ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Dom fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er ikke juridisk bindende for alle 46 av Det europeiske råds medlemsland, men dommen setter en viktig juridisk presedens for eventuelle framtidige tilsvarende søksmål.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolens 17 dommere i Strasbourg dømte tirsdag staten Sveits, etter et saksanlegg fremmet av en organisasjon av eldre sveitsiske kvinner benevnt Senior Women for Climate Protection, for gjennom sin passivitet å forårsake brudd på Lov om den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon ved å neglisjere tiltak mot klimaendringene. Kvinnene kunne jo dø grunnet varmeøkningen, hvilket gjorde bestemmelser i loven anvendelig.
Lignende stevninger avvist
Fra domstolen
Denne retten har imidlertid tidligere avvist behandlingen av lignende krav mot andre stater, for ikke å oppfylle sine internasjonale erkjente forpliktelser for å redusere klimagassutslippene. Det legges til grunn at disse stevningene hadde likhetstrekk med saksanlegget fra de mer enn 2.000 medlemmene av Senior Women for Climate Protection. Dette slik at behandling av for tiden andre beroende ubehandlede saker for denne retten, kunne avvente slutningen i disse kvinnenes saksanlegg.
Klimaaktivister har imidlertid forut fått medhold i søksmål for nasjonale rettsinstanser tilknyttet lignende søksmål. Det er likevel første gang en internasjonal domstol har avsagt en dom tilknyttet klimaendringene og at nasjonale myndigheter har fått en juridisk plikt til å etterkomme sine avtalte klimamål.
Flom av erstatningssøksmål?
Tørke på åkerland i Afrika
Denne beslutning vil tilsynelatende komme til å reise en flom av erstatningssøksmål mot de forurensende industrielle nasjoner fra de skadelidende. Her vil imidlertid tidsperspektivene bli et viktig spørsmål avmålt sammen med eventuelle naturlige periodevise endringer, til det klima som framstår i dag.
Man behøver ikke gå lenger tilbake i tid i jordens totale utvikling, enn til den gang nordkalotten var islagt under tiden som benevnes «Istiden». Det har avgjort ikke vært menneskelige påvirkning som forårsaket at isen trakk seg tilbake og gjordet landet under kilometer dype islag, til herlige leveområder for planter og dyr. Sahara i Nord-Afrika var for bare fem-seks tusen år siden et attraktivt grønt steppeland med store innsjøer, et rikt dyre- og planterike, med et begrenset innslag av homo sapiens. I dag er området ubeboelig.
Mannsalderen for kort til å merke endringer
Fra afrikansk landsby
Verden endrer seg hele tiden, men menneskene lever enkeltvis i så kort tid at endringene ikke merkes vesentlig. Under middelalderen var kloden eksempelvis kaldere enn den hadde vært i perioder forut, men ble varmere igjen på slutten av middelalderen. Dette skjedde faktisk uten noen menneskelig påvirkning. Den industrielle revolusjonen kom først langt ut på 1800-tallet.
Så kommer det store spørsmålet. Når den industrielle revolusjonen grep om seg, satte tenkende mennesker i gang bruk av fossilt brennstoff og slapp ut i atmosfæren lagret karbondioksid, produsert og lagret fra tidligere avdødt dyre- og planteliv på jorden, til egen oppvarming og annet energiforbruk, og dette i så stor skala at det endret atmosfærens sammensetning, hvilket også for så vidt har pågått under hele jordens forløp.
Utvikling
Dinosaurer
For noen hundre millioner år siden besto jordens atmosfære av 38 prosent oksygen mot 18 prosent i dag. Det utviklet seg i denne oksygenrike perioden enormt store dyrearter inntil atmosfæren og livsbetingelsene ble rammet av total endring og de største dyrene døde ut. Man har ikke kunnet finne noe svar på denne plutselige endringen, men igjen millioner av år deretter oppsto på nytt gunstige klimaendringer og atmosfæriske endringer, som gjorde levevilkårene igjen mulig for utvikling av de store dinosaurene, som på nytt ble borte ved et angivelig nedslag av et stort himmellegeme.
Betingelsene endret seg igjen gunstig for nye millioner av år framover. Evolusjonen frambrakte de mindre artene, som hadde overlevd gjennom de ulike perioder. Til slutt utviklet det tenkende mennesket seg, hvilke ikke har regjert jorden så svært lenge, men som har vist seg etter hvert, totalt å kunne påvirke jordens utvikling gjennom sin tilstedeværelse.
Geologiske endringer
Aktiv vulkan
En dommer må vurdere de faktiske plausible bevis. Det tenkende mennesket har nå i en viss grad skaffet seg målbare muligheter som viser at atmosfærens sammensetning endres av stadig større tilførsel av klimagasser, samtidig som det er vitenskapelig bevist at større mengder klimagasser i atmosfæren har oppvarmende evne ved at disse låser varmen. Det er imidlertid spørsmål om dette alene er det eneste klimapåvirkende. Dette spørsmålet kan bare svares med et bestemt «nei».
Jorden er nemlig under stadige, geologiske endringer med konstante kontinentale forskyvninger som medfører endring av vær og vind. Det utløses store atmosfæriske forstyrrelser over tid ved jevnlige vulkanutbrudd. Dette skjer imidlertid ikke hurtig og det kan ikke endres ved menneskelige beslutninger.
Jordas framtid
New York under vann
Utslippet fra menneskelig aktivitet skjer ved frigjøring av lagret karbondioksid – CO₂, fra jordens nære overflate, bundet i kull, olje og gass, trær og planter, jordsmonn, myr og torv. Mye av dette kan reguleres ved menneskelig besluttsomhet og handlinger. Unntatt hensyntatt eksempelvis de enorme mengder klimagasser som er bundet i jordens store vidder med tundra.
Ved opptining at permafrosten vil mikrober og sopp fordøye planter som døde for millioner av år siden, samt annet organisk materiale i tundraen. Dette vil komme til å produsere voldsomme mengder klimagasser bestående av karbondioksid, metangass – CH₄, lystgass-N₂O og andre gasser.
Den generelle oppvarming av hele kloden vil også føre til at havene stiger i takt med tining av jordens vann, som er bundet i is ved jordens poler og i fjell. Havet vil stige og sluke lavtliggende bebyggelse, ja hele nasjoner og store byer vil simpelt hen forsvinne. Store deler av klodens dyrkbare matjord vil også bli tatt av havet, med det resultat at globen ikke kan brødfø samme befolkningsmengde, man må i tilfelle leve mer av det havet kan gi av næring. Sveits er imidlertid høytliggende og vil overleve vannet at havet stiger.
Featured image: Senior Women for Climate Protection feirer seier utenfor Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg
10/04/2024
