: https://www.em24.uk/kina-dominerer-utviklingsland-med-hemmelige-lan/

Avhengighetsforhold til Russland

Statsminister Narendra Modi

India har historisk opptrådt nøytralt under den kalde krigen, ved å dyrke en viss forbindelse til Russland og har fortsatt et avhengighetsforhold til russerne. Dette ettersom Russland etter siste verdenskrig har vært en betydelig våpenleverandør til landet, hvilket denne for øvrig fortsatt er. Det vises til artikkelen «Putin besøker India» – link: https://www.em24.uk/putin-besoker-india/.

Det er nødvendig for India å holde Russland på sin side vedrørende eventuell væpnet konflikt med Kina. India har således avstått fra å stemme ved tre avstemninger i FNs generalforsamling relatert til Ukrainakrigen. Denne krigen foregår i Europa og ikke i Indias nærområde. Det vises til artikkelen «Russisk avhengighet hindrer indisk Ukraina-beslutning» – link: https://www.em24.uk/russisk-avhengighet-hindrer-indisk-ukraina-beslutning/.

Dette gjaldt to resolusjoner som holdt Russland hovedansvarlig for krigstilstanden, dessuten ett forslag om å suspendere russerne fra FNs Menneskerettighetsråd – UNHRC. Alle forslagene ble vedtatt, men India dyrker altså et relativt nært forhold til russerne grunnet sitt anstrengende forhold til kineserne.

Kina tvinger seg over fellesgrensene med India, samt for øvrig samarbeider med Indias muslimske erkefiende Pakistan, grunnet konflikten i Jammu og Kashmir. Det vises blant annet til artikkelen «Konflikt på grensen mellom India og Kina» – link: https://www.em24.uk/india-og-kina-i-grensekonflikt/, samt artikkelen «Konflikten i Jammu og Kashmir må løses internasjonalt» – link: https://www.em24.uk/konflikten-i-jammu-og-kashmir-ma-loses-internasjonalt/

Videre bearbeider kineserne Bangladesh og det militær-kuppede Myanmar, på den andre siden av India, dessuten har Kina en avgjørende finger med i spillet vedrørende Sri Lanka som mange fortsatt kjenner som Ceylon og hvor India for tiden holder befolkningen i live ved utvidede kreditter. Alle land som spiller helt eller delvis med på Kinas lag, har det felles at disse er i alvorlige økonomiske situasjoner som delvis er skapt av kineserne, som ovenfor beskrevet i gjeldsfeller.

India, som altså har bånd til Russland også forankret av den kalde krigens politikk, var følgelig det eneste Quad-medlemmet som taktisk avsto fra å stemme i FN for ikke å involvere seg i konflikten i Europa. En beslutning om å bryte med de vestlige alliertes standpunkt til Ukrainakrigen og den russiske invasjonen, har følgelig skapt frustrasjon for USA. Det antas at president Biden vil diskutere dette forholdet med statsminister Modi på tomannshold i bilaterale møter utenom Quad-møtet.

Aktør for første gang i internasjonal politikk

Statsminister Anthony Albanese

Australias nye statsminister Anthony Albanese får en heftig inntreden som første gangs aktør for sitt kontinent i internasjonal politikk. Det vises til artikkelen – «Albanese succeeds Morrison as Prime Minister of Australia» – link: https://www.em24.uk/albanese-succeeds-morrison-as-prime-minister-of-australia/

President Biden fikk således i dette Quad-møtet i dag anledning til å bli kjent med den stadig mer viktige partner i Stillehavs-forsvaret mot kineserne. Dette ettersom statsminister Albanese sammen med sin utenriksminister, fløy til Tokyo umiddelbart for å rekke Quad-møtet, etter at han i går først ble tatt i ed som Australias nye leder. Biden hadde imidlertid snakket med den nye statsministeren over telefon etter at valg-opptellingen viste at Labor hadde overtatt styringen av Australia, etter nær ett decennium med Morrisons konservative koalisjons-styre.

Kan eventuelt angrep på Taiwan utløse Quad-aksjon?

President Tsai Ing-wen

Taiwan forventes å bli et sentralt tema på møtet. Taiwan er imidlertid i samme stilling som Ukraina, uten allianse ut over lovnader fra USA og senere avtale med Japan.

I tillegg er øya Taiwan, eller Formosa som den het tidligere, av de fleste land betraktet som en kinesisk provins, dog unntatt Vatikanstaten hvilken har akseptert øya som et selvstendig, uavhengig land, samt for øvrig stort noen mindre nasjoner i Stillehavet, Karibien, Latin-Amerika og Sør-Afrika.

Taiwan er ikke et offisielt tema på Quad-agendaen, men president Biden sa på en pressekonferanse i Tokyo i dag at USA står ved sin One China-politikk som ser på Taiwan som en del av Kina, men Washington vil likevel gripe inn hvis kineserne angriper øya. Hverken Japan eller USA har ikke foretatt noen politisk endring i forholdet til Taiwan. India og Australia er imidlertid ikke forpliktet til å stille med bistand dersom Kina angriper Taiwan.

USA har imidlertid forpliktet seg til å delta i forsvaret av både Japan og Taiwan, dersom dette skulle bli nødvendig. USA har derfor en rekke baser i Japan, også på Okinawa hvor det befinner seg mer enn 50.000 mann. Okinawa ligger bare 100 kilometer fra Taiwan. Japan mener derfor at øya er meget strategisk og viktig for sitt land. Det vises til artikkelen – «Pågående tvist mellom Japan og Kina» – link: https://www.em24.uk/pagaende-tvist-mellom-japan-og-kina/, dessuten artikkelen – «Full diplomatisk forbindelse mellom USA og Taiwan» – link: https://www.em24.uk/full-diplomatisk-forbindelse-mellom-usa-og-taiwan/

Featured image: Australias statsminister Anthony Albanese, USAs president Joe Biden, Japans statsminister Fumio Kishida og Indias statsminister Narendra Modi poserer for bilde før QUAD-lederne møtes på statsministerens kontor i Tokyo 24. mai 2022.

24/05/2022