Samfunnet strippes for gamle beærede rasister

I går ble den afroamerikanske 46 år gamle George Perry Floyd Jr., som ble politidrept i Minneapolis den 25. mai, gravlagt.

 

Ved George Floyds død ble gnisten tent til voldsomme demonstrasjoner mot politivold og rasehat over hele USA og internasjonalt. Hatet ble rettet mot alt og alle også historisk relasjon til rasistiske forhold. Dette slik at tidligere historisk framtredende personligheter som er belønnet med eksempelvis statuer, plaketter og andre æresbevisninger, slik som benyttelse av disses navn på gater, torg, militærbaser, o.l., nå betraktes som framtredende rasister, drapsmenn og tyranner. Det demonstreres derfor over hele verden for at disse individer skal få sine æresbevisninger fjernet. Det er et utall av slike tilfeller og det vil være en tilfeldighet om hvem av disse som vil få oppmerksomhet, hvilket demonstranter blant folket vil komme til å avgjøre.

 

Slaveholderen Robert Milligan

I London fjernet eksempelvis demonstrantene en statue utenfor Museum of London Docklands av den prominente skotske skipsrederen og slaveholderen Robert Milligan, født i 1746 og død i 1809, hvilken hadde 526 slaver på sin sukkerplantasje på Jamaica og var opphavsmannen til The West India Docks in London.

 

Slavehandleren Edward Colston

Antirasisme-demonstranter krever at alle Londons statuer og gatenavn eller annet med eventuelle koblinger til slaveri og rasisme, skal vurderes fjernet. Søndag ble det eksempelvis også i Bristol revet ned en statue av forretningsmannen og slavehandleren, toryen og parlamentsmedlemmet Edward Colston, født 1636 og død 1721, som var blitt beæret med statue grunnet veldedighet i hjembyen.

 

Arkitekten for apartheid-politikken

Studenter ved University of Cape Town greide tidligere i år å fjerne en statue av Cecil Rhodes, statsministeren i Cape Kolonien – Sør-Afrika fra 1890 til 1896, som betraktes som arkitekten for apartheid-politikken, dessuten er vel kjent for opprettelsen av Rhodesia hvilket senere er blitt omdøpt til Zimbabwe. Han stiftet videre diamantimperiet De Beers i Sør-Afrika.

Cecil Rhodes er blitt et slags monument over hensynsløse kolonialister. Minnesbautaer over Rhodes ved Oriel College ved Oxford University kan bli av de neste monumenter som kreves eliminert. Det har imidlertid reist seg protester mot denne eliminasjonen. Det kreves av tilhengerne for fortsatt opprettholdelse av monument over Rhodes, at fjerning eventuelt skjer først etter en diskusjon om hvorvidt Storbritannias koloniale fortid skal bedømmes etter moderne standard og kutyme. Noen britiske politikere har forsøkt å beskrive kampanjen mot Rhodesmonument som en demonstrasjon av politisk korrekthet, samt sletting og endring av historien. Britene kjemper fortsatt for å definere sin globale rolle og møter en rekke utfordringer i konfrontasjon med fortiden. Herunder bør vel nevnes eksempelvis senere krav fra karibiske land om at Storbritannia må betale erstatning for sin rolle i slaverivirksomheten.

 

Rhodos Trust-stipendier

Noen mener at Rhodes var en pedagogisk velgjører. Den tidligere australske statsministeren Tony Abbott, som i likhet med den tidligere amerikanske presidenten Bill Clinton, er blant de 8.000 heldige som, takket være fondet som ble opprettet ved Rhodes død i 1902, har kunnet studere ved Oxford. Statsminister Abbott mener at fjerning av statuen over Rhodes vil være en «handling av moralsk forfengelighet.» Oriel College aksepterer imidlertid innledningsvis å ta ned en plakett over Rhodos på en av dets eiendommer. Dessuten ønskes benyttet seks måneder på å vurdere framtiden til statuen.

 

Rhodes Sør-Afrikas Hitler

En doktorgradsstudent ved Oriel College, Brian Kwoba, la intet til side ved henvendelse til  pressen om at Rhodes var ansvarlig for «å stjele land, massakrere titusenvis av svarte afrikanere, innføre et regime med usigelig arbeidsutnyttelse i diamantminene og utforme politikk for apartheid.» Kwoba tilla «Cecil Rhodes var en Hitler i Sør-Afrika.» Han sluttet i sinne med spørsmålet «Ville noen se på en statue av Hitler?»

Ledere av Rhodes Must Fall-kampanjene har kommentert motstandere mot riving av statuer med at disse «legemliggjør forvrengningen av fortiden. Monument er ikke en objektiv bevaring av historien – det er en hvitkalket glorifisering, som sletter historien til millioner av svarte afrikanere som led under kolonialismen.»

 

Demonstrasjoner over hele USA

Den amerikanske sekretæren for Rhodes Trust-stipendier, Elliot Gerson, som administrerer stipendieprogrammet, sa at beslutningen om statuen ville være for Oriel College å ta. «Andre land, inkludert USA, har hatt lignende kontroverser over tilsvarende forhold tidligere». Sekretæren tilføyde ukorrekt i perfektum for det som faktisk er presens og daglig fyller amerikansk og verdens media, kanskje spesielt USAs for tiden inngjerdede president Donald Trumps hverdag og utsikt for mulige fall fra maktens tinder etter valget til høsten. Nettopp i USA har tilsvarende kontrovers nærmest eksplodert. Det er nå høy stemning for til og med å endre navn på militære fasiliteter som bærer navn på Sørstatenes høyere offiserer som kjempet mot oppheving av slaveriet under den amerikanske borgerkrigen. Ikke engang filmen «Tatt av Vinden» som herliggjør en sørstatsfamilies skjebne under borgerkrigen, har sluppet unna demonstrasjoner.

 

10 millioner afrikanere ble drept?

Den 7. juni protesterte 10.000 mennesker i gatene utenfor det kongelige palass i Brussels som en del av den omfangsrike bevegelsen Black Lives Matter i protest mot kong Leopold II som regjerte Belgia i perioden fra 1865 til sin død i 1909. Demonstrantene klatret opp på statuen av kongen, som påstås å ha vært ansvarlig for at 10 millioner afrikanere ble drept i hans regjeringsperiode i Belgisk Kongo, som kongen ironisk benevnte Congo Free State. Territoriet hadde blitt tildelt han personlig og var hele 76 ganger større enn det belgiske landarealet. Fra tidlig 1900-tallet hadde kongens drift av dennes personlige Kongo blitt sterkt kritisert i pressen. Den belgiske regjering fratok kongen dennes personlige eiendom i 1908, ett år før han døde. Territoriet ble deretter styrt som en koloni – Belgisk Kongo, fram til 1960. Hele 14 statuer av kong Leopold II skal ha eksistert rundt om i Belgia. Allerede i 2004 ble en hånd saget av en statue, andre har blitt farget røde. I Antwerpen ble hele statuen over kong Leopold II fjernet.

 

 

Featured image: Demonstrasjoner i Minneapolis

11/06/2020