ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Tidligere president Donald Trump tente en ild av frykt blant Nato-alliansens medlemmer da han uttalte at medlemmer som ikke følger opp og investerer minimum 2 prosent av sitt BNP på forsvarsutgifter, ikke kan påregne bistand fra USA dersom Russland skulle gå til angrep på et sådant land.
På et valgkampmøte i South Carolina på lørdag uttalte den tidligere presidenten Donald Trump, som er det republikanske partiets frontfigur for presidentvalget i 2024, på spørsmål om USA ville bistå med hjelp til en nasjon dersom denne ble angrepet av Russland og ikke på forhånd hadde oppfylt forpliktelsen som Natos medlemsland hadde blitt enige om, å benytte minimum 2 % andel av sitt BNP, altså av sitt bruttonasjonalproduktet, til opprusting av sitt forsvar.
Dette ettersom Nato ikke har en stående militærstyrke, men medlemslandene arbeider og beskytter hverandre i et stort utilnærmelig «spleiselag». For 2023 hadde imidlertid bare kun 11 av de 31 Nato-medlemslandene oppfylt budsjettmålet i henhold til estimater basert på første halvår, hvilke ble publisert i juli i fjor.
Innvesteringsløfte
Fra Nato-toppmøtet i Vilnius
De allierte i Nato var senest på toppmøtet i Litauens hovedstad Vilnius den 19. juli i fjor enige om et fornyet forsvarsinvesteringsløfte. Samtlige medlemmer forpliktet seg til å investere årlig minimum 2 % av sitt bruttonasjonalprodukt til sitt forsvar. Dette i samsvar med artikkel 3 i Washington-traktaten, som er grunnlaget for den nordatlantiske traktat-organisasjonen – NATO av den 4. april 1949.
De tre landene med høyest investert prosentandel overskred 3 % av sitt BNP. Dette omfatter Polen med 3,90 %, USA med 3,49 % og Hellas med 3,01 %. De andre landene som ble forventet å nå terskel-nivået på 2 % for 2023 var ellers Estland, Finland, Ungarn, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia. Altså land som ligger nær Russland.
Dessuten tilkommer Storbritannia, en øy som ubetinget er avhengig av handel og sin skipsfart. Dette har også gjort at alle invasjonsforsøk av øyriket i tidligere tider var svært vanskelig. Mesteparten av forsvarsbudsjettet benyttes følgelig til å opprettholde en sterk marine, som også fra gammelt av tillot nasjonen å bygge sitt imperium hvor solen aldri gikk ned.
Videre hører også Hellas med blant land som ikke har Russland utenfor stuedøra. Sjønasjonen frykter ganske enkelt sin allierte Tyrkia. Hellas har da også derfor i tillegg inngått spesifikk forsvarsavtale med en større, driftig Nato-alliert det for så vidt mektige Frankrike.
Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Spenning mellom Hellas og Tyrkia splitter EU» – link: https://www.em24.uk/spenning-mellom-hellas-og-tyrkia-splitter-eu/, samt til avsnittet «Ny forsvarsavtale mellom Frankrike og Hellas» i artikkelen «Aukus versus forsvarsalliansen mellom Frankrike og Hellas» – link: https://www.em24.uk/aukus-versus-forsvarsalliansen-mellom-frankrike-og-hellas/
Tyrkia god strategisk posisjon
President Recep Tayyip Erdoğan
Med hensyn til Tyrkias opptreden vil det nok kanskje spørres om hvorfor dette landet er med i Nato. Etter andre verdenskrig valgte imidlertid Tyrkia den frie verden og ble siden medlem av Nato i 1952. Tyrkia har geografisk, i forhold til Russland og Midtøsten, en meget god strategisk posisjon og var hjertelig velkommen inn i alliansen. Dette var imidlertid før landets nåværende president Recep Tayyip Erdoğans tid.
Atommissiler i Tyrkia skapte Cubakrisen
Professor John Joseph Mearsheimer
Det bør nevnes at ved at USA installerte ikke særlig kjente baser for menigmann, for eventuell utskytning av atomraketter med bare noen minutters flytid rettet imot Sovjetunionen, for bruk i mulig krisetilfelle under Den kalde krigen. Sovjet ønsket selvfølgelig disse til Moskva nærliggende basene umiddelbart fjernet fra Tyrkia. Derfor satte russerne i gang åpenlyse forberedelser for montering av tilsynelatende egne, tilsvarende baser på det nå kommunistiske Cuba utenfor Floridas kyst. Dette for å danne utgangspunkt for forhandlinger om fjerning av begge lands fryktede atombaseanlegg.
Disse basene i Tyrkia var derfor den reelle kjernen til Cubakrisen og de tyrkiske basene forsvant sammen med de kubanske med løsningen av denne krisen som oppsto og opptok hele verdens oppmerksomhet. Opplysninger om det faktiske forholdet ble imidlertid tilbakeholdt av amerikanerne og russerne, men dennes partisekretær Nikita Khrushchev, hadde intet behov for å skryte av å ha fjernet atomstridshodene rettet mot sitt land fra Tyrkia. President John F. Kennedy fikk derimot meget god publisitet for angivelig effektivt å ha fjernet de angivelige atomvåpnene som ville ha truet USA fra Cuba.
Det vises til avsnittene «Cuba-krisen i 1962» og «Atomraketter mot Moskva lagret i Tyrkia» i artikkelen «China establishes base in Cuba for electronic surveillance of the United States» – link: https://www.em24.uk/china-establishes-base-in-cuba-for-electronic-surveillance-of-the-united-states/, samt professor John Joseph Mearsheimer ved University of Chicago sitt foredrag om Ukrainas situasjon nevnt i artikkelen «Russlands invasjon av Ukraina» – link: https://www.em24.uk/russlands-invasjon-av-ukraina/, dessuten for øvrig avsnittet «Atommissilbaser på Cuba» i artikkelen «Russland eskalerer krigsretorikk mot Ukraina» – link: https://www.em24.uk/russland-eskalerer-krigsretorikk-mot-ukraina/
For året 2022 var nato-medlemmenes gjennomsnittsbetaling 43,365 millioner USD basert på 30 land, ettersom Finland først tilkom i 2023. Landet med det minste bidraget i forhold til dets BNP, var Albania med 15,502 USD.
Basert på estimatene for året 2023, ville forventningene for hele 20 Nato-land bli et forbruk til forsvar mindre enn de i alliansens avtalte 2 % av BNP. Landene med den laveste andelen var Luxembourg med 0,72 %, Belgia med 1,13 % og Spania med 1,26 %. Fem andre land i tillegg, inkludert Canada, basert på budsjett første halvår i fjor, passerte ikke målet på minst 1,5 % av BNP.
Skremselskudd
Presidentkandidat Donald Trump
Trolig for å sette «det hele på spissen» skal Trump ha sagt at han ville «oppmuntre» Russland til å angripe medlemmer av Nato som ikke hadde oppfylt sine økonomiske forpliktelser. Nå er imidlertid lederne i Nato-land kjent med presidentkandidat Trumps dramatiske tøv-prat, med hvilket han selvfølgelig fenger pressen, samt at presidentkandidaten benytter dette metodisk til å kapre stemmer fra velgerne. Det vil derfor ikke her siteres ytterligere kandidatens spesifikke, tøvete uttalelser herom, som er blitt referert detaljert i de fleste større verdensmedia inkludert tv-kanaler, for breaking news.
Det er imidlertid tilstrekkelig å konstatere at Trump vil bidra med USAs innsats for Nato, dersom denne, med sine mange juridiske problemer, utrolig nok skulle bli valgt som president for kommende periode. Så heretter er det bare for Nato-medlemmer å investere i større forbruk til forsvar for alle disse som hittil ikke har hengt med på egne lovede målsettinger. De smarte som har plausibel anledning, kan jo utvide sin egenproduksjon av våpen. Ellers er nok amerikanerne først og fremst interessert i, presidentkandidat Trump inkludert, at omsetningen øker for amerikanske våpenprodusenter.
Imidlertid ser den politiske situasjonen ut slik den presenterer seg i dag med Trumps uttalelse, som oppfordring til at snikere ikke skal kunne ta bussen uten å betale billetten. Dette ettersom alternativet for krig i framtiden alene vil bli konvensjonelt og at det derfor trengs enorme mengder av tilgjengelig utstyr slik det erfares tilknyttet Ukrainas proxy-krig på vegne av Europa.
Fellesskapet må sørge for at det foreligger tilstrekkelige depot med våpen og ammunisjon. Det må huskes på at i eventuell fullskala krig mellom Nato og Russland, vil Kina bli russernes leverandør dersom ikke kineserne potensielt trekkes direkte inn i krigen. Selv om Irak og Nord-Korea er ivrige leverandører av ferdige våpen til Russland og Kina for tiden er del-leverandør, vil det ta flere år for Russland å komme på førkrigsnivå med våpen, men i mellomtiden feirer det kinesiske forsvaret, The Chinese People’s Liberation Army, hundreårsjubleum den 1. august 2027 , dette slik at en Taiwan-krise allerede kan ha oppstått innen dette tidspunkt.
En alternativ atomkrig vil være utslettelse av sivilisasjonen etter bare få minutter. Det vises til avsnittet «Menneskelig sivilisasjon avsluttet på én halvtime» i artikkelen «Kina vil produsere flere kjernefysiske missiler» – link: https://www.em24.uk/kina-vil-produsere-flere-kjernefysiske-missiler/
Fornærmet Trump?
Generalsekretær Jens Stoltenberg
Det vises ellers til Natos toppmøte i London i begynnelsen av desember 2019, hvor generalsekretær Jens Stoltenberg elegant reddet den den gang amerikanske presidenten, som tilsynelatende ikke var oppdatert tilknyttet spørsmålene han fikk fra tilstedeværende journalister på en separat pressekonferanse, for å kunne gi plausible svar. Presidenten ble imidlertid, heldigvis for han, assistert av den godt orienterte generalsekretær Stoltenberg, før presidenten deretter nesten øyeblikkelig forlot møtet og entret Air Force One med sin dommedagskoffert og reiste hjem til USA, som en fornærmet bikkje med halen mellom benene.
Det var imidlertid ett poeng som president Trump korrekt og rettidig anførte. Dette var det forholdet at Trump sterkt påpekte medlemmenes ansvar for å oppgradere sine forsvarsbudsjett til Nato-avtalens minimum. Enten dette var for å gjøre Nato slagkraftig eller det var for å øke omsetningen for de amerikanske våpenprodusentene, er usikkert. Trump er nok til sine dagers ende, først og fremst en forretningsmann med mye «ugler i mosen». Sett i ettertid er det korrekt å oppfordre Nato-medlemmene til å holde alliansens økonomi i orden.
Det vises til artikkelen «President Macron fra Nato-møte til generalstreik i Frankrike» – link: https://www.em24.uk/president-macron-fra-nato-mote-til-generalstreik-i-frankrike/
Useriøst snakk
President Joe Biden
President Joe Biden skal altså ha kommentert presidentkandidat Trumps uttalelse som utilbørlig, useriøst snakk. Mye galt kan sies om denne presidentkandidaten, men dette var en jordnær korrekt oppfordring, selv om dette er blitt «utmalt» av pressen. Det er imidlertid grunn til å frykte at russerne oppfatter dette som at Vesten er lei av å bruke stadig mer på krigen i Ukraina. Det bør således ikke tilsidesettes at Russlands president tilsynelatende sikler spesielt på landene i Baltikum.
Det vises til avsnittet «Effekt av utestengelse av Sverige fra Nato-alliansen» i artikkelen «The Senate rejected its own funding proposal» – link: https://www.em24.uk/the-senate-rejected-its-own-funding-proposal/ og «Russland advarer Finland og Sverige mot Nato» – link: https://www.em24.uk/russland-advarer-finland-og-sverige-mot-nato/
Featured image: «Familiefoto» fra Natos Vilnius Summit 2023
13/02/2024
Keep up the excellent work!