Norske forsikringsselskap, altså du som forsikringstager, har måttet dekke tilstedeværelsen av skjeggkre som invaderer bolig etter bolig. Et forsikringsselskap har avsatt 100 millioner kroner til erstatningsutbetaling tilknyttet invasjon av skjeggkre.

 

Et ektepar krevde 600.000 kroner i erstatning da de oppdaget at boligen var «besmittet» med en «finere» type skjeggkre; et sølvkre, men dommeren, som sikkert resonnerte med at en fellende dom ville kunne skape et hysteri av rettssaker, gikk over gjerdet der dette var lavest. Ekteparet hadde etter dommerens mening reklamert for sent og ble idømt mer enn 100.000 kroner i saksomkostninger.

Skjeggkre er ikke et vesentlig skadedyr, men i første rekke et krek der hvor denne måtte befinne seg, skaper utrivelighet og følelsen av at det er skittent i boligen. Dette også slik at ingen ønsker å kjøpe en bolig «besmittet» med skjeggkre, følgelig lavere markedspris ved salg av boligen. Det har i det hele tatt blitt vanskeligere å selge denne.

Fra tid til annen dukker det opp angivelige løsninger hvordan man skal bli kvitt det lille ubehagelige kreket uten at det er forelagt noen vidundermedisin derom som ikke samtidig vil gjøre boligen ubeboelig mens utrenskningen foregår. Dessuten er kreket et biologisk materiale, hvilket i store mengder vil bli liggende på skjulte plasser etter en eventuell kjemisk utryddelse fra kjeller til loft. Dette inntil en ny invasjon skjer og nytt giftangrep på fienden igjen må gjøres. I tidsskriftet Insekt-Nytt framkommer det imidlertid råd fra leser som prinsipielt ikke medfører noe nytt til bekjempelsen av skjeggkre.

Man må selvfølgelig finne ut hvor innsektene befinner seg, hvilket rimeligvis er i bad og andre våtrom, samt for øvrig i boligens fuktige rom som hovedsakelig finnes i kjelleretasjen i boliger hvor sådanne finnes. Skjeggkre må plukkes én for én mens man lister seg på sokkelesten. Man må kanskje innbille seg at man er en indianer på jakt. «Barn, nå må dere være stille, pappa er på jakt!» Indianerne benyttet imidlertid også diverse feller, fallfeller og mer. I skjeggkrejakten er indianerens feller byttet ut med limfeller eller annet som måtte komme på markedet. Et marked vil alltid utnyttes av kreative sjeler selv om ikke alt virker som reklamen sier, men det gir kanskje penger i kassa fra desperate skjeggkrefangeres stadig fornyede håp.

Man kan føre statistikk over dagens fangst og konkurrere med sine egne dagsresultater. Problemet vil være løst når alle tilsynelatende er fanget, i alle fall for en tid, inntil neste storangrep. Det er dog rimelig at skjeggkre har kommet for å bli en del av vårt mildere klima og disse kommer til å få følge av kakerlakker, som allerede skal være observert som nye inntrengere medbrakt i reiselystne nordmenns kofferter, importkasser og esker for øvrig. Dessuten også andre ubekvemme skapninger. Vil liker heller ikke husmusa som var husdyr hos mange i gamle dager, men ble holdt under kontroll. Det var også snakk om renslighet den gangen, slik som nå, og ikke legge forholdene til rette for inntrengerne. Det må bare huskes på at nordmenn i stadig større grad blir en del av det internasjonale storsamfunn og vi får alle sammen de samme mindre og større problemene – god jakt på skjeggkre, kakerlakker, husmus eller hva det måtte være.