Tibet an independent nation annexed by China

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Tibets historie begynner i 127 f.Kr. da landet var et forent rike, med tronbestigelsen til kong Nyatri Tsenpo, den første kongen av Yarlung-dynastiet. Dette året betraktes som starten på nasjonen Tibet. Dog, noen antyder imidlertid tidligere år for begynnelsen av det tibetanske monarkiet. Landet hadde imidlertid i lengre tid underveis hatt sin egen religion, språk, lover og skikker.

 

Tibets historie deles ofte i 5 epoker: 1) Den førkeiserlige perioden med tidligere konger, 2) Det 7. til 9. århundre, 3) Sakya, som er en av fire hovedretninger av Tibets Buddhisme, andre er Nyingma, Kagyu, og Gelug, 4) Ganden Phodrang-perioden, samt 5) Kinesisk styre fra 1950.

Fram til slutten av 1600-tallet ble landet styrt av forskjellige dynastier. Hvoretter det fram til 2011 ble styrt av Dalai Lamaer. Ulike nasjoner som de mongolske khanene, gurkhaene i Nepal, mandsjukeiserne og de britiske herskerne i India, forsøkte under tiden med ulik suksess å ta kontroll over landet.

 

Kinas invasjon

 

Fra 1911 inntil Kinas invasjon i 1949/1950 var imidlertid Tibet en selvstyrt, uavhengig nasjon i henhold til moderne terminologi, men etter Kinas invasjon har Tibet blitt styrt med jernhånd slik at det påstås at den tibetanske kulturens overlevelse synes å være i fare og at Tibet kun har blitt en integrert provins av Kina.

En uavhengig stat som Tibet, hvilken har eksistert i tusener av år, trenger ikke å bevise sin fortsatte uavhengighet. Kinas nåværende krav på Tibet er utelukkende basert på den innflytelsen som mongolske og mandsjuske keisere utøvde over Tibet henholdsvis i det trettende og attende århundre.

 

Avtale med det mongolske imperium

 

Den gang Djengis Khans mongolske imperium ekspanderte mot Europa i vest og Kina i øst, i det trettende århundre, inngikk de tibetanske lederne av Sakya-retningen, avtale med de mongolske herskerne for å unngå den ellers uunngåelige erobringen av landet, ved lovet politisk troskap og religiøse velsignelser og lære i bytte mot beskyttelse.

 

Yuan-dynastiet

 

Disse religiøse forhold ble så viktig at da Kublai Khan erobret Kina og etablerte Yuan, inviterte han Sakya Lama til å bli keiserlig veileder og øverste religiøse leder i dennes imperium. Et forhold som faktisk fortsatt eksisterer i dag mellom mongolene og tibetanerne, hvilket gjenspeiler den nære rasemessige, kulturelle og spesielt religiøse tilhørigheten mellom disse to sentralasiatiske folkeslagene.

 

Ming-dynastiet

 

Det er ukorrekt å hevde at Tibet, fordi begge land i sin tid var underlagt mongolsk kontroll for 700 år siden, har noen historisk relasjon til Kina. Det mongolske verdensimperium integrerte aldri administrasjonen av Kina og Tibet. Tibet hadde brutt som øverste religiøse leder for Yuan-keiseren, før Kina ble uavhengig av mongolene og gjenopprettet Ming-dynastiet som styrte Kina fra 1368 til 1644.

 

Qing-dynastiet

 

Mandsjuene, som erobret Kina og etablerte Qing-dynastiet på 1600-tallet, praktiserte imidlertid tibetansk buddhisme slik mongolene hadde gjort og hadde følgelig nære bånd til tibetanerne. Dalai Lama, den åndelige og verdslige herskeren av Tibet, ble den åndelige veileder for mandsjukeiseren mot å få beskyttelse.

I tidsrommet mellom 1720 og 1792 sendte Qing-dynastiet, som styrte Kina i tiden 1644 til det ble styrtet i 1911 og avløst med etableringen av Republikken Kina, tropper inn i Tibet en rekke ganger for å beskytte Dalai Lama og det tibetanske folket mot utenlandsk invasjon og indre uro. Qing-dynastiet utøvde imidlertid ingen innflytelse da Det britisk, indiske imperiet invaderte søndre del av Tibet i 1903 og 1904.

 

Nøytralt under andre verdenskrig

 

Fra 1911 til 1950 unngikk Tibet med hell, utilbørlig utenlandsk innflytelse og oppførte seg i ethvert henseende som en fullstendig uavhengig stat. Den 13. Dalai Lama understreket landets uavhengige status i kommunikasjon med utlandet, styrket landets forsvar og opprettholdt diplomatiske representanter til naboland. Under andre verdenskrig forble Tibet nøytralt, dette til tross for press fra både Kina og dennes allierte, Storbritannia og USA.

 

Simla-konvensjonen

 

Den britiske regjeringen forpliktet seg til ikke å anerkjenne kinesisk overherredømme eller andre rettigheter over Tibet, med mindre Kina signerte utkastet til Simla-konvensjonen fra 1914 med Storbritannia og Tibet, hvilket Kina ikke gjorde.

Dette var en avtale mellom Britisk India, Tibet og Kina, for å bestemme grensene for de tre landene. Avtalen gjaldt spesielt mellom Britisk India og Tibet. Selv om Kina deltok i konvensjonen, nektet denne å undertegne den endelige avtalen. Simla-konvensjonen er også kjent som «McMahon-linjen». Det vises til avsnittet «McMahon-linjen – grensekonflikter» i tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Genocide i Tibet» – link: https://em24.uk/genocide-i-tibet/

 

Kina angriper

 

Tibets historie ble altså totalt endret i 1950, da Kinas nyopprettede kommunistregjerings «frigjøringshær» beseiret den beskjedne tibetanske hæren. I mai 1951 påla den kinesiske regjeringen, den tibetanske regjeringen å signere en avtale benevnt «17-punktsavtalen for fredelig frigjøring av Tibet». Avtalen ble signert under press og var følgelig ugyldig i henhold til folkeretten. 40.000 kinesiske soldater sto klare som trussel om okkupasjon av hovedstaden, og den tibetanske staten ville alternativt ha blitt utslettet.

Nepals anerkjennelse av Tibet ble bekreftet av den nepalske regjeringen i 1949, i dokumenter som i sin tid ble presentert for FN til støtte for regjeringens søknad om medlemskap.

En rekke land støttet Tibets uavhengige status i FNs generalforsamling etter invasjonen. USA tilsluttet seg fordømmelse av kinesernes invasjonen av Tibet sammen med de fleste andre FN-medlemmer.

Tibet betraktes per i dag som en uavhengig stat under ulovlig okkupasjon.

Den kinesiske regjeringen har for øvrig aldri hevdet å ha ervervet suverenitet over Tibet gjennom erobring. Kinas krav er således basert på Tibets underkastelse dog under kinesisk tvang.

Med hensyn til fortsatte grensekonflikter relatert til «McMahon-linjen», vises til artikkelen «China recruiting Tibetans as soldiers to handle the Indian border» – link: https://em24.uk/china-recruiting-tibetans-as-soldiers-to-handle-the-indian-border/

 

Dalai Lamas flyktet til India

 

Etter hvert som kineserne befestet sin kontroll, førte dette til det nasjonale opprøret i 1959 og Dalai Lamas flukt til India.

Angivelig døde en femtedel av landets befolkning, anslått 1,2 millioner tibetanere, dessuten  flyktet 80.000 samme år som Dalai Lama, som følge av Kinas eskalerte terrorpolitikk, ellers har også et stort antall endt i fengsler og arbeidsleirer, også i ettertid. Det vises til artikkelen «Kineserne setter tibetanere i konsentrasjonsleirer» – link: https://em24.uk/kineserne-setter-tibetanere-i-konsentrasjonsleirer/

Etter at den kinesiske regjeringen etablerte den tibetanske autonome regionen i 1965, ble et stort antall av Tibets klostre og kulturelle gjenstander ødelagt. Til sammen ble mer enn 6.000 klostre, templer og andre kulturelle og historiske bygninger ødelagt og plyndret.

 

Generalsekretær Hu Yao Bang

 

I 1980 besøkte det kinesiske kommunistpartiets generalsekretær Hu Yao Bang, Tibet. Denne gjennomførte deretter en politikk for gjenoppretting av noe av skadene, hvilket visstnok altså førte til hans avgang i 1987. Beijing gjenopprettet imidlertid på denne tiden noe av folkets frihet til å praktisere sin religion, men munker og nonner klaget ofte over forfølgelse.

 

Innvandring av han-kinesere

 

Kina startet senere en storstilt innvandring av han-kinesere til Tibet, lokket med goder fra kinesiske myndigheter. Beijing hevdet dette hjalp regionen økonomisk. Tibetanske ledere mente derimot at dette ville komme til å vaske ut særegenheten til den tibetanske befolkningen og true deres unike kultur.

I 2008 førte spenningen mellom det tibetanske og han-kinesiske samfunn i den tibetanske hovedstaden Lhasa, til heftige anti-regjerings-demonstrasjoner i gatene som brøt ut i en bølge av dødelig vold, en situasjon som varte i flere dager før den ble hardt slått ned av de kinesiske myndighetene. De største byene i Tibet er nå tungt overvåket og informasjon inn og ut av regionen kontrolleres nøye.

 

Tibets framtid

 

Tibet, Asias vanntank, dekker et areal på omkring 2,5 millioner kvadratkilometer og skal bebos av 6 millioner tibetanere, samt 7,5 millioner kinesere. Oversiktlig framtid er nok derfor at nasjonen må påregne evig å forbli en del av Kina.

 

Featured image: Landskapsbilde fra Tibet

03/07/2025

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!