The EU expects restrained economic growth for the rest of the year

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGE

EUs økonomi forventes å opprettholde fortsatt dempet vekst i prognoseperioden året ut for 2025, dog med en økning i eksporten foranlediget av de amerikanske økninger av tollen.

EU-kommisjonen har framlagt en prognose tilknyttet forventet økonomisk utvikling for resten av året 2025, innad for de 27 tilhørende land i EU – Den europeiske politiske og økonomiske union.

Prognosen er spaltet mellom de 20 land som har innført euroen som felles valuta og beskrives som eurosonen, samt de 7 andre som fortsatt opprettholder sin egen valuta.

I rapporten som ble offentliggjort mandag, sa EU-kommisjonen at EUs samlede BNP eller bruttonasjonalprodukt, forventes å vokse med 1,4 prosent i 2025, samt med en vekst på 1,3 prosent i eurosonen.

Handelsbarrierer

EU-kommisjonen 2024-29

Det bemerkes at begge disse estimatene er lavere enn disse var i mai i år.

Inflasjonen i eurosonen forventes å bli 2,1 prosent i år, ned fra 2,4 prosent i fjor. Samlet for hele EU estimeres nedgang i inflasjonen fra fjorårets 2,6 prosent til 2,2 prosent i år, hvilket også noe optimistisk forventes for 2027.

Med hensyn forventningene om unionens generelle økonomi ventes en beskjeden innstramming i det kommende året. Økningen i forsvarsutgifter er noe av årsaken. EUs budsjettunderskudd kommer til å stige til 3,4 prosent, opp fra 3,1 prosent i 2024.

EUs gjeldsgrad i forhold til BNP var 81,6 % ved utgangen av tredje kvartal 2024. Prognoser indikerer at gjeldsgraden forventes å komme opp i 90,4 % innen utgangen av 2027, i det vesentlige drevet av økte forsvarsutgifter.

Handelsbarrierer på verdensbasis har endret seg sterkt negativt det seneste året, hvilket kan lamme EUs vekst. President Donald Trumps, samt andres endringer på verdens frie handel som også har tilkommet, i tillegg til generell opptrapping av geopolitiske spenninger, kan blant annet medføre forsyningsproblemer.

EØS-avtalen

Illustrasjonsbilde

EØS-avtalen Det europeiske økonomiske samarbeidsområde – EØS, eller på engelsk benevnt The European Economic Area – EEA, som trådte i kraft 1. januar 1994, skulle gi de tidligere EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge sine bedrifter og personer fri bevegelse for varer, tjenester og kapitaltilgang til EUs indre marked uten å være medlemmer av EU.

EU-kommisjonen har nettopp igangsatt handelsdempende tiltak omfattet tollavgift mot deltagere av EØS-avtalen, sine egne nære handelspartnere, åpenbart i tro om at disse rammende land ikke vil våge å foreta mottiltak. Norge er ett av landene som er rammet. Foreløpig omfatter dette ferrolegeringer, men toll på stål- og aluminiumsprodukter skal være underveis.

Dette kan indikere at EU behandler de små ubetydelige EØS landene som en tyrannisk stormakt. Heretter vil denne behandlingen kunne avskrekke disse landene fra å søke fullt medlemskap. Ikke tvinge disse inn i EU og under full kontroll, hvilket kanskje var ideen med denne avgiften også med hensyn til deltagere i EØS-avtalen.

Norge besitter i tillegg til sine gass- og oljeforekomster, blant annet også store mengder sjeldne jordarter i tillegg til å være en betydelig leverandør av grønn elektrisitet til EU. Denne har derfor et visst handlerom, men ønsker rimeligvis å komme til ordninger gjennom forhandlinger.

Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Framtidig tilgang til kritiske råvarer for EU» – link: https://em24.uk/framtidig-tilgang-til-kritiske-ravarer-for-eu/

Stresser lille Norge

Norges Bank

Rappe tunger hevder imidlertid at toll mot EØS er en metode for å stresse lille Norge til å utnytte sitt statlige, relativt store investeringsfond The Norwegian Government Pension Fund Global til å garantere for et lån for å finansiere Ukrainas forsvar. Dette ettersom Belgia, hvilket besitter de russiske beslaglagte midler, nekter å bruke 140 milliarder euro av dette til oppfylling av Ukrainas krigskasse.

Ved Ukrainakrigens slutt, uansett det avsluttende resultat, vil russerne rimeligvis komme til å kreve de beslaglagte midler tilbakeført.

I tilfelle Norges eventuelle garanti skulle komme til anvendelse vil aldri Ukraina kunne betale noe lån tilbake, dersom landet i det hele tatt overlever den nåværende krigssituasjonen.

Å garantere for lån til Ukraina vil for Norge være ensbetydende med å gi dette landet beløpet uten innvendinger som bidrag. Imidlertid gir Norge allerede Ukraina uavhengig enorme bidrag. Derfor nekter Norges regjering å etterkomme det utilbørlige forslaget om å stille sitt investeringsfond til garanti for Ukraina, et ansvar som EU i tilfelle må ta sammen. Norge er ikke medlem av EU og blir av denne altså heller ikke håndtert som sådan.

Featured image: EU-kommisjonen

19/11/2025