The NATO Summit in Ankara

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES 

 

Den 8. juli 2026 offentliggjorde NATO sin nye strategi for samarbeid mellom industri og NATO (SYNC) etter at den ble godkjent av de allierte stats- og regjeringssjefene på alliansens toppmøte i Ankara.

 

Nato (SYNC) er betegnelsen som oppgraderer Natos rammeverk for samarbeid med industrien og gjenspeiler industriens voksende rolle i å styrke alliansen for både avskrekking og forsvar med tre hovedmål, herunder forbedring av kommunikasjon og samarbeid med industrien for å fremme innovasjon, å styrke, skalere og opprettholde forsvarsproduksjonen i hele alliansen.

Strategien tar sikte på å forbedre industriens tilgang til Nato omfattet større synlighet av  alliansens alliertes behov. Dessuten forenkling av engasjementet med alliansen for selskap i alle størrelser, også inkludert små og mellomstore bedrifter, ikke bare tradisjonelle leverandører. En detaljert implementeringsplan vil bli utviklet i nært samarbeid med industrien.

 

Alliansens tidligere ubestridte grunnpilar ankom

 

USAs president Donald Trump som ankom til toppmøtet i Ankara onsdag i sitt nye Air Force One $400 millioner jet fly som ble donert av regjeringen i Qatar, presiserte i sin innledende tale i møtet sitt fornyede, omstridte krav om amerikansk kontroll over det nå autonome danske territorium, den tidligere norske øya Grønland som forble uteglemt i Danmark etter at Sverige fikk Norge som belønning tilknyttet oppgjøret etter Napoleons-krigene i 1814 ved oppløsning av tvillingriket Danmark-Norge.

 

Litt utenomsnakk
(Historien til tvillingriket og til-relatert forhold for særlig interesserte)

 

Personalunion – Kalmarunionen dannet i 1397 som samlet de nordiske nærmest én-språklige landene Danmark, Sverige og Norge under én monark – dronning Margaret I av Danmark. Dette ble gjort for å konsolidere makten og motvirke innflytelsen fra Hansaforbundet, «die Hanse» eller «die Deutsche Hanse». Språket i middelalderen som hanseatene kommuniserte på var Mittelniederdeutsch som fungerte som et felles handelsspråk i hele Nord-Europa.

Die Hanse var et tysk handels-laug omfattet opptil ett par hundre byer som skaffet seg monopol på nødvendighetsvarer slik som korn og fisk. Dessuten også visstnok pelsverk, som den gang faktisk var en viktig handelsvare mellom byer som dominerte handelen i Nord-Europa fra senmiddelalderen.

Lauget ble administrert fra byen Lübeck. Det inkluderte også Bryggen i Bergen, hvorfra norsk utenrikshandel ble dominert i nesten 400 år. Dette derfor også sannsynligvis opphavet til uttrykket på den spesielle bergensdialekten; På bergensk heter dette: «Eg e’kje fra Norge, eg e fra Bergen».

Unionen mer eller mindre varte fram til Sverige permanent brøt med denne og offisielt forlot den i 1521. Deretter forble Danmark og Norge alene i en felles union.

I 1660 ble eneveldet innført, noe som betød at den dansk-norske kongen i prinsippet fikk all makt over Danmark-Norge. Perioden skilles derfor i to epoker, før og etter eneveldet som forut hadde blitt lydriketiden og eneveldet etter 1660, som altså ble avviklet i 1814 da Norge ble selvstendig, men inngikk i union med Sverige inntil 1905.

 

Viktig for USAs nasjonale sikkerhetsframtid

 

Presidenten i den tidligere engelske kolonien, som omfattet vikingenes Vinland, som nå med tiden etterhvert har blitt benevnt De forente stater, ønsker angivelig å erobre ytterligere Vikingland, altså ishavsøya Grønland fra de norske og danske vikinger, som fortsatt holder sammen om dette forholdet, samt dessuten støttes av et samlet europeisk EU.

EU – den europeiske EU-unionens land med mer enn 32 land, hvor alle også støtter USAs sikkerhet og Ukrainas kamp mot russerne, ønsker sikkert for øvrig også Vinlands-regionen Canada velkommen i unionen.

Imidlertid har Natos medlemmer begynt å tvile på president Trumps personlige lojalitet til sitt eget europeiske folks opphav. Man kan jo gjerne spørre om sviktende lojalitet skyldes svik grunnet utilbørlige ukjente forhold. Men europeerne, inkludert alle vikingene, tror at president Trump «på bunnen» er en sann alliert i Nato, men noen liker ikke helt dennes politikk mot svakere forsvarsløse individer hjemme i USA. Dennes «røffe» politikk mot nyere ankomne. Alle US-borgere er i prinsippet innvandrere, dog unntatt indianerne som også er behandlet dårlig. GOPs politikk minner for mye om en periode i Europa som man helst vil glemme.

President Trump gjentok på NATO-toppmøtet i Tyrkias hovedstad Ankara, altså sitt argument om at Grønlands framtid, som er viktig for USAs nasjonale sikkerhetsframtid, burde avgjøres av grønlenderne selv.

Dette var selvsagt en tilsynelatende forsonende stillingtagen, men ingen fornyelse av Trump sitt personlige krav om å få kontroll over Grønland. Hvorfor heller ikke tilby alle grønlandske innbyggere hver et millionbeløp av dollar og evig statsborgerskap og deretter la disse stemme over Grønlands framtid som en selvstendig US-stat, ikke som et simpelt territorium.

 

EU trenger også Grønlands råvarer

 

Et tilbud til den grønlandske befolkningen vil i alle fall komme til å skjerpe EU for å framsette et eventuelt mot-tilbud til den grønlandske befolkningen. EU trenger også Grønlands metallrikdom og annet, muligens olje, under isen. Vikingene i Danmark, som er medlemmer av EU, har stilt Grønland til disposisjon i en årrekke for det amerikanske forsvaret, hvilket vil framholdes, men ikke øyas suverenitet som er og blir dansk.

Det vises til tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, herunder blant annet «Kampen om Grønland» – link: https://em24.uk/kampen-om-gronland/ og «US import tax for countries that oppose US takeover of Greenland» – link: https://em24.uk/us-import-tax-for-countries-that-oppose-us-takeover-of-greenland/

 

Suksessfylt toppmøte

 

NATO-toppmøtet i Ankara den 8. og 9. juli ble avsluttet angivelig med suksess. Generalsekretær Mark Rutte sa at budskapet fra Ankara var klart: «NATO leverer.»

Rutte forklarte hvordan forsvarsinvesteringene øker, nye kapasiteter vil kunne leveres og forsvarsindustriell produksjon blir utvidet. Europeiske allierte og Canada vil heretter ta større ansvar for sin egen sikkerhet. «Vi balanserer vår sikkerhet til det bedre, og det er det Nato 3.0 handler om».

Det siteres fra Natos meddelelse ved avslutningen; «I 2026 førte endringer i de transatlantiske forbindelsene NATO inn i en periode med omstrukturering. Som en del av det amerikanske konseptet NATO 3.0 kunngjorde Washington en betydelig reduksjon i sitt militære bidrag til NATOs forsvarsplaner for Europa for å omfordele ressurser til den vestlige halvkule og Indo-Stillehavsområdet

Samtidig gjennomgår USA sine styrker stasjonert i Europa, en prosess som kan føre til en reduksjon i USAs militære posisjon på kontinentet. Dette akselererer skiftet som ble lansert på NATO-toppmøtet i Haag i 2025; fra målet om en mer balansert ansvarsfordeling mellom Europa og USA (byrdefordeling), som ble forfulgt mellom 2014 og 2024, til at europeiske NATO-medlemmer tar hovedansvaret for konvensjonelt forsvar og avskrekking.

 

Hva er NATO 3.0-konseptet

 

Det siteres vedrørende NATO 3.0-konseptet at dette; « … medfører risiko for å skape kapasitetshull i Europas forsvar som vil være vanskelige å lukke. Det vil derfor kreves et tettere militært samarbeid mellom NATOs europeiske medlemmer, et skifte i hvordan Alliansen planlegger og gjennomfører operasjoner med en mindre amerikansk rolle, samt en raskere økning i forsvarsutgifter, kombinert med mer effektiv bruk av Europas industrielle og teknologiske base. Enhver beslutning om å flytte deler av de amerikanske styrkene, som er permanent stasjonert i Vest-Europa til Polen, vil styrke avskrekkingen på NATOs østflanke. Det vil imidlertid ikke endre det bredere bildet av et redusert amerikansk bidrag til kollektivt forsvar.»

Det siteres fra Natos egen meddelte informasjon etter møtet i Ankara: Generalsekretæren framhevet de betydelige framskrittene som allerede er gjort for å investere 5 % av BNP i forsvar innen 2035, med totale forsvars- og sikkerhetsutgifter som allerede måler rundt 4 % bare ett år inn i den 10 år lange innsatsen. «Vårt fokus har nå skiftet avgjørende fra å sette mål til å levere resultater», sa Rutte. «Det betyr å akselerere produksjonen, bryte ned barrierer, styrke motstandskraften, investere i innovasjon og samarbeide med partnere for å maksimere samarbeidet.»

Toppmøtet understreket at «…den økende viktigheten av å samarbeide med industrien for å styrke NATOs avskrekking og forsvar. På NATO-toppmøtet Defence Industry Forum kunngjorde regjeringer og industri store nye forpliktelser, inkludert over 50 milliarder euro i nye anskaffelsesavtaler. De allierte lanserte også NATOs Drone Edge, et stort nytt initiativ som vil se 40 milliarder dollar investert i ubemannede system de neste fem årene.

Generalsekretær Rutte kunngjorde også et historisk skritt for å forbedre NATOs drivstoff-forsyningskjede, noe som bidrar til å sikre at allierte styrker har energiforsyningen de trenger for krigføringsberedskap. «Vi vet at denne investeringen på 27 milliarder euro vil modernisere vår eksisterende infrastruktur for drivstofflagring og -distribusjon og støtte nye anlegg, inkludert rørledninger mot den østlige delen av Alliansen», sa han.

 

Urokkelig støtte til Ukraina

 

De allierte bekreftet også NATOs urokkelige støtte til Ukraina, og lovet å gi minst 70 milliarder euro i militært utstyr, bistand og trening, til landet i år og igjen neste år. Generalsekretæren sa at NATO vil fortsette å sørge for at Ukraina får det denne trenger mens Russland fortsetter å føre sin brutale krig.

Rutte framhevet alliansens enhet. «Her i Ankara bekreftet de allierte sin jernkledde forpliktelse til kollektivt forsvar i henhold til artikkel 5, at et angrep på én er et angrep på alle, og vi vil stå sammen», sa denne. «Vår enhet, solidaritet og kollektive styrke forblir grunnlaget for fred, sikkerhet og velstand.»

NATOs generalsekretær Rutte kunngjorde leveringen av det 10. Airbus A330 MRTT-flyet til den multinasjonale flerrolle-tanktransportflåten; anskaffelsen av Northrop Grumman Triton ubemannede fly for å forbedre NATOs maritime overvåking, og felles anskaffelse av Saab GlobalEye-fly for å modernisere NATOs luftbårne tidlige varslings- og kontrollkapasiteter.

Forumet samlet allierte ministre, høytstående tjenestemenn og representanter fra over 100 selskap for å omsette forsvarsinvesteringsforpliktelsene som ble gjort i Haag i fjor, til konkrete kapasiteter og industriell produksjon. «Pengene er der og mer kommer», sa Rutte, samtidig som han oppfordret regjeringer og industri til «å gjøre mer, raskere, sammen».

Generalsekretæren avduket også NATO som vil øke investeringene i antidronesystemer betydelig og utvide opplæringen av droneoperatører. Han sendte også en handlingsoppfordring til ledende finansinstitusjoner, der han oppfordret disse til å øke kapitalstrømmene inn i forsvarssektoren for å støtte raskere produksjon og innovasjon.

Generalsekretæren lanserte også to nye NATO-initiativer på forumet. NATO Front Door for Industry er en ny plattform for å forenkle hvordan bedrifter samhandler med NATO, og han kunngjorde utgivelsen av NATOs første offentlige, uklassifiserte etterspørselssignal for å gi industrien større synlighet av allierte kapasitetsbehov. Rutte lanserte også NATO Engine, som har som mål å utvide produksjonskapasiteten ved å koble sammen forsvars- og sivile produksjonslinjer på tvers av Alliansen.

 

Romfart og overvåking, angrepskapasiteter, samt integrert luft- og missilforsvar

 

Natos visegeneralsekretær Radmila Shekerinska annonserte også store initiativer på forumet innen romfart og overvåking, angrepskapasiteter og integrert luft- og missilforsvar.

Oppdatering av forsvarsinvesteringer sikrer at de allierte er i stand til å oppfylle sine individuelle og kollektive forpliktelser i samsvar med artikkel 3 i Washington-traktaten. Den siste oppdateringen viser at de europeiske allierte og Canada har økt sine kjerneforsvarsutgifter betydelig.

 

Featured image: NATO familiebilde foran Tyrkias presidentbolig i Ankara

10/07/2026

 

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!