ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Antallet velgere i USAs presidentvalg omfatter i år omkring 240 millioner, men bare et lite mindretall av disse vil komme til å avgjøre valget om den neste presidenten. Dette kommer av at hver av landets 50 stater har et visst antall valgmenn som samlet omfatter 538. Den som får flertall i en stat vinner statens alle valgmenn. Det trengs således samlet 270 valgmenn for å vinne valget.
De fleste statene får gjerne kontinuerlig enten demokratisk eller republikansk flertall, dog unntatt noen få stater som svinger mellom partiene. Disse benevnes som «vippe-stater». Dersom valget skulle ende uavgjort tiltrer Kongressens Speaker som president.
Valget i 2020
Stemmegivning
Det vises til artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, publisert den 5. november 2020, før hele stemmeopptellingen var avsluttet, «Presidentvalget i USA» – link: https://www.em24.uk/presidentvalget-i-usa/
Denne artikklen sier litt om valgets utvikling den gang og forklarer kanskje noe om hvorfor den utgående president Trump ble så skuffet og desperat da det gikk opp for denne hvor nær denne hadde vært valgets seier. Trump hadde imidlertid tidlig forberedt seg på kamp, idet det vises til artikkel publisert allerede den 7. juli 2020, nær fire måneder før valget, «Kan Trump tape valget og forbli president?» – link: https://www.em24.uk/kan-trump-tape-valget-og-forbli-president/
Opptellingen 2020
Stemmeopptelling 2020
Trumps uttalelser og manglende konkrete sådanne, foranlediget at artikkelen i juli ble skrevet. Trump planla sin håndtering av resultatet av det kommende valget dersom han ikke fikk flertall.
Det siteres fra den førstnevnte artikklen; «Problemet i Wisconsin er at der ble visstnok stemmetallet for Biden plutselig økt med 130.000 uten at en eneste stemme tilfalt Trump, hvilket ikke synes statistisk rimelig.»
I tilfelle dette faktisk var korrekt kan det forstås som at det under tellingen dukket opp en bunke med 130.000 allerede opptelte stemmer for Joe Biden, som på et eller annet vis kunne ha vært tilbakeholdt. Dette ettersom det i denne bunken ikke var en eneste stemme for Trump, hvilket altså ville ha vært statistisk urimelig.
Hvem hadde i tilfelle fjernet og besittet denne forsinkede bunken med stemmer? Det burde kanskje derfor stilles spørsmål om Trump hadde hatt allierte blant tellemanskapet, som ønsket å frata Biden seieren. Det regnes imidlertid med at dette forholdet i sin tid ble utsortert som en oppklart uforsettlig hendelse.
Angivelige «vippestater»
Vippestater 2024
Det skal nå angivelig være syv sådanne «vippestater». Dette omfatter statene Arizona, Georgia, Michigan, Nevada, North Carolina, Pennsylvania og Wisconsin. Partienes valgkampanjer er således hovedsakelig rettet nettopp mot disse statene.
Vi ser her på resultatene i vippestatene i alfabetisk rekkefølge ved valget i 2020:
Stat – Antall valgmenn – Befolkning – Vinner 2020 – Stemmer over-vekt
Arizona – 11 – 7,4 millioner – Biden – 10.000
Georgia – 16 – 11 millioner – Biden – 13.000
Michigan – 15 – 10 millioner – Biden – 150.000
Nevada – 6 – 3,2 millioner – Biden – 34.000
Nord-Carolina – 16 – 10,8 millioner – Trump – 74.000
Pennsylvania – 19 – 13 millioner – Biden – 82.000
Wisconsin – 10 – 5,9 millioner – Biden – 21.000
Denne oversikten over «vippestatene» viser at det er svært små marginer mellom kandidatene omfattet et svært lite antall stemmer i overvekt per valgmann i henholdsvis Georgia, Arizona og Wisconsin, noen flere i Pennsylvania og Nord-Carolina og flest i Nevada og Michigan. I alle stater er antallet for lite til at det kan gi noen rettledende indikator for signifikansnivået, men det kan virke som om Michigan og til nød Nevada heller mest mot seier til demokratene.
Valgets usikkerhetsforhold
Donald Trump i retten
Forholdene tilknyttet dette valget er imidlertid på forhånd særlig usikre. Dette spesielt ettersom den republikanske kandidaten Donald Trump, ved sin la oss benevne det som besynderlige opptreden, kan ha ekskludert en rekke potensielle republikanske velgere i avsky.
Det er ikke sikket at den eventuelle positive effekten av sympatien grunnet attentatforsøkene mot denne kandidaten, vil veie opp for den negative publisiteten som denne har pådratt seg ved sin opptreden. Det vises til artikkelen, «Assassination attempt on Donald Trump» – link: https://www.em24.uk/assassination-attempt-on-donald-trump/
Valgeffekt av attentatforsøkene
Presidentkandidat Trump med bandasjert øre
At Trump kalkulerer med en positiv valgeffekt av attentatforsøkene, er utvilsomt. Dette idet denne stadig i taler vender tilbake til attentatet, dessuten tok han med seg Tesla-kjendisen Elon Musk på et valgmøte i Butler Farm i Pennsylvania. Videre har Trumps ektefelle i kampanjehensikt holdt gripende intervjuer om hendelsene. Ektefellen ser nok fram til igjen å bli USAs «first lady». I tillegg har hun skrevet bok om kvinners rett til å bestemme over eget liv tilknyttet den omdiskuterte abortsaken. Dette kan ikke være annet enn for at ekteparet Trump skal demonstrere at disse sammen representerer begge sider i abortspørsmålet.
Det angivelige siste attentatforsøket, på Trumps golfbane i Florida, virker meget primitivt arrangert. Dette nærmest som det med sikkerhet skulle oppdages før noe alvorlig faktisk skjedde.
Tidligere presidenter og dessuten presidentkandidater, har en overordentlig grundig sikkerhetsordning. Det måtte selvfølgelig påregnes at en golfbane med en sådan aktør var grundig under overvåkning, i alle fall at omgivelsene foran hvert hull spillerne slo mot i sin golfrunde, alltid ville være omfattende, betryggende sjekket.
Det vises til artikkelen, « Another assassination attempt on Donald Trump» – link: https://www.em24.uk/another-assassination-attempt-on-donald-trump/
Etter attentatet på Butler Farm, vil nok mange sitte igjen med spørsmålet, hvordan kunne skytteren tilsynelatende åpenlyst greie å komme i dennes posisjon med et automatgevær?
Det vises herom til «Update on the FBI Investigation of the Attempted Assassination of Former President Donald Trump», datert den 14. juli 2024.
Ovennevnte spørsmål om hvordan Thomas Matthew Crooks ubemerket av sikkerhetsvaktene, kunne komme i posisjon på angjeldende tak forutfor åtaket, er nok forståelig ikke omfattet av denne offentlige korte rapporten.
Mange sitter nok derfor tilbake med samme spørsmål som kunne ha blitt reist etter Hamas’ angrep mot Israel den 7. oktober i fjor. Det vises til artikkelen «The war in Israel – What has “Mossad” been doing and why attack now?» – link: https://www.em24.uk/the-war-in-israel-what-has-mossad-been-doing-and-why-attack-now/
Det vises for øvrig, uten ytterligere kommentarer, til artikkelen vedrørende Kennedy-drapet – «60 years since the assassination of President John F. Kennedy – What was your conspiracy theory back then?» – link: https://www.em24.uk/60-years-since-the-assassination-of-president-john-f-kennedy-what-was-your-conspiracy-theory-back-then/
Ukrainakrigen påvirker
Donald Trump og Vladimir Putin
Den amerikanske undersøkende journalisten, eller gravejournalisten Bob Woodwards siste bok med tittelen War, som publiseres i disse dager, informerer om at presidentkandidat Trump har hatt ikke mindre enn syv telefonsamtaler med Russlands president Vladimir Putin etter at han fratrådte presidentembetet den 6. januar 2021. Både Kremlin og Trump har imidlertid selv benektet dette, iden grad disses påstander kan betraktes som relevante.
Det er anslått at Trump løy eller bløffet 30 ganger under sin debatt med Biden, som fagfolk senere har ettergått utskrift av og faktisk funnet at president Biden vant. Denne debatten medførte at den tøffere, erfarne krim-aktoren og yngre, smarte, 62 år gamle visepresidenten Kamala Harris inntrådte i den 82 år gamle president Bidens sted. Hun er ungdommelig og derfor også en mer kompetent opponent mot den beviselige bløffmakeren og likeså sterkt aldrende, den 78 år gamle Trump, på nær alder med president Biden.
Husk at demens i Trumps alder kan, om demens ikke allerede har satt inn for Trump, hvilket ikke er urimelig ettersom han i det uendelige gjentar samme leksen på sin slepne måte. Demens kan utvikle seg innen få måneder og gjøre personen uegnet og til med å glemme sitt eget navn og benytte et toalett. Er du som ansvarlig stemmegiver villig til å kaste din stemme for ditt land i hendene på dette individet?
Glem ikke at Trump, da han valgte sin visepresident, valgte en ungdom med liten erfaring som fullt kunne styres av Trump som en eldre «pappafigur», men «guttungen» vil ta over når pappa ikke lenger kan tørke seg selv etter toalettbesøket eller om denne skulle falle fra, hvilket kan bli aktuelt grunnet Trumps høye alder. Dette i motsetning til ungdommelige Harris som valgte en visepresident med erfaring, folkelighet, romslighet og vidsyn, Tim Walz.
Walz er vant til å lede og medarbeiderne vil følge en sindig, erfaren persons råd. Men ikke en uerfaren oppkomling av en jyplings plutselige innskytelser.
Sammenlign derfor disse visepresidentkandidatene. Spør deg selv. Hvem av disse vil du komme til å stole på i påkommende tilfelle?
Man vet jo ikke alltid så lenge foran seg! Husk imidlertid at det er et enormt regjeringsapparat, det er bare toppen som skal velges, størstedelen av den store administrasjonen blir værende i sine stillinger. Det er som en statsleder engang sa, min rolle skiftes stadig ut av nye individer, men husets katt og bikkje forblir. Presidenten har imidlertid stor makt den tid denne fungerer, spesielt vedrørende utenrikspolitikk.
«Trump var gal»
Tidligere Speaker Nancy Pelosi
Presidentens makt medførte at tidligere speaker Nancy Pelosi måtte gripe inn. Speaker er nummer tre på rangstigen i det amerikanske hierarkiet etter presidenten og visepresidenten.
Det vises til avsnittet «Generalen påstås å ha uttalt at Trump var gal» i artikkelen «US-general informerer Kina om atomangrep» – link: https://www.em24.uk/us-general-informerer-kina-om-atomangrep/
Sitat: «General Milley fortalte kongressmedlemmene at det demokratiske husets speaker Nancy Pelosi også hadde ringt han den 8. januar, to dager etter stormingen av Capitol, for å diskutere president Trump. Pelosi hadde spurt Milley om hvilke tiltak var på plass for å hindre en «ustabil president» i å starte et atomangrep».
Fra utskrift av telefonsamtalen med Pelosi, antydet denne tilsynelatende som om at generalen var enig i hennes påstand etter valget i november 2020, om at Trump var «gal».
Visepresident Harris vant debatten
Presidentkandidat Kamala Harris
Det vises til artikkelen «President Biden and former President Trump in presidential debate» – link: https://www.em24.uk/president-biden-and-former-president-trump-in-presidential-debate/
President Biden hadde problemer med å håndtere den rappkjefta Trump, men Trump fikk skikkelig juling i den andre debatten, av sin langt mer friske motkandidat visepresident Kamala Harris. Under debatten var Trump, frekt i front av millioner av publikum, opptatt av en konstruert løgn om innvandrere som angivelig konsumerte mat tilberedt av katter og bikkjer. En påstand som til og med arrangøren av debatten måtte gripe inn og korrigere.
Den 5. oktober avslo imidlertid Trump noen ny debatt med motstanderen Harris, som han fryktet ville gi han ny juling.
At Trump er udugelig som president fastslås også av hans ledende partikollegaer. Disse vet hva de gjør! Derfor må ikke du gå i fella og stemme på Trump når hans ypperste partikollegaer vender han ryggen og forteller at disse skal stemme på Harris.
Det vises til artikkelen «Former Vice President Cheney and several high-profile Republicans will vote for Harris» – link: https://www.em24.uk/former-vice-president-cheney-and-several-high-profile-republicans-will-vote-for-harris/
I lomma på Putin
Donald Trump i president Putin’s lomme?
Med hensyn til Donald Trump som framtidig forhandlingsleder med russerne og dennes aktverdighet med hensyn til utsagn relatert til dennes benektelse av ovennevnte telefonsamtaler med Putin, vises det i denne forbindelse til avsnittet «Nærkontakt med KGB?» i artikkelen «The US Senate with an extended financial package for consideration» – link: https://www.em24.uk/the-us-senate-with-an-extended-financial-package-for-consideration/
Kollaboratør
Arlington National Cemetery
Det er imidlertid betenkelig at en fratrådt US-president bedriver private, uoffisielle, hemmelige forhandlinger med Russlands leder, som har angrepet og bedriver utilbørlige krigshandlinger mot et av USAs vennskapsland, til hvilket denne og dennes allierte yter omfattende bistand inkludert avgjørende våpenhjelp. Noe mer herom vil være unødvendige kommentarer vedrørende dette forholdet.
Dette må i tilfelle velgerne selv ta stilling til i det kommende presidentvalget, dersom disse likevel skal gi en forræder sin stemme uten å tenke på alle liv som har gått tapt i Ukrainas kamp for både sitt eget land og ikke aller minst for hele Europa med dennes Nato-land, herunder USA som er allianse med de europeiske land.
Disse velgerne som eventuelt skulle fundere på å gi Trump sin stemme, burde først besøke falne amerikanske helters siste hvilested på Arlington National Cemetery, for å tenke på hva framtiden kan bringe dersom disse skulle overlate landets styre til Trump.
Tilsynelatende legger Trump sin tyngde på at Ukraina kan tvinges til avstå land ut over folkerettslige betingelser, for å oppnå angivelig fred. Heretter kan således Russland i prinsippet besette andre av sine naboland, som USA er pliktig til forsvare med sine soldater. Mange av disse soldatene vil ende på Arlington grunnet eventuelt valg av Trump som president.
Den nettopp avtrådt generalsekretæren i Nato, Jens Stoltenberg, sa etter 10 års tjeneste for denne organisasjonen, samt tidligere mange perioder som statsminister i et Nato-land, i et kort intervju forleden, «Russland må ikke vinne.»
Nødvendig politisk korrigering
Tidligere statsminister Kåre Willoch
Jens Stoltenbergs norske kollega, tidligere statsminister Kåre Willoch, hadde imidlertid i sin tid et annet syn på forholdet mellom Ukraina og Russland. Det siteres fra avsnittet «Nødvendig politisk korrigering» i artikkelen «Russland – USA, venner eller fiender» – link: https://www.em24.uk/russland-usa-venner-eller-fiender/, hvilket tusenvis har kommentert. «For noen år siden uttalte Norges tidligere statsminister Kåre Willoch seg om Vestens stadig forverrede forhold til Russland. Willoch mente åpenbart at Vesten burde akseptere at Krim forble russisk, slik som halvøya i nyere historisk tid uomtvistelig har vært. Det ble gjort en ren lapsus ved oppløsning av Sovjetunionen, som verden må akseptere og akseptere opprettet.»
Dette var imidlertid forut for Russlands fullskala invasjon i Ukrainas fastland. Den gang må nok senere avdøde Willoch ha tenkt at menneskerettighetene kunne tilsidesettes vedrørende et begrenset territorium, for å hindre alternative voldeligheter. Dette idet Russland allerede 1783 hadde annektert Krim-khanatet og der hadde sin marinebase i byen Sevastopol.
Det vises til artikkelen «Territorial integritet – Russland og Krim» – link: https://www.em24.uk/territorial-integritet-russland-og-krim/
Det oppsto deretter som kjent borgerkrig mellom ukrainere med russisk målføre og ukrainere med idet vesentligste ukrainsk målføre. Russlands diktatoriske leder valgte å benytte en middelaldersk metode som har forårsaket at hundretusener har mistet livet på begge sider, for å få russerne ut av Ukraina. Det vises til artikkelen «Russlands invasjon av Ukraina» – link: https://www.em24.uk/usslands-invasjon-av-ukraina/
Dette kunne selvfølgelig ikke aksepteres, erklærte den tidligere Nato-generalsekretæren Stoltenberg i det korte intervjuet ved sin avgang fra Nato-alliansens ledelse, med hvilket beroende president i USA har vært helt enig, samt dessuten også landets Kongress omfattet begge dennes partier. Partiene har sammen i Kongressen bistått Ukraina, hvilket har muliggjort dennes forsvar.
Trump derimot er tilsynelatende ikke enig med sitt parti derom. Denne vil etterkomme russernes leders krav, idet KGB kan ha et press på Trump.
Amerikanerne bør være oppmerksom på at dette ikke bare gjelder Ukraina, men senere vil gjelde for de Baltiske statene, samt Polen og Finland, men også det amerikanske Alaska, som tidligere uomtvistelig var russisk, før USA kjøpte regionen i april 1867. Russerne, som var i krig med Storbritannia, ble tvunget til å selge regionen. Dette ettersom de trodde britene ville beslaglegge denne som grenset til Canada. Russerne skal ha ymtet om at disse vil ha Alaska tilbake.
Russlands enorme areal har for øvrig tilkommet landet bit for bit av omliggende landområder, der denne ikke har blitt møtt med plausibel motstand. President Putin, som skal ha skrytt av å gjenskape Sovjetunionen, skal for øvrig ha uttalt at han lærte sin krigsstrategi fra erfaring som rottefanger i St. Petersburgs fattigkvarter hvor han vokste opp. Det vises til artikkelen «Vladimir Putin’s pyramid ruled by nepotism» – link: https://www.em24.uk/vladimir-putins-pyramid-ruled-by-nepotism/, samt til « Allied weapons used on Russian soil» – link: https://www.em24.uk/allied-weapons-used-on-russian-soil/
Midøstenproblematikken
Utenriksminister Blinken i tale med statsminister Netanyahu
Det demokratiske og det republikanske partiet synes enige om bistanden til Israel under ledelse av statsminister Benjamin Netanyahu, slik at dette forholdet ikke bør splitte valgets kandidater og kommenteres derfor ikke i denne artikkelen.
Velg Kamala Harris!
Presidentkandidat Kamala Harris
Trumps rival i kampen om det amerikanske presidentvervet er altså kvinnen Kamala Harris. Ingen kan roe ned kamphaner bedre enn en kvinne. USA må dessuten bli moderne, og komme etter i verdenes kvinnedemokrati.
I England og Tyskland har de sterkeste lederne de seneste årtier, vært kvinner. Det vises til henholdsvis Margaret Thatcher og Angela Merkel.
EU ledes i dag av president Ursula von der Leyen og selv i Mexico har man kommet etter og nettopp valgt Claudia Sheinbaum som president. Det vises til artikkelen «Female President of Mexico» – link: https://www.em24.uk/female-president-of-mexico/
Så derfor USA, velkommen etter, velg Kamala Harris!
Save your country
If you are an US Citizen, send this article not only to 5 people you know as listed below, but to all Americans, even if you don’t know if these people personally might be Republican. There is only one fact, Donald Trump will be a disadvantage for the United States.
Featured image: Illustrasjonsfoto
10/10/2024
This is such a detailed and helpful post! Great job!
Hi there very cool web site! Excellent. I will bookmark your site and take the feeds also. I am satisfied to seek out so many helpful information here within the post, thank you for sharing.