ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

Palestinere har siden april daglig demonstrert mot den planlagte bortvisningen fra disses hjem i Jerusalem, samt over restriksjoner omfattet tilgang til Gamlebyens sentrum.

 

Bakgrunnen for bråket er at 70 palestinske familier risikerer å bli kastet ut av sine hjem i Jerusalem. Israelsk Høyesterett skulle i går avgjøre saken om av utkastelsene.

 

Strid om eiendomsrett før Israels opprettelse

Øst-Jerusalem

Eiendommene kreves overtatt av israelske bosettere, som hevder at deres familier eide disse før opprettelsen av Israel i 1948. Ifølge israelsk lov kan jøder som kan bevise eierskap til boliger før 1948, få disse tilbake. Palestinerne på sin side hevder at de kjøpte eiendommene av Jordan, hvilken styrte Øst-Jerusalem fra 1948 til Israel okkuperte byen i 1967.

Palestinernes eventuelle transaksjoner med Jordan er ikke godkjent av Israel. FN mener imidlertid at okkupanter ikke kan beslaglegge privat eiendom. Den israelske regjering hevder det motsatte for disse angjeldende tilfeller, på samme vis som de avviser kritikk mot voldsbruk for å opprettholde sivil orden.

Søndag utsatte imidlertid den israelske Høyesteretten avgjørelsen om bortvisning av seks palestinske familier fra sine hjem i Øst-Jerusalem. Avgjørelse skulle planlagt være tatt mandag. Utsettelsen ble gjort for å fjerne saken som et betent element i øyeblikket.

 

Jerusalem-dagen

Jerusalem-dag marsjen

Høyreekstreme israelitter hadde planlagt jubileums-marsj gjennom det muslimske kvarteret i Gamlebyen på mandag. Marsjen er en årlig begivenhet for å markere erobringen av Øst-Jerusalem under den arabisk-israelske krigen i 1967. Dagen er kjent i Israel som Jerusalem-dagen. Israel hadde etter krigen annektert byen, hvilket imidlertid aldri er blitt internasjonalt anerkjent. Palestinerne ønsker at Jerusalem skal bli hovedstad i disses framtidige stat og betrakter følelig marsjen som en ren provokasjon. Det vises ellers blant annet til artikkel i www.em24.uk – «USA aksepterer Israels bosetninger på Vestbredden» – link: https://www.em24.uk/usa-aksepterer-israels-bosetninger-pa-vestbredden/

 

Palestinske opptøyer

Palestineske opptøyer

Forut, på søndag, hadde den israelske regjeringen gjort lite for å unngå palestinernes oppstand som var forventet i forbindelse med høyreekstremistenes marsj. På mandag hadde politiet imidlertid noen få minutter før marsjen skulle starte, begrenset ruten til én som rimeligvis ville være mindre omstridt, ettersom det var forventet konfrontasjon.

Det israelske politiet forsøkte også mandag å hindre jøder fra å komme inn på sin helligdom Tempelhøyden, som muslimer også har som helligdom, men av disse benevnt Haram al-Sharif eller Noble Sanctuary eller også Aqsa-forbindelsen hvor den viktigste moskeen i Jerusalem, Al Aqsa, beror. Muslimene oppfattet politiets tilstedeværelse, for å roe ned forholdene og holde jødene vekk denne dagen under Ramadan, som et israelsk angrep på Aqsa-moskeen. Fastemåneden Ramadan, den niende måneden i muslimenes kalender, hadde vart siden den 13. april og vil avsluttes med Eid al-Fit-festivalen som avslutter fasten den 12. mai.

 

Rakettangrep fra Gaza

Palestinske missiles

Den islamske militante gruppen Hamas hadde gitt israelittene et ultimatum om å trekke sine sikkerhetsstyrker fra Aqsa-moskeforbindelsen og et annet område i Øst-Jerusalem, samt å løslate alle palestinere som er arrestert under forstyrrelsene. Da fristen utløp begynte noen titalls missiler å komme fra Gaza etter at det først hadde blitt sendt noen opptenningsballonger inn på israelsk jordbruksland. Rakettene hadde imidlertid bare rammet åpne områder og ingen skal ha blitt alvorlig skadet. Israel returnerte med noen skudd etter å ha mottatt ballongene, dessuten utestengte fiskere fra Gaza adgangen til havet. Videre ble en overgang mellom Gaza og Israel stengt.

 

Israelske motangrep

Israelsk motangrep

Det israelske forsvaret besvarte som vanlig umiddelbart Hamas’ rakettangrep med et motangrep mot utskytningsstedene. Palestinske helsemyndigheter i Gaza sa at ni innbyggere i Beit Hanoun i Nord-Gaza, inkludert tre barn, ble drept i det israelske motangrepet. Israelittene hevder at dette var forårsaket av palestinernes egen mislykkede utskyting av raketter, men den israelske hæren sa i en uttalelse at et israelsk luftangrep hadde drept flere Hamas-operatører.

Opptøyene fortsatte i Jerusalem, politiet skjøt med gummikuler og benyttet sjokkgranater mot steinkastende palestinere. En rekke palestinere har blitt skadet og noen innlagt på sykehus, ifølge en representant for den palestinske Røde halvmåne. Minst fire er alvorlig skadet og er i kritisk tilstand, opplyste av en annen legegruppe. Minst 21 israelske politibetjenter skal ha blitt skadet, ifølge politiet. Det bør anmerkes at tilbakemeldinger fra Jerusalem har vært svært divergerende.

 

Nye angrep

Statsminister Netanyahu og forsvarsminister Gantz

Hamas har imidlertid i dag gjenopptatt omfattende rakettangrep mot Israel. Ifølge en israelsk avis skal Hamas ha uttalt at Israel tror at landet kan avslutte konflikten raskt, det er imidlertid feil. Statsminister Netanyahu lover derfor å intensivere Gaza-angrepene, når Hamas fortsetter å skyte mot israelske byer. To israelske kvinner, den ene i begynnelsen av 40-årene og den andre midt i 60-årene, har i dag blitt drept i byen Ashkelon. Israels forsvarsminister Gantz bedyrer å ta terrorgruppen «år tilbake» og har drept 3 Hamas-kommandanter, hvorav en missil-kommandant.

 

Israel fordømt av den muslimske verden

Organisasjonen for islamsk samarbeid

For noen minutter siden har representanter fra organisasjonen for islamsk samarbeid samlet seg til et nødmøte, som har fordømt Israel for voldsutbruddet i Jerusalem. Møtet omfattet 57 muslimske nasjoner for å presentere en enhetlig respons fra den muslimske verden, på den skyhøye spenningen mellom Israel og palestinerne, samt de siste voldelige konfrontasjonene i Jerusalem. Hamas har imidlertid nå likevel søkt våpenhvile. Israel har dog avvist dette. Det er derfor uvisst hva som skjer i fortsettelsen.

Eksperter mener at volden nå kommer som følge av politisk ustabilitet i både Israel og blant palestinerne, både på de okkuperte områdene, samt for øvrig på Gaza-stripen. Den palestinske myndigheten avlyste nylig blant annet et eget valg som ville ha vært det første palestinske valget på 15 år. Dessuten, etter det fjerde israelske valget på bare to år, er israelske opposisjonspartier låst i forhandlinger om å danne en koalisjonsregjering for om mulig erstatte statsminister Benjamin Netanyahu. En seniorrådgiver til Netanyahu, som fortsatt fungerer som statsminister inntil Knesset har behandlet lovens oppdrag om å prøve å få dannet en koalisjonsregjering innen en viss periode, uttalte, «Vi ønsket i dag å gå så stille som mulig». Det vises ellers blant annet til artikkel i www.em24.uk – «Statsminister Netanyahu klarer ikke å danne regjering» – link: https://www.em24.uk/statsminister-netanyahu-klarer-ikke-a-danne-regjering/

 

FNs sikkerhetsråd har behandlet stridighetene

FraFNs sikkerhetsråd i går

I går holdt FNs sikkerhetsråd et lukket hastemøte tilknyttet uroen i Jerusalem. Norge som nå er medlem av Sikkerhetsrådet, framsatte et forslag til felles uttalelse som ble avvist av det faste medlemmet USA med vetorett. Det må i tilfelle forhandles fram et mer moderert alternativ enn det norske. Kontoret til FNs høykommissær for menneskerettigheter har imidlertid oppfordret om ro etter flere dagers vold.

 

 

 

Featured image: Voldshandlinger i Jerusalem

11/05/2021