I går kveld holdt NRKs programleder Ole Torp ett aktuelt og dyptpløyende intervjuprogram. I stolen hadde han denne gang invitert den russiske ambassadøren i Norge, Teimuraz Otarovich Ramishvili.
Den alltid godt forberedte Torp presenterte en rekke plausible spørsmål for om mulig å få svar på russernes reelle hensikt tilknyttet sitt brev som ble omskrevet i www.em24.uk sin artikkel «Russland vil spise av Svalbardtraktaten» – lenke: https://www.em24.uk/russland-vil-spise-av-svalbardtraktaten/
Ambassadøren, som konsekvent benyttet betegnelsen Spitsbergen om øygruppa, unngikk Torps direkte og konkrete spørsmål, men påberopte til stadighet at Spitsbergen problematikken måtte diskuteres av spesialister, ettersom forholdet ikke var noe politisk saksforhold. Russland anerkjente den 100 år gamle traktaten og Norges styringsrett. Programleder Torp rettet skytset fra ulike hold og greide imidlertid etter hvert å lirke fram fra denne erfarne diplomaten, som sterkt presiserte at denne representerte sin regjering i Moskva og ikke kunne ha noen selvstendige meninger, at det var Norges overstyring av russernes helikoptertrafikk som var ett av kjernepunktene.
Norge har ignorert den tekniske utviklingen
Ambassadør Ramishvili presiserte de kjente fakta at det bare var Russland og Norge som hadde kontinuerlig drift på Spitsbergenarkipelet og at russerne var i flertall. Norge måtte ta hensyn til at infrastrukturen hadde endret seg de seneste hundre år. For hundre år siden fantes ikke helikoptre. Nå måtte det påregnes at turistindustrien ville ta over som viktigste næringsvei på Spitsbergen, ettersom kullindustrien ville komme til å fade ut. Det ville således bli større behov for helikopterdrift. Ville dette forholdet få noe å si mellom den ellers så gode kontakten mellom Norge og Russland? Det ble oppfattet av ambassadørens kroppsspråk og av dennes vage uttalelser, at det kunne få påvirkning.
Ambassadøren var ukjent med historiske fakta
Torp påpekte møtet mellom Norges utenriksminister Trygve Lie og den sovjetiske utenrikskommissæren Vjatsjeslav M. Molotov natten til den 12. november 1944. Dette etter at Lie og Norges Moskva-ambassadør Rolf Andvord hadde blitt kalt inn til et møte med Molotov, etter et besøk som hadde dreid seg om en rekke konkrete saker i forbindelse med det norsk-sovjetiske og allierte militære samarbeidet på nordkalotten. Molotov ønsket å snakke om Spitsbergen. Den sovjetiske regjeringen var lite tilfreds med Svalbard-avtalen av 1920. Den sovjetiske regjering foreslo at Spitsbergen, som inntil Svalbardkonvensjonen 1920 var ingenmannsland, etter at Sovjetunionens ønske hadde blitt annullert, kunne tilhøre begge stater som et kondominium eller en felles eiendom. Bjørnøya burde dog tilhøre Sovjetunionen, ettersom den lenge før 1920 i praksis var en russisk øy. Dersom Norge og den sovjetiske regjering fikk løst dette spørsmålet ville dette forordne begge lands sikkerhetsinteresser, herunder også tilfredsstille de to lands økonomiske interesser i nord. Dette ville også fjerne diskrimineringen av Sovjetunionen som den ulykksalige konvensjonen medførte. Det pågikk forhandlinger att og fram om forholdet, som ble spesielt viktig for Sovjetunionen etter at Danmark hadde tillatt USA å ha militærbaser på Grønland. Den 15. februar 1947 besluttet imidlertid Stortinget i lukket møte, å avvise videre forhandlinger med Sovjet om felles forsvar av Svalbard. Stortinget fastslo imidlertid at det ville være i strid med den norske regjeringens utenrikspolitiske linje som var blitt fulgt i forståelse med Stortinget, om forsvaret av et område under norsk suverenitet.
Ambassadør Ramishvili besvarte i diplomatiske vendinger Torps spørsmål tilknyttet utenriksminister Trygve Lies møte med utenrikskommissæren Molotov og all etterfølgende ståhei, med at dette kjente han intet til. Han hadde ikke lest noe om denne situasjonen som hadde oppstått under krigen og i tiden umiddelbart deretter.
Utenriksministermøte til sommeren
Den norske utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide er imidlertid invitert til å møte Russlands utenriksminister Sergej Lavrov til sommeren. Ambassadør Ramishvili kunne ikke avkrefte at spørsmålet vedrørende Spitsbergen ville bli tatt opp. Norge har imidlertid fortsatt ikke noen forhandlingsrett vedrørende Svalbard, som ikke gir alle land som har godkjent svalbardkonvensjonen samme rett.
12/03/2020