Russlands utenriksminister Sergej Viktorovitsj Lavrov sendte primo februar forespørsel til Norge om ønsket samtale vedrørende håndhevelsen av Svalbardtraktaten, som ble utferdiget i Paris for hundre år siden, den 9. februar 1920. Russiske medier hevder at Norge diskriminerer russiske interesser på Svalbard, hvilket tidligere ikke har vært offisielt forfektet. Det tyder følgelig på at det kan bli omkamp om den norske suvereniteten over øygruppen i henhold til traktaten, hvilken trådte i kraft den 14. august 1925.

 

Traktaten er blitt ratifisert av de nedenfor nevnte land. Ratifikasjonsdokumentene er deponert på angitte tidspunkter i to eksemplarer, henholdsvis hos den franske og den norske regjeringen.

 

Land som har ratifisert traktaten
Disse land er Nederlandene 3. september 1920, Storbritannia 29. desember 1923, Danmark 24. januar 1924, Amerikas Forente Stater 2. april 1924, Italia 6. august 1924, Frankrike 6. september 1924, Sverige 15. september 1924, Norge 8. oktober 1924, Japan 2. april 1925.

I Lovdata kan videre leses at traktaten samlet etter hvert skal være tiltrådt av Afghanistan, Albania, Argentina, Australia, Belgia, Bulgaria, Canada, Chile, Danmark, Den Dominikanske Republikk, Egypt, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, India, Island, Italia, Japan, Kina, Latvia, Litauen, Monaco, Nederland, New Zealand, Nord-Korea, Norge, Polen, Portugal, Romania, Russland, Saudi Arabia (Hedjaz), Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Afrika, Sør-Korea, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA, Venezuela og Østerrike.

 

Russlands misnøye

Barentsburg

Russerne er de eneste utenom Norge som kontinuerlig har hatt løpende konvensjonell virksomhet i form av kullgruvedrift, diverse jakt og fiske, med beboere året rundt på Svalbard. Nordmenn med samfunnet i Longyearbyen og russere i Barentsburg. Samfunnene har for tiden trivelig samkvem både kulturelt og idrettslig og er ikke preget av noe oppblomstring av en tilsynelatende «storpolitisk» tvist.

 

Utenriksministrene Lavrov og Eriksen

Brevet det norske utenriksdepartementet mottok vedrørende de russiske interesser på Svalbard, ble besvart av utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide på samme vis som tilsvarende jevnlige brev opp gjennom årene tidligere hadde blitt besvart. Denne gang synes det imidlertid som om russerne ikke umiddelbart har til hensikt å legge saken til side, men pålegge nordmennene et politisk press.

 

Maria Zakharova

Det russiske utenriksdepartementets talskvinne, Maria Zakharova, tilkjennegir at russerne vil intensivere anstrengelsene for om mulig å sikre seg mer omfattende rettigheter på Svalbard, som russerne ønsker omtalt som Spitsbergen. Jakt er selvfølgelig ubetydelig, kull er ikke lenger så viktig som det var for 100 år siden. Fisk i havområdet rundt øyriket for klodens økende befolkning, spiller derimot nå en langt mer viktig rolle, dessuten har havområdenes geologiske reserver, omfattet både mineraler og olje, blitt det framtidige største interessefelt. Med den 200 nautiske mils kystsonen, som ble opprettet i 1977, omfatter nemlig Svalbard et  stort areal av Nordkalotten. Mange land, ikke bare Russland, er imidlertid lite tilfreds med at denne sonen skal betraktes som et norsk område, men de fleste har vel hittil i alle fall sett det praktiske ved å ha en organisert overstyring av de sårbare arktiske områder for å kunne regulere fiskekvoter til å forbli under bestandens tålbarhetsgrense. Verre er det nok å akseptere eventuell oljeboring eksempelvis rundt Svalbard.

 

Ingen forhandlinger med Russland forventes

Russisk fiskebåt i Barentshavet

Norge ser selvfølgelig ingen rasjonell grunn til å innlate seg på noen tosidige forhandlinger med Russland og har dessuten heller ikke rett til dette i henhold til avtalens punkt 3. Russland er simpelthen bare en av de mange land som har ratifisert Svalbardtraktaten og har ingen fortrinn blant de øvrige land. Avtalen bestemmer «… ha like rett til adgang og opphold – uten hensyn til grunn eller formål; de skal der kunne drive uhindret allslags maritim-, industri-, bergverks- og handelsvirksomhet på fullstendig like fot, forutsatt at de retter sig efter de stedlige lover og forskrifter.» De stedlige lover og forskrifter er undergitt Norges suverenitet og bestemmes for alle av denne alene.

 

Russerne mener Norge bryter avtalen
Russerne mener blant annet at Norge bryter med avtalens artikkel 9 tilknyttet militær virksomhet. Denne artikkel lyder: «Med forbehold av de rettigheter og plikter for Norge som følger av dets tiltredelse av Folkenes Forbund forplikter Norge sig til ikke å oprette eller tillate oprettet nogen flåtebasis i de egner som er nevnt i artikkel 1 eller anlegge nogen befestning i de nevnte egner som aldri må nyttes i krigsøiemed.»

Orion overvåkningsfly

Norge har imidlertid alltid hatt en restriktiv holdning til militær virksomhet på Svalbard, ikke anløp av krigsskip eller landinger av militære fly. Sysselmannen er den norske regjeringens øverste representant i øyriket. Det er også denne som ivaretar naturen og eksempelvis bestemmer til russernes store irritasjon, at disses benyttelse av helikoptre må begrenses.

 

 

 

21/02/2020

Featured Image: Longyearbyen