ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Sveriges regjering har i dag formelt kunngjort at denne søker om NATO-medlemskap, etter å ha holdt seg nøytrale siden Napoleons-krigene. Dette som en reaksjon på Russlands invasjon av Ukraina.

 

Statsminister Magdalena Andersson meddelte at Sveriges Nato-ambassadør ville informere Nato-alliansen. «Vi forlater en epoke og begynner en annen», sa statsministeren etter en debatt blant Riksdagens 349 medlemmer, som ga overbevisende støtte til avgjørelsen om å bli med i alliansen, som etterfulgte søndagens sosialdemokraters partibeslutning. Det var kun to mindre, venstreorienterte partier, av de åtte partier som er representert i riksdagen, som motsatte seg beslutningen om tilslutning.

 

Bistand til kurderne problemet

President Recep Tayyip Erdoğan

Alle Natos medlemmer må ratifisere Sveriges tiltredelse før dette kan skje. Den eneste som har fremmet eventuelle innsigelser er Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan. Denne har påberopt forbehold mot at både Sverige og Finland tiltrer alliansen, begrunnet bekymring om beskyttelse av «terrorisme» – hvilket indikerer mottak og beskyttelse av kurdere i disse to landene.

Ettersom svenskene registrerer kurdiske immigranter og flyktninger enten som iranske, irakiske, tyrkiske eller syriske statsborgere, er det umulig å anslå det korrekte antallet kurdere i Sverige. Ifølge enkelte estimater kan antallet kurdere være opptil 100.000.

Det er imidlertid medlemmer av det kurdiske arbeiderparti – PKK, som først og fremst påberopes som Erdoğans verketann. PKK er en kurdisk, militant, politisk organisasjon og væpnet geriljabevegelse, som historisk har operert i hele det grenseløse «Kurdistan», først og fremst i de fjellrike kurdiske majoritetsregionene i det sørøstlige Tyrkia og Nord-Irak.

 

Kollaboratørs handling?

Turkish Presidency of Defense Industries – SSB

Det spiller videre selvfølgelig også inn Erdoğans etter hvert tilsynelatende nære forbindelse til president Putin og at Russland må regnes som monopolleverandør av Tyrkias naturgass. Herunder også at Turkish Presidency of Defense Industries – SSB, en sivil institusjon opprettet for å administrere forsyning av militært utstyr, har kjøpt fra Rosoboronexport, en russisk statseid våpeneksportør, missilforsvaret S-400 – et overflate-til-luft missilsystem.

Det er nok mange som spør om hvorfor Erdoğan nettopp kjøpte fiendens luftvernsystem, hvilket rimeligvis medførte at USA besluttet å innføre sanksjoner mot Tyrkia i desember 2020 og stanset levering av Tyrkias bestilling av Natos nye Lockheed Martin F35 jagere. Dette også hensyntatt at Tyrkia og Russland forut hadde kjempet på hver sin samme i krigen i Syria. Det vises til tidligere artikkel i www.em24.uk – «Våpenhvile i Syria mellom Russland og Tyrkia» – link: https://www.em24.uk/vapenhvile-i-syria-mellom-russland-og-tyrkia/, samt til avsnittet «Utenrikspolitikk» i nedenfor nevnte artikkel «Tyrkias president Erdoğan påstås å ha helseproblem».

 

Sanksjonert
Videre har både USA, Storbritannia og EU sanksjonert Tyrkia som represalie mot landets brudd på menneskerettigheter, samt brudd på internasjonale suverenitetslover, inkludert ulovlig våpensalg. Disse forhold har samlet forårsaket at Tyrkias, i utgangspunktet relativt lovende forsøk på å bli medlem av EU, har blitt tilsidesatt til det ubestemte.

Tyrkias våpentransaksjon med Russland brøt med sekundære sanksjoner som forbyr handel med tredjeland. Herunder inkludert både Sverige, som er en vesentlig våpenprodusent, samt Finland, som må forholde seg restriktive til land som er direkte sanksjonert av den amerikanske regjeringen.

Samlet inkluder sanksjonene mot Tyrkia både handels- og forretningsforbud, frysing av eiendeler og reiseforbud. For å overholde de relevante sanksjonsreglene og -forskriftene, bør firma som driver virksomhet i Tyrkia, eller med tyrkiske kunder, strengt overholde sine screeningforpliktelser.

Erdoğans kjøp av luftvernraketter i Moskva var etter manges mening en kollaboratørs opptreden. Spørsmålet kan også komme opp om Erdoğan faktisk opptrer som Putins kollaboratør tilknyttet hindring av Finlands og Sveriges inntreden i Nato-alliansen. At det er derfor Putin har benyttet en moderat tone tilknyttet disse landenes søknad om tilslutning til Nato-alliansen.

 

Forsvinner Erdoğans innflytelse?

Demonstrasjon mot president Erdoğan

De som har fulgt Erdoğans politikk over de årene denne autoritært har regjert i Tyrkia, hadde nok ventet at denne uansett ville gjøre innsigelser for å oppnå «noe» gjennom forhandlinger.

Journalister og politiske analytikere levner imidlertid ikke tvil om Erdoğans stilling i det kommende parlamentsvalget i 2023 som meget negativ. Dessuten er landet for tiden i en nærmest umulig økonomisk stilling undergitt inflasjon, prisstigning, dessuten har landet enorm utenlandsgjeld som vanskelig kan betjenes. Dette kan således etter en viss tid, endre Tyrkias holdning til godkjennelse av de nordiske landenes inntreden i Nato. Det vises igjen til tidligere nevnte artikkel – «Tyrkias president Erdoğan påstås å ha helseproblem» – link: https://www.em24.uk/tyrkias-president-erdogan-pastas-a-ha-helseproblem/.

 

Sverige har ikke bråhast

Statsminister Magdalena Andersson

Statsminister Andersson har uttrykt at Sverige ikke har noe brå hast. Hun håper at tilslutningen til alliansen skjer innen to år. Britene som er en betydelig atommakt har nettopp inngått sikkerhetsavtale med både Sverige og Finland, dessuten har krigen i Ukraina vist at russernes evner og ressurser i konvensjonell krigføring synes lite imponerende.

Innen den tid som statsminister Andersson har angitt, kan problemet med president Erdoğan som Tyrkias leder kunne være borte. Generelt med hensyn til dette «problemet Erdoğan», vises ellers eksempelvis til artiklene – «Tyrkia ønsker atomvåpen» – link: https://www.em24.uk/tyrkia-onsker-atomvapen/, «Tyrkia truer europeerne med syrisk exodus» – link: https://www.em24.uk/tyrkia-truer-europeerne-med-syrisk-exodus/ og «Erdoğan med «tit-for-tat»-angrep på USA» – link: https://www.em24.uk/erdogan-med-tit-for-tat-angrep-pa-usa/.

 

Tyrkias evige kamp mot kurderne

Kurdere demonstrerer mot tyrkere

Tyrkias president er altså særlig opptatt av kurderne og hevder at svensker og finner bistår denne folkegruppens evige kamp mot tyrkerne. Det vises til artikkelen «Et evig pågående folkemord» – link: https://www.em24.uk/et-evig-pagaende-folkemord/.

Erdoğan mener ellers at det også ble gjort en feil ved at Hellas ble sluppet inn i Nato 1952. Det henvises til artikkelen «Spenning mellom Hellas og Tyrkia splitter EU» – link: https://www.em24.uk/spenning-mellom-hellas-og-tyrkia-splitter-eu/.

 

Kurdisk region

Diplomater uttrykte imidlertid i går, at Tyrkias standpunkt i henhold til president Erdoğans uttalelser, ikke var å anse som landets endelig beslutning, men heller en indikasjon på at presidenten ønsker å utnytte sitt beroende medlemskap i alliansen for metodisk å kunne tiltvinge seg ytterligere muligheter for Tyrkias bedrøvelige håndtering av kurderne. Erdoğan presiserte imidlertid i dag sitt tidligere standpunkt på nytt.

 

Ikke velkommen i EU

EU-president Ursula von der Leyen

Tyrkias umenneskelige håndtering av denne store, men i mindretall i land de bebor, kurdiske menneskegruppen vil nok, om ikke annet, ytterligere kunne forsinke Tyrkias eventuelle medlemskap i EU, hvor for øvrig både Sverige og Finland begge er medlemmer med ratifikasjonsrett.

EU-kommisjonen har ellers klaget på president Erdoğan tilknyttet dennes tilsynelatende kvinnefiendtlighet. Dette etter at EU-sjefen Ursula von der Leyen, sammen med presidenten for Det europeiske råd Charles Michel, hadde reist til Ankara for å holde samtaler med den tyrkiske, muslimske presidenten, der von der Leyen, tydeligvis forsettlig, direkte uhøflig og udiplomatisk, ble ignorert av Erdoğan på grunn at hun var kvinne. Det vises til artikkel – «Tyrkias president fornærmet EU-president von der Leyen» – link: https://www.em24.uk/tyrkias-president-erdogan-fornaermet-eu-president-von-der-leyen/.

EU trenger imidlertid ikke Tyrkia som denne trenger EU, men Nato derimot trenger Tyrkia på grunn av landets strategiske beliggenhet, både med hensyn til Russland og dessuten Midtøsten, herunder spesielt Iran.

 

Eneste trussel mot europeisk sikkerhet

Russiske stridsvogner

Finland er også meldt i rute med dennes Nato-søknad. Landets president Sauli Niinisto og statsminister Sanna Marin, kunngjorde på søndag at søknad om medlemskap i Nato også her forventes umiddelbart straks å bli formelt besluttet i finnenes riksdag – Eduskunta.

«Vårt sikkerhetsmiljø har endret seg fundamentalt», sa statsminister Marin til forsamlingen i Eduskunta, hvoretter hun tilføyde, «Det eneste landet som truer europeisk sikkerhet og åpent fører en angrepskrig, er Russland».

Russerne har, tilknyttet Finlands og Sveriges Nato-søknader, innledningsvis reagert med å stanse strømtilførselen til Finland, hvilket ignoreres av finnene. Det går mot sommer og svenskene ellers forsyner finnene med elektrisiteten som presidenten Putin tilbakeholder. Den russiske presidenten skal i dag ha uttalt at de nye lands inntreden i Nato «er ingen direkte trussel mot Russland, men utvidelsen av militær infrastruktur i tilknyttede territorier vil helt sikkert provosere vår reaksjon».

 

Helvete på jorden

Presidentene Erdoğan og Putin

Spørsmålet som altså er reist ovenfor, er om Putins relativt moderate uttalelse skyldes Tyrkias president Erdoğans, som en mulig alliert kollaboratør med Putin, nektelse av å ratifisere Sverges og Finlands inntreden i alliansen? Hvilket helvete på jorden kan disse to, som tilsynelatende begge står på dørterskelen til dødsriket, sette i gang på jorda før døra endelig smeller igjen bak disse? Det vises til tidlige artikkel – «Er Russlands president Putin kreftsyk?» – link: https://www.em24.uk/er-russlands-president-vladimir-putin-kreftsyk/, samt ovennevnte artikkel vedrørende Erdoğans helse.

 

Nato-land ønsker Finland og Sverige velkommen

Natos visegeneralsekretær Mircea Geoană og utenriksministrene Linde og Haavisto

De øvrige landene rundt Østersjøen, nordmenn, franskmenn og andre, har meldt seg på laget som ønsker finner og svensker velkomne i Nato. Ved disses inntredelse vil Østersjøen nærmest bli et innenlandsk hav i Nato, slik dette havet var for Sverige i svenskenes storhetstid på 1700-tallet.

Amerikanerne har bebudet å godkjenne i Kongressen i løpet av sommeren, de nordiske landenes søknader på raskere måte enn tidligere Nato-søknader fra noe annet land.

 

 

Featured image:
Finlands utenriksminiser Pekka Haavisto, Natos generalsekretær Jens Stoltenberg og Sveriges utenriksminister Ann Linde

16/05/2022

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!