ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy har uttalt at Russland selv skal få kjenne konsekvensene av sin invasjon i Ukraina. For fire dager siden krysset minst én bataljon fra den ukrainske hæren, støttet av stridsvogner og pansrede kjøretøy, Russlands grense, i henhold til russisk media.

 

Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, ett par måneder etter Russlands fullskala angrep på Ukraina, «Ukraina russisk territorium?» – link: https://www.em24.uk/ukraina-pa-russisk-territorium/

Ukrainske styrker rykket tirsdag inn i de russiske Belgorod- og Kursk-regionene. Ukrainerne har tidligere vært i kamp i dette området med russiske styrker allerede i mars i år, dessuten skal anti-Kreml-russere i fjor også ha foretatt mislykkede framstøt i dette området.

Ukraina skal fredag ha nådd 35 kilometer inn i landet og kontrollerer nå russernes naturgass-anlegg i Sudzha. Dette er det eneste gassanlegget som fortsatt leverer til EU, tross sanksjoner tilknyttet den pågående krigen.

Denne levering har selvfølgelig blitt sterkt kritisert av Ukraina. Ukrainerne skal visstnok ellers ha angrepet en militær flyplass i regionen hvor angrepet har skapt brann. For øvrig skal infrastruktur vedrørende strømforsyningen i de angrepne områder være skadet, framkommer av russiske opplysninger.

 

Endret strategi

Russerne forflytter våpen i Kursk

 

Dette angrepet blir karakterisert som det største anslaget mot russisk territorium under den pågående krigen, men begge parter holder kortene tett mot brystet for omverden. Dette slik at fienden ikke blir orientert av pressen. Det foreligger derfor ennå ingen spesifikke detaljer om kampene, men visstnok sliter russerne med forsvaret forårsaket av det uventede angrepet.

Russlands forsvarsdepartement har imidlertid meddelt å ha igangsatt forsvar med luftangrep, raketter og artilleriild, dessuten er russiske reserver mobilisert. Russerne skal imidlertid, etter ukrainernes angrep som må ha kommet overraskende, ha iverksatt intern gransking av sitt militæres ledelse som må ha gjort de samme uforståelige feil som Israels Mossad den 7. oktober i fjor. Ikke voktet grensene mot fienden.

Folk blir evakuert fra de russiske regioner og nærliggende områder, hvilket ifølge russene visstnok hemmes av ukrainerne.

Russlands president Vladimir Putin skal angivelig ha påstått at det angrepne nabolandet  Ukraina «provoserer». I tilfelle denne uttalen medfører riktighet, må det antas å ha vært et forskrudd ironisk utsagn av den russiske presidenten. Dette ettersom utsagnet ikke bare at synes forskrudd, men er direkte imbesilt i angjeldende rådende situasjon. Å benevne en sådan hendelse som en provokasjon fra det angrepne nabolandet, som i forsvar trenger inn på angriperens land når denne har muligheten og evnen til dette for å forsvare seg, er å tilsidesette alvoret i situasjonen. Ukraina ønsker selvsagt ikke å sitte som «ducks in the pond» og bli terrorisert av russiske droner og andre våpen.

Selvfølgelig bør russerne heretter påregne en økning av slike aksjoner fra ukrainerne. Angriperne må derfor heretter hensynta at denne i verste scenario, kan bli angrepet i ryggen i sine fastlåste stillinger, fra egen grunn. Dette også ettersom angrepet kan motivere et stort antall anti-Kreml-russere, slik som tidligere, som ønsker å delta i aksjoner mot det bestående regimet. Skape en form for borgerkrig. Ukraina vil nok gladelig forsyne anti-Kreml-russere med nødvendig våpen i sin frigjøringskamp.

Kamper på angriperens grunn vil også påvirke opinionen hos denne hvor befolkningen ellers uhemmet kan påvirkes av regimets propaganda, uvitende om hva som faktisk skjer. Russerne har hittil fordekt sine store tap for befolkningen ved å rekruttere soldater fra urbane områder i det enormt store landet. Svært mange har blitt rekruttert fra Sibir. Dessuten har ledelsen hyret inn kanonfôr fra tredjeland. Til og med fra Nepal. Dette slik at de sentrale deler av Vest-Russland nærmest personlig har blitt skånet fra og upåvirket av den pågående krigen.

 

Forsinket angrep mot russisk territorium

Kart viser Ukrainas posisjon i Kursk

 

At Ukraina har holdt tilbake sine angrep på russisk territorium, har selvfølgelig å gjøre med landets anvendelige utstyr i krigens første fase, samt ikke aller minst mannskapenes mesterlighet før disse fikk erfaring og øvelse som gjorde disse til profesjonelle krigere.

Imidlertid kan nok forsinkelsen ha hindret russernes alternativt sterkere våpenbenyttelse, dessuten gradvis akseptering av eskalering av Ukrainas forsvarsmetodikk og evner som økte etterhvert som relevant bistand kom inn fra Vesten.

Bidragene var innledningsvis temmelig sparsomme. Det vises eksempelvis til tyskernes bidrag omskrevet i artikkelen «Ukraina raser mot Tyskland» – link: https://www.em24.uk/ukraina-raser-mot-tyskland/

 

Våpendempende virkning

Kryssermissil avfyres

 

Forsinkelsene kan ha virket våpendempende på russerne. Det bør nok også hensyntas at jo lenger ukrainerne trenger inn i landet, desto lenger inn kan disses langtrekkende raketter nå mål i Russland, men hele tiden må ukrainerne være klar over at desto lenger inn de trenger desto mer sårbare blir disse. Dette fikk både Napoleon og Hitler erfare. Russland er og blir umulig å slå i konvensjonell krigføring og atomkrig kan ingen vinne.

Eksempelvis at russerne straks innsatte kryssermissil som opprettholder flukt gjennom aerodynamisk løft under flyruten og derfor kan følge terrengets topografi med vanskelighet for å rammes av luftvern grunnet sin mulige lave flyhøyde og store hastighet med presisert treff. Russerne har også ballistiske sådanne som med mange ganger lydens hastighet kan treffe nøyaktig, hvilke også er vanskelige å få has på for luftvernet grunnet hastigheten. Begge disse typer kryssermissiler kan utstyres med kraftige stridshoder og ramme sine mål over lange avstander, med høy presisjon og til og med atomladninger.

 

Fredsforhandlinger

Presidentene Vladimir Putin og  Volodymyr Zelenskyy

 

Ved en drøfting av en fredsløsning for krigssituasjonen vil det være en stor fordel om den angrepne også besitter territorium hos angriperne til «motregning» for å løse av fienden hærtatte regioner. Det synes klart at deler av de fire regionene som den russiske Dumaen har annektert vil kunne gå tapt ved fredsforhandlinger, hvilke før eller siden vil komme for å avslutte krigstilstanden, hvilken selvfølgelig ikke kan pågå i evighet.

Vinner presidentkandidat Donald Trump valget i USA i november vil dette stanse sine bidrag til våpen fra det øyeblikk denne overtar styret, idet denne presidentkandidaten skryter av å lage øyeblikkelig fred. Dette er ikke vanskelig dersom fienden får etterkommet alle sine krav og betingelser.

Den aldrende Trump tenker tilsynelatende kortsiktig bare på seg selv, ikke på Europa som USA mer og mer trenger i sin bistand mot Kina og Russland. Frankrike, Storbritannia og Tyskland vil nok kunne få problemer sammen med andre EU-land, å stå mot den russiske terroren. Går USA i tillegg ut av Nato, hvilket ikke vil være usannsynlig ved Trumps seier, vil de baltiske statene stå for fall.

 

Krever informasjon

Det hvite Hus

 

Det hvite hus skal overraskende visstnok ha forespurt Ukraina om å utrede hvilke intensjoner denne håper å oppnå ved det overraskede angrepet mot russerne på disses egen jord. Forespørselen må ha kommet fra noen som ikke kjenner allmenn krigshistorie. Hvorfor kom eksempelvis vendingen etter den andre verdenskrig først etter D-dagen? Nå kan ikke styrkeforholdet mellom Russland og Ukraina sammenlignes med styrkeforholdet i sin tid mellom Nazi-Tyskland og de allierte under verdenskrigen i Europa, eller sågar i Asia der Japan kapitulerte ved keiserens arme punktert i Hiroshima og Nagasaki i 1945.

Den gang hadde man ikke som i dag, den dominerende maktbalanse i form av atomtrussel mellom partene. Ukrainerne må likevel anse at beroende krig kun vil forbli en konvensjonell krig på linje med siste verdenskrig bare endret av nye våpentyper og må følgelig gjøre sine beslutninger tilpasset en sådan i hvilket det vil være naturlig å gjøre gjengjeldelses-angrep på angriperens grunn spesielt når de stridende er naboland.

Russland kan aldri bli slått, men Ukraina kan heller ikke sitte stille og se sitt land gradvis bli utradert av russiske og dennes alliertes våpen. Ukraina kan aldri vinne denne krigen, men må satse på å få sitt broderfolk til å foreslå at den virksomhet regimet bedriver ikke har noen positiv hensikt tilknyttet disses hverdag. Krigen, som påstås av mange, drives muligens for å opprettholde det beroende regimets makt.

Det begynte med Tsjetsjenia-krigene i Nord-Kaukasia, hvor det i sin tid den gang var snakk om mistenkelige eksplosjoner som skjedde i boligblokker i russiske byer, som drepte mer enn 300 uvitende russere, hvilket skapte berettigelse til en brutal krig mot en oppsettelig utbryterrepublikk hvor mer enn 60.000 mennesker ble drept. Siden denne virksomheten har så langt, regimets vedvarende kriger beveget seg til erobringskrig mot det selvstendige Ukraina, som søker mot Vestens frihet og demokrati, alternativt til å innordne seg i henhold det enorme nabolandets eksisterende regimes autokrati.

Det henvises til artikkelen «Arnold Schwarzeneggers melding til det russiske folk» – link: https://www.em24.uk/arnold-schwarzeneggers-melding-til-det-russiske-folk/

 

Featured image: Illustrasjonsbilde

09/08/2024

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!