ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
En rekke land hevder at Norge underminerer «The High Seas Treaty» når landet utlyser tegning av lisenser for gruvedrift på havbunnen før avtalen er ratifisert og gjeldende.
Dette selv om Norge signerte Høyhavsavtalen den 20. september 2023, hvilken altså ennå ikke er ratifisert. Når en part undertegner en internasjonal traktat, forplikter Wien-konvensjonen parten i henhold til artikkel 18, for å avstå fra eventuelle handlinger som vil berøre disse av traktatretten tiltenkte formål. Irriterende er det selvfølgelig at Norge for tiden leder Arktisk råd, hvor det skal sikres miljøforvaltning og geopolitisk avspenning.
Det vises til tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Commercial mining on the Seabed» – link: https://www.em24.uk/commercial-mining-on-the-seabed/, «Mining on the seabed» – link: https://www.em24.uk/mining-on-the-seabed/, «Sweden and India new on the lithium map» – link: https://www.em24.uk/sweden-and-india-new-on-the-lithium-map/, «Framtidig tilgang til kritiske råvarer for EU» – link: https://www.em24.uk/framtidig-tilgang-til-kritiske-ravarer-for-eu/ og «Norsk alternativ til oljeeksporten» – link: https://www.em24.uk/norsk-alternativ-til-oljeeksporten/
Avtalens intensjon brytes
Mulige funn på havbunnen
Ved disponering av utvinningsfelter på kontinentalsokkelens havbunn uten tilstrekkelig miljøvurdering, mener en rekke land at Norge bryter med avtalens faktiske intensjon, hvilket landet altså har undertegnet og med det således er forpliktet til å opprettholde.
Derfor er den norske jakten på entreprenører for dyphavsgruvedrift på dennes utlyste felt, allerede før traktaten er korrekt ratifisert og lovlig trer i kraft, muligens å oppfattes som problematisk for andre konkurrerende land.
Det kan være rimelig å tro at nordmennene ønsker å være tidlig ute for å skaffe seg solide partnere ut av et svært begrenset antall mulige kvalifiserte. Dette før andre land er i konkurranse med samme ærend i markedet om tilsvarende partnere.
Hensikten med denne avtalen tilknyttet gruvedrift på havbunnen er gjort for globalt ved aktpågivenhet å beskytte denne forut for naturinngrep, er pålagt av folkeretten. Det oppfattes som om nordmenn prioriterer sine egne kortsiktige, økonomiske interesser og tilsidesetter traktatens formål om å beskytte det biologisk mangfold utenfor nasjonal jurisdiksjon mot destruerende virksomhet.
Det norske Storting vedtok i januar 2024 forslag om åpning av felt for forskning på eventuelle mineraler som kunne være tilgjengelige for utvinning på havbunnen. Denne avgjørelsen er senere blitt sterkt kritisert på faglig hold, hvilket den norske regjering synes er besynderlig ettersom man ikke vet nok om forholdet før man har skaffet seg viten om det faktisk kan være mulig både teknisk og reelt økonomisk, å bedrive denne form for skraping av havbunnen, hvilket i prinsippet allerede pågår ved fiske omfattet bunntråling.
Et annet viktig forretningsmessig poeng er at nordmenn selvfølgelig ønsker at operatørene som partnere best kan bedømme lønnsomheten og dessuten gi faglig informasjon om prosjektet i det hele tatt er verdt det som eventuelt kan tapes ved å igangsette operasjon, hvilket ikke kan omgjøres mot havbunnen som er resul tatet av naturens utvikling gjennom hundre millioner års avsetninger.
Featured image: Havbunnsentreprenør
27/12/2024
