Tyskland uten Angela Merkel

ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

Søndag den 26. september velges ny forbundskansler i Tyskland. Epoken med Angela Merkel eller «Mutti» som hun etter hvert har blitt kalt, solid forankret ved roret er over. Den tilbakelagte perioden med Merkel vil nok bli betraktet og oppfattet av «oss ikke tyskere», men rimeligvis også inkludert de fleste tyskere, som en pålitelig, traust periode i europeisk samlet historie.

 

Første kvinnelige kansler

Angela Merkel var den første kvinnen, dessuten den første østtyskeren som stilte til valg for det høyeste tyske embetet, samt tidenes yngste kansler. Jenta til Kohl, den tidligere kansler Helmut Kohl, som hun den gang ble kalt etter sin læretid hos denne, hadde imidlertid forut praksis fra regjeringsarbeid omfattet to ganger minister på 1990-tallet.

Merkel ble oppfattet som om hun representerte en fornyelse av Kohl og dennes parti, den Christlich Demokratische Union Deutschlands – CDU, konservativt pregede lange regjeringstid fra 1982 til 1998.

Gerhard Schröder fra Sozialdemokratische Partei Deutschlands – SPD, overtok etter Kohl, hvis mest viktige politiske initiativ var dennes økonomiske reformprogram Agenda 2010, hvilket kuttet både skatter og det tyske velferdssystemet, angivelig med hensikt å gjenopprette landets økonomiske dynamikk. Dette skaffet imidlertid Schröder mange fiender blant venstreorienterte i SPD. Agenda 2010 ble betraktet som et rent svik mot partiets prinsipper.

Med hensyn til kommende valg henvises det til artikler i www.em24.uk – «Olaf Scholz favoritt etter Angela Merkel» – link: https://www.em24.uk/olaf-scholz-favoritt-etter-angela-merkel/ , dessuten «Hvem blir Angela Merkels etterfølger? – link: https://www.em24.uk/hvem-blir-angela-merkels-etterfolger/

 

Skandale hjalp på veien

Angela Merkel overtok kanslervervet etter Gerhard Schröder den 18. september 2005. Det kan vel sies at hun startet opp sin kansler-karriere i Helmut Kohls ånd. Dette ettersom Kohl i startfasen var Merkels politiske mentor. CDUs donorskandale på 1990-tallet hadde ført til kansler Kohls og CDU-partiets leders politiske fall. Disses plutselige avgang fra scenen medførte Merkels raske politiske oppsving. Uten denne affæren hadde hun kanskje aldri blitt kansler.

Det menes av enkelte at Merkel burde være takknemlig overfor forretningsmannen og våpenlobbyisten Karlheinz Schreiber som senere ble utlevert fra Canada og deretter tiltalt i Tyskland for skatteunndragelse, bedrageri og bestikkelser. Uten Schreiber-affæren ville Merkel trolig ikke ha vært der hun har vært siden, som Tysklands forbundskansler og verdens mektigste kvinne. Dette vil sannsynligvis være vanskelig å forestille seg for de millioner av unge tyskere som bare har kjent henne som kansler, men i 2005 var Angela Merkel et politisk friskt innslag.

 

Schreiber-affæren

Den tidligere våpenindustriens lobbyist Karlheinz Schreiber, var involvert i en korrupsjonsskandale knyttet til den tidligere tyske forbundskansleren Helmut Kohl og ble i Augsburg delstatsrett dømt til 6½ års fengsel for skatteunndragelser.  Aktor sa imidlertid at Schreiber ikke hadde erklært å ha mottatt penger korrupt ved salg av helikoptre til Canadas kystvakt, stridsvogner til Saudi-Arabia og andre våpenavtaler. Påstander om at Schreiber ga en kontant donasjon til den tidligere kassereren i Kohls parti utløste en skandale som ble dypere med Kohls innrømmelse i 1999, om at han selv godtok ikke bokførte donasjoner. Schreiber, som både er kanadisk og tysk statsborger, ble arrestert i Canada i 1999 og utlevert til Tyskland etter en 10-årig kamp. I Tyskland ble han i 2010 altså dømt, men vant en ny rettssak etter anke. I Canada var Schreiber, som hadde et utbredt forretningsliv, for øvrig det viktigste vitnet i en offentlig undersøkelse av hans forretningsforhold til landets tidligere statsminister Brian Mulroney, med regjeringstid fra 1984 til 1993, tilknyttet Air Canadas kjøp av Airbus-fly etter utbetalinger av store beløp til medlemmer av den kanadiske regjering.

 

En «ny start»

Angela Merkel skulle på valgplakater framtre som CDU-partiets nye start for landet. Dette fungerte slik at hun ble valgt. Hennes motpart Gerhard Schröder, går i dag «ærend» for Russlands president som leder for aksjonærene i den kontroversielle Østersjø-rørledningsprosjektet Nord Stream 2.

CDU vant valget den 18. september 2005. Ett par måneder senere, den 22. november, kunne den 51 år gamle Angela Merkel som vokste opp i Øst-Tyskland, overta som leder for en koalisjonsregjering sammen med sosialdemokratene.

 

MERKELS TYSKLAND INNEN EU

Det er vel korrekt å si at Tyskland har vært den drivende kraft sammen med Frankrike i EU, engelskmenn følte seg tilsynelatende tilsidesatt og begjærte Brexit.

Tysklands posisjon i EU ble ikke mindre etter at Ursula Gertrud von der Leyen erstattet Jean-Claude Juncker som EU-leder, den første kvinnelige president for EU-kommisjonen, etter forut å ha avtrådt som forsvarsminister i Tysklands regjering. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Ursula von der Leyen EU-kommisjonens første kvinnelige leder» – link: https://www.em24.uk/ursula-von-der-leyen-eu-kommisjonens-forste-kvinnelige-leder/

 

EU-medlemmet Hellas var konstant i økonomisk krise både før og etter den verdensomspennende økonomiske krisen i 2008 som begynte med dominovirkningen etter Lehman Brothers-falitten i USA. De tilsynelatende konstant krevende grekerne kunne i prinsippet risikere å trekke hele eurosonen med seg, imidlertid nektet de nordlige EU-landene de kravfulle grekerne den solidaritet fra EU som grekerne krevde. Den nordlige eurosonen krevde imidlertid strikte økonomiske innstramninger i Hellas parallelt til all bistand. Grekerne sammenlignet følgelig deretter Merkel med Hitler grunnet hennes ytterst nødvendige tilbakeholdenhet – «nein». Hennes håndtering av finanskrisen i eurosonen ble imidlertid likevel aldri akseptert som tilfredsstillende av diverse populist-politikere og middelhavsfolket. Håndteringen av finanskrisen skjedde gjennom Wolfgang Schaüble som var Tysklands finansminister i tidsrommet fra 2009 til 2017, han er for øvrig nåværende President i Bundestag.

Merkel godkjente utad nærmest ubetinget Schaübles alle beslutninger, men var tilsynelatende bevisst treg med sine avgjørelser, hvilket skapte uttrykket «Merkeln», synonymt med «alltid betenkningstid». Kompetente makro-økonomer undergitt de rådende forhold var likevel fornøyd med Merkel og Schaübles beslutninger. Mange av disse økonomene var selvsagt inkludert med sin stillingtagen, hvilket skapte Merkels treghet med hensyn til beslutningenes hastighet. Merkel må sies å ha utnyttet ekstern kompetanse både vel og nødvendig under hele sin regjeringstid. Kansler Angela Merkel har derfor langt fra vært noen lettpåvirket populist-politiker.

Det finnes i herværende media – www.em24.uk, mange titalls artikler tilknyttet EU i Merkels styringstidstid.

 

FORHOLDET TIL RUSSLAND

Som oppvokst i  Øst-Tyskland glemte tilsynelatende Merkel aldri at president Vladimir Putin tilbrakte deler av sin innledende karriere som representant for Sovjetunionen hos den østtyske spionorganisasjonen Stasi i Dresden. Putin, som snakker tysk flytende, har betraktet den utgående kansleren Gerhard Schröder nærmet som enn fortrolig venn. Etter hvert ble vel Merkel, som for øvrig snakket rimelig skolelært russisk, tolerert av Putin. Trolig spesielt ettersom hun håndfast forsvarte Nord Stream 2-rørledningsprosjektet mot amerikansk kritikk. Det vises til artikler i www.em24.uk – «Frafall av sanksjoner tilknyttet» – link:  https://www.em24.uk/frafall-av-sanksjoner-tilknyttet-nord-stream-2/ og «Kamp om Nord Stream 2» – link: https://www.em24.uk/kamp-om-nord-stream-2/

 

Bloggeren Alexei Navalny

Merkel forsvarte imidlertid likevel i første rekke demokratiets verdier vedrørende russernes håndtering av bloggeren Alexei Navalny. Denne dukket tilsynelatende opp av intet og ble verdenskjent etter forgiftning i 2020. Han var blitt forgiftet med nervegiften Novichok, utviklet på russiske statseide laboratorier. Han ble innlagt på sykehus i Omsk i alvorlig tilstand. Tilstanden forverret seg og han ble lagt i koma, hvoretter han skulle overføres til sykehus i Moskva. Underveis ble syketransporten omdirigert til et sykehus i Berlin. Benyttelse av nervegiften ble her konfirmert av Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons – OPCW, sine laboratorier. Legene kunne etter hvert annonsere at disse hadde tatt Navalny ut av det induserte koma og at hans tilstand hadde blitt bedre og han ble utskrevet fra sykehuset. Ifølge opplysninger fra EU ble forgiftningen av Navalny visstnok bare mulig med «samtykke fra presidentens utøvende kontor» og med deltakelse fra FSB, som er den russiske føderasjonens sikkerhetstjeneste. Dette er etterfølger av Sovjetunionens KGB. President Putin er således blitt holdt personlig ansvarlig for russernes håndtering av Navalny som nå soner en omtvistet dom etter sin retur til Russland. Det vises til artikler i www.em24.uk – «Alexei Navalny dømt som «ekstremist»» – link https://www.em24.uk/alexei-navalny-domt-som-ekstremist/

 

Krimhalvøya

Navalny-problematikken har, sammen med den russiske okkupasjonen av Krim-halvøya, forsuret kansler Merkels forhold til president Putin og således til hele Russland. Det vises til artikler i www.em24.uk  – «Territorial integritet – Russland og Krim» – link: https://www.em24.uk/territorial-integritet-russland-og-krim/ og «Krim-plattformen» – link: https://www.em24.uk/krim-plattformen/

 

FORHOLDET TIL USA

Edward Snowden avslørte i 2013 at Amerikas nasjonale sikkerhetsbyrå – NSA hadde avlyttet forbundskansler Merkels mobiltelefon og samlet politiske data. Dette forårsaket den største tillitskrisen i forholdet mellom Tyskland og USA siden Irak-krigen. På grunn av den teknologiske fordelen som amerikanske etterretningstjenester har, ønsket imidlertid Tyskland å fortsette et nært samarbeid med USA, men med endret juridisk grunnlag. Merkel kom til å spille en ledende rolle i saken på hennes bekostning. Ett år senere avslørte WikiLeaks at amerikanske spioner stort sett har lyttet til telefonsamtaler og øvrig kommunikasjon hos sine allierte, spesielt omfattet Angela Merkel. Senere har det vist seg at danskene har formidlet avlytting av skandinaviske politikere til NSA så sent som i år. Dog uten at dette kommenteres ytterligere her.

 

Påstanden om amerikansk avlytting av kansler Merkel og hennes stab under Obama-administrasjonen slo ned i Tyskland som en bombe. Forbundskansler Merkel som hadde vokst opp i det tidligere Øst-Tyskland hvor det politiske politiet jevnlig spionerte på borgerne, uttalte derfor at «Spionasje mellom venner blir ikke gjort!», hvilket medførte at Merkel ble rangert som den mest bastante lederen mot NSAs og Washingtons innblanding i EUs politikk. Hun mildnet imidlertid senere tonen overfor amerikanerne, selv om hun i 2017 anmodet Europa til selv å ta ansvar for sin egen framtid. Dette spesielt støttet av Frankrike som uttrykte ønske om at EU etablerte en egen europeisk forsvarsstyrke, til dels uavhengig av amerikanerne, som følge av den noe besynderlige, uerfarne Donald Trump og dennes administrasjon som besatt presidentstolen i USA etter Obama-administrasjonen.

 

Forbundskansler Merkel har imidlertid ikke alltid vært så fjernt fra USA. Da hun kom til makten, tilnærmet Merkel seg ganske hurtig den gangs president George W. Bush, som ønsket henne velkommen ettersom hennes forgjenger Gerhard Schröder hadde ergret Washington grunnet motstand mot krigen i Irak.

President Barack Obama, som kom til makten i 2009, hadde for Merkel en mindre tolerant stil. Avlyttingsavdekkingen i 2013 bidro negativt. Den økonomiske krisen i 2008, dessuten Russlands annektering av Krim i 2014, tvang imidlertid de to lederne til å samarbeide i den grad at forholdet mellom disse, tross manges tvil, har blitt benevnt som en av de beste mellom tyske og amerikanske ledere, hvilket ikke aller minst takket være Merkels konstant kontrollerte framtreden.

 

Valget av Barack Obamas visepresident Joe Biden som president, med likeså konstant kontrollert framtreden som Merkel, vil neppe forverre forholdet mellom Tyskland og USA. Dette i motsetning til den utgående presidenten Donald Trump.

Trump iverksatte alle de tiltak som kunne bli forventet dersom han tapte valget mot Biden. Dette ble beskrevet i en artikkel i www.em24.uk forutfor valget. Det henvises til – «Kan Trump tape valget og forbli president?» – link: https://www.em24.uk/kan-trump-tape-valget-og-forbli-president/

Det amerikanske forsvarsdepartementet fratok for øvrig også Trump evnen til å sette i gang en atomkrig for å kunne bero som president. Jamfør president Bidens opptreden hittil i år, samt tatt i betraktning dennes tidligere opptreden som Obamas visepresident og forut som senator, er det altså ingen grunn til å tro at forholdet mellom USA og Tyskland skal bli noe annet enn bare bedre. Dette idet president Biden ønsker å trekke USA forsvarsmessig nærmere Europa i motsetning til sin oppfattede bisarre forgjenger Trump. Dog er dette selvfølgelig delvis avhengig av hvem som vil komme til å følge i Angela Merkels embete, men en forbundskansler er ikke eneveldig.

 

Bilindustriens miljøskandale

Som den største økonomiske for tyskerne negative hendelse i Merkels tid i forhold til amerikanerne, var rimeligvis flere tyske bilprodusenters manipulasjon av amerikanske myndigheter med hensyn til bilens forbruk av drivstoff, som ble avslørt i september 2015. Bedrageriet var helt naivt og latterlig. Volkswagen hadde gitt inntrykk av at bilene var mindre forurensende enn de faktisk var. Dette tilsynelatende forut absolutt «ikke gjennomførbare bedrageri» har hittil kostet Volkswagen mer enn 30 milliarder euro.

Påfølgende undersøkelser har vist at også andre tyske bilprodusenter på samme sett hadde deltatt med manipulasjon av drivstoffmålinger tilknyttet sine dieselmotorer. Disse har også betalt og må komme til å betale for sine brøde i henhold til pågående rettssaker. Tilknytningen mellom bilindustrien og de tyske myndighetene har alltid vært svært nær. Omkring én ut av syv jobber i Tyskland er avhengig av bilindustrien. Denne industrien betyr mye for tyskernes velferd. Spørsmålet var hva Merkel visste forut om dette forholdet. Hun påsto imidlertid at hun først ble informert gjennom pressen. Dette ble tilsynelatende akseptert av det tyske folk. Saken hadde i alle fall ingen betydning for Merkels stilling i det kommende valget. Hennes utsagn var uansett helt logisk. Dessuten hvorfor skulle forbryterne annonsere forbrytelser forut for at disse ble begått, når dette kunne komme til slå ut både landets autoriteter og dessuten ramme hele folkets velferd. Bilindustrien burde ha visst at dennes manipulering straks ville ble oppdaget grunnet både de amerikanske konkurrentene, samt den generelle aversjon mot CO₂ også i en stor del av det amerikanske samfunnet.

   

FORHOLDET TIL FRANKRIKE

Med hensyn til forholdet til Frankrikes skiftende presidenter har nok Emmanuel Macron skåret høyest. Merkel og Macron har nærmest vært et lederpar i EU, tilsynelatende til irritasjon for den engelske Brexit-statsministeren Boris Johnson.

Da den sosialistiske presidenten François Hollande overtok presidentskapet i 2012 begynte han straks å kritisere den økonomiske innstrammingspolitikken som Tyskland fulgte. Etter at Merkel og Hollande skulle møte Russlands president Putin tilknyttet Krim-krisen i 2014, samt de senere terrorangrepene i 2015 i Frankrike, etablerte disse forhold imidlertid et sterkt fransk-tysk vennskap.

 

FORHOLDET TIL KINA

Forbundskansler Merkel betraktes fremdeles som lederen for Kinas viktigste handelspartnere i Europa. Dette er imidlertid i ferd med å snu idet hun for ett par år siden betegnet Kina som en «systemisk rival». Den tyske lederen har fra sin start som kansler, bestrebet seg på å dempe kritikken mot kineserne for å stimulere utviklingen av de økonomiske forbindelser mellom de to landene. Denne politikken medførte at Kina ble Tysklands viktigste handelspartner i 2016.

Angela Merkel har imidlertid ikke alltid vært Beijings ideelle partner i Europa. Da hun kom til makten i 2005, var hun temmelig kritisk til Kina og inviterte i 2006 Dalai Lama tilsynelatende for å irritere Beijing. Det ble for det tyske næringslivet deretter en del krøll på forbindelsene med kineserne, hvilket påvirket det tyske næringslivets ledere, hvilke må har bevirket en endring av Tysklands Kina-politikk.

Det tyske næringslivet har imidlertid i ettertid tilsynelatende oppfattet det som om at kineserne bedriver plyndring av disses teknologi. Merkel har da også påpekt at Beijing var blitt en rival og ikke kun en ordinær handelspartner.

 

EU er for øvrig irritert på kinesernes inntrenginger i dets medlemsland eksempelvis Ungarn og Hellas. Det henvises blant annet til artikler i www.em24.uk – «Kina kjøper opp europeisk industri» – link: https://www.em24.uk/kina-kjoper-opp-europeisk-industri/ og «Ungarn forstyrrer forholdet mellom Kina og EU» – link:  https://www.em24.uk/ungarn-forstyrrer-forholdet-mellom-kina-og-eu/

 

24/09/2021