Tyrkia inn i diplomatisk rampelys

ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

FN-eksperter mener at halvparten av Afghanistans befolkning er i akutt nød, hvilket indikerer at omkring 18 millioner mennesker trenger øyeblikkelig hjelp. Tyrkia har påtatt seg rollen, dog mot landets befolknings opinion, om å administrere og sikre flyplassen i Kabul som vil være nøkkelen til rask bistand omfattet mottak av hjelpeforsyninger til befolkningen.

 

Tyrkias president Erdoğan hadde allerede diskutert dette oppdraget under NATO-toppmøtet i juni med USAs president Joe Biden.

 

Ønsker å styrke Tyrkias diplomatiske renommé

Det hevdes av Tyrkias opinion, samt av politiske analytikere i flere land, at Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan har tiltrådt rollen i Kabul kun for å kunne bli positivt fokusert innen internasjonalt diplomati. Dette etter å ha blitt utsatt for mye negativ omtale i lang tid. Uansett motiv, hvilket må komme i annen rekke som ubetydelig for saken, er derimot Erdoğans og Tyrkias angjeldende tiltredelse en fantastisk, problemløsende, selvoppofrelse for verdenssamfunnet og de nødlidende afghanere.

 

Den tyrkiske presidenten forsøkte også forut våren 2021 å fremme Istanbul som et sted for fredsforhandlinger mellom Taliban og den afghanske regjeringen, rimeligvis også den gang trodd for å benytte konflikten til å fremme sin egen og Tyrkias utenrikspolitiske profil. Taliban avlyste imidlertid disse forhandlingene. Analytikere mener videre at Erdoğan faktisk har til hensikt å engasjere Tyrkia utover oppdraget bare å sikre Kabuls internasjonale flyplass Hamid Karzai. Det er vel herom bare å ønske både Erdoğan og Tyrkia vel bekomme. Som NATO-medlem vil nok tyrkerne ivareta blant annet nødvendig etterretning for amerikanske dronetokter.

 

Tyrkia er imidlertid ingen nykomling i Afghanistan. Landet har forut deltatt aktivt med styrker opp til 2.000 mann, siden USA og dennes kollegaer, til sammen 42 lands styrker, påbegynte sitt oppdrag i Afghanistan i 2003, hvilket skulle vare nær 20 år uten noen synlig løsning. Bare masser av falne og invalidiserte soldater. I en periode i 2005 ledet for øvrig tyrkerne hele den militære operasjonen i landet.

 

NATO-landet Tyrkia

Tyrkia er medlem av NATO, men fikk mye kritikk etter at president Erdoğan overraskende valgte å kjøpe til Tyrkias forsvar, det russiske anti-missilforsvarssystemet S-400 i stedet for NATOs system. Dette medførte naturlig nok at amerikanerne nektet å levere de tyrkisk bestilte F-35 stealth jagerflyene, for hvilket det russiske S-400 rakettforsvaret blant annet også er konstruert for å skyte ned. Det bør imidlertid bemerkes at russerne var villige til å levere S-400-systemet til Nato-landet Tyrkia, men ikke til Kina. Kineserne fikk alternativt levert forløperen til det nye S-400-systemet, det eldre S-300-systemet. Kinesernes bestilling av S400-systemet ble i stedet levert til India for i framtiden å skyte ned eventuelle kinesiske fly og raketter dersom dette skulle bli nødvendig. Sett bort fra dissensen vedrørende missilforsvarssystemet og andre forhold, uttrykte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg imidlertid at NATO er meget godt fornøyd med Tyrkias inntredelse i dennes nye utfordrende rolle i Afghanistan. Det var selvfølgelig ikke andre alternativer på valg.

 

Felles religion

De fleste vestlige lands generelle oppfatning er også den samme som generalsekretær Stoltenberg har uttrykt. Dette i hovedtrekk på grunn av identisk religion mellom Taliban og Tyrkia, begge er muslimer, men dog med vidt forskjellig oppfatning og praksis.

Talibans aksept av tyrkisk inntreden i Afghanistan var ikke overraskende. Taliban må nødvendigvis ha assistanse tilknyttet gjenåpning og drift av flyplassen. Det er det dessuten praktisk at gjenåpningen og driften av flyplassen foretas av et land som selv kan stille med solide sikkerhetsstyrker som erstatter amerikanernes sådanne nødvendige.

Taliban forhandler for øvrig også ellers for tiden med Qatar om bistand fra denne. Mange vestlige observatører mener at Tyrkia som et land med muslimsk flertall kan ha en spesiell rolle i samarbeid med Taliban og at dette er en annen grunn for å velvillig slutte opp om tyrkernes villige engasjement. President Erdoğan har også agert på trosspørsmålet ved å antyde at det er ingen motsetning mellom Talibans tro og Tyrkias.

 

Flyktningproblem

Til tross for heftige innenlandske protester er president Erdoğan bestemt på å etablere solide forhold til Taliban-myndighetene i Afghanistan. Det eneste problemet som kan overskygge presidentens beslutning er hva denne kan gjøre vedrørende flyktningstrømmen fra Afghanistan som ubønnhørlig vil komme til å bli ett uløselig problem. Dette ettersom både Pakistan og Iran er fast bestemte på ikke å akseptere flere flyktninger innenfor sine lands grenser. Tyrkia bygger derfor for tiden selv opp en 81 kilometer lang overvåket betongmur langs dennes iranske grense.

 

 

Featured image: President Joe Biden og president Recep T. Erdoğan

02/09/2021