Spain may have to call new elections

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Den spanske kongen Felipe VI kan bli nødt til å oppløse parlamentet og utlyse nyvalg 54 dager etter parlamentets avholdte valg på onsdag, dersom det ikke innen fristen foreligger et avgjørende resultat. Dersom ingen avtale om ny regjering blir inngått innen den 27. november, vil spanjolene måtte gå til valgurnene igjen, i desember eller kanskje mest sannsynlig primo 2024.

Mulige statsministerkandidater etter valget i juli var den sittende sosialistiske statsministeren Pedro Sánchez Pérez-Castejón, leder av Partido Socialista Obrero Español – PSOE, eller partileder i Partido Popular – PP, Alberto Núñez Feijóo, som ikke fikk nok stemmer til å danne en koalisjon.

Feijóo tapte valget i parlamentet

PP’s partileder Alberto Núñez Feijóo

Etter parlamentets valg onsdag, hvilket resulterte i 172 stemmer for Feijóo og 178 mot, altså ikke de nødvendige 176 stemmer av de totalt 350 mulige, begynte nedtelling i henhold til den spanske grunnlovens frist for nyvalg. Dette med mindre den avtroppende sosialistiske statsministeren Sánchez kan få tilstrekkelig støtte for å bli innsatt på nytt.

PPs Feijóo vant flest seter i parlamentet i juli 2023, men har ikke greid å danne noen koalisjon for en regjering ettersom partiet er imot å gi eventuelle innrømmelser til separatistpartier. Feijóo har støtte fra høyreekstreme Vox sine 33 representanter, samt to fra små konservative partier som representerer Navarra og Kanariøyene.

Eventuell allianse med Vox er problematisk ettersom dette partiet fornekter klimaendringer og protesterer mot feminisme. Vox ønsker imidlertid å opprettholde territoriell integritet og returnere makten, som tidligere var blitt delegert til regionale og lokale myndigheter, til en sentral myndighet. Dette for å kunne møte separatistbevegelser hardere.

Dersom ikke Feijóo klarer å vinne tilstrekkelig antall stemmer på fredag, vil fungerende statsminister Sánchez få sjansen til å bli sittende. For å gjøre det, ville han trenge støtte fra landets regionale politiske partier for å supplere disse til de 121 setene PSOE vant i sommerens valg. Den største av de regionale partiene er partiet som er ledet av den tidligere katalanske eksilpresidenten Carles Puigdemont, ettersom hans parti Junts eller Junts per Catalunya, besitter syv seter i parlamentet.

Puigdemont krever amnesti

EU-parlamentariker Carles Puigdemont

Carles Puigdemont, som imidlertid er etterlyst i Spania grunnet sin deltagelse i det katalanske forsøket på å splitte Spania i 2017, bor i Belgia i selvpålagt eksil og er medlem av EU-parlamentet. Puigdemont krever at rettslige skritt mot han og andre separatister skal henlegges, altså amnesti, hvilket er en avgjørende betingelse for Puigdemonts støtte.

Puigdemont mistet imidlertid i juni sin diplomatiske immunitet i en EU-domstol og er begjært utlevert fra Belgia til Spania. For å oppnå støtte fra Puigdemont må de katalanske separatistene altså få amnesti, hvilket hverken PP eller Vox kan tolerere. Sánchez skal derimot visstnok vurdere de katalanske separatistenes krav, som også er å forplikte seg å avholde en katalansk uavhengighetsavstemming.

Statsminister Sánchez har tidligere demonstrert evne til overlevelse politisk, og mener vel at han kommer til å beholde makten i landet med støtte fra ytre venstre, sammen med de baskiske og katalanske regionale partiene. Om Sánchez skal fortsette som statsminister avhenger således helt av Puigdemont.

Sánchez trofast mot normaliseringspolitikken

Statsminister Pedro Sánchez

Statsminister Sánchez sin regjering benådet i 2021 rundt et par titalls katalanske separatistledere som ble fengslet på grunn av Catalonias mislykkede løsrivelsesforsøk. Sánchez har imidlertid ennå ikke snakket offentlig om amnestispørsmålet. Han har derimot uttalt at han ville være «trofast mot normaliseringspolitikken i Catalonia», hvilket ikke er forent med Puigdemonts krav om å holde en avstemming om katalansk uavhengighet. Sosialistpartiet vil bare kunne forhandle innenfor marginene som er fastsatt i den spanske grunnloven. Dette slik at Puigdemonts krav er totalt uinteressant, men amnesti for deltagerne er kanskje et annet poeng.

Det går mot omvalg

Kong Felipe VI

Omvalg i Spania er blitt sannsynlig etter opptelling av de 233.688 utenlandske stemmesedlene som ble deponert av spanjoler bosatt i utlandet, hvilke telles fem dager etter at den personlige avstemmingen ble holdt – til omfordeling av setene i det spanske parlamentet.

Den sittende statsministeren mistet én av plassene i Madrid, som heretter vil gå til PP. Blokkene inneholder heretter et likt antall representanter. Skulle imidlertid den kanariske koalisjonen revidere sin uttalte posisjon, som er mot å støtte enhver regjering som inkluderer Vox, kan den konservative blokken legge til et nytt sete til sin opptelling. Dog uten at dette vil få noen konsekvens.

Dersom det neste valget i debate de investidura på fredag i parlamentet ender uavgjort mellom de to blokkene, kan det tillates at den konservative lederen Feijóo pålegger Spanias kong Felipe VI til å utnevne han som sin kandidat til å bli den neste statsministeren når parlamentet samles igjen i oktober. Debate de investidura er en parlamentarisk handling der kongressen velger regjeringens president.

Dersom derimot Sánchez kan overbeviste det katalanske separatistpartiet Junts om å avstå fra å stemme, i tillegg til at han greier å skaffe én eller helst to av separatistpartiets parlamentsmedlemmer til å stemme i hans favør, ville Sánchez kunne ha flere ja- enn nei-stemmer og bli i stand til å danne en ny regjering.

Det blir imidlertid mye «dersom, så fremt i fall», slik at det heller ser ut til at det går mot et nyvalg i Spania. Analytikere mener at nyvalg først og fremst vil komme til å skade separatistpartiene, med unntak av den baskiske gruppen EH Bildu.

Featured image: Fra Congreso de los Diputados

29/09/2023