Den sterkt eskalerende militariserte striden mellom de to nabolandene Hellas og Tyrkia om energiressurser i det østlige Middelhavet, kan føre til en væpnet konflikt mellom de to NATO-allierte. Disse har nærmest kontinuerlig fektet siden Tyrkia i sin tid ble etablert etter første verdenskrig.
Seismisk forskning i omstridt farvann
Forskningsskipet Oruç Reis
Det tyrkiske forskningsskipet Oruç Reis har de siste ukene utført seismisk forskning på jakt etter gass og olje i det omstridte farvannet mellom Kreta og Kypros, eskortert av krigsskip og jagerfly. Athen sier at fartøyet ligger over den greske kontinentalsokkelen, der Hellas har eksklusive rettigheter til potensielle undersjøiske gass- og oljeavsetninger, og har følgelig sendt sine krigsskip for å skygge den tyrkiske inntrengende flotiljen over de greske maritime grensene for borerettigheter.
President Recep Tayyip Erdoğan
Den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdoğan, som til og med ønsker å bli EU-medlem, bedriver intern tilsidesettelse av menneskerettigheter og har fylt tyrkiske fengsler med motstandere og bedriver nærmest en terrorpolitikk i regionen.
Det vises til tidligere artikler i www.em24.uk «Tyrkia ønsker atomvåpen» – https://www.em24.uk/tyrkia-onsker-atomvapen/ og «Tyrkia truer europeerne med syrisk exodus» – https://www.em24.uk/tyrkia-truer-europeerne-med-syrisk-exodus/ Videre vises til artikkelen «Et evig pågående folkemord» – https://www.em24.uk/et-evig-pagaende-folkemord/
Utenriksminister Heiko Maas
Tysklands utenriksminister Heiko Maas har besøkt begge land og oppfordret mot ytterligere militær opptrapping. Denne uttalte at «enhver liten gnist kan føre til katastrofe».
Libya ga Tyrkia rettigheter i gresk farvann
Frankrike, Hellas, Kypros og Italia sier at deres militære øvelser utenfor kysten av Kypros hadde som intensjon å virke dempende og avskrekkende på Tyrkias utilbørligheter. Sent i fjor nådde Ankara en avtale med den internasjonalt anerkjente Government of National Accord (GNA) i Libya, som sier at Tyrkia gis borerettigheter over en korridor i det østlige Middelhavet som motytelse for at Tyrkia har avgitt tropper til Libyas regjering. Stor del av dette havområdet er innenfor den maritime jurisdiksjonen til hvilket også Hellas hevder å ha rett.
Frankrike, Hellas og Kypros vil ha en hard linje overfor Tyrkia som også er NATO-medlem, mens derimot Tyskland, Spania og Italia går inn for en mer moderat, forsonende tilnærming. Den urovekkende situasjonen skal imidlertid diskuteres når EUs forsvars- og utenriksministre skal avholde krisemøte i Berlin. Flertallet har allerede tatt avstand fra Tyrkias handlinger. Dette også inkludert Tyrkias påberopte avtale med Libya, som Hellas, Kypros og andre regionale aktører har fordømt som “ulovlig”, hvilket Tyrkia med Erdoğan i spissen selvfølgelig benekter. Denne vil forhandle. Ved forhandlinger må man gjerne gi for å få et forlik. Det er nok Erdoğans målsetning. Tyrkia med overveldende militær styrke sammenlignet med lille Hellas, vil derfor komme til å spise av grekernes kontinentale rettigheter.
28/08/2020
