ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Russlands president Vladimir Putin signerte den 28. april i år et dekret som medfører at ukrainere som bor i de russisk-okkuperte områder i Ukraina, må skifte til russisk statsborgerskap innen den 1. juli 2024 eller bli utvist.

 

Dagen forut, den 27. april, hadde Putin signert et annet dekret som muliggjør deportering av innbyggere som nekter å skifte til russisk statsborgerskap. Dette var tidligere Sovjet-leder Josef Stalins yndede metodikk, omfattet å ekspedere dissidenter til arbeidsleirer i Sibir, hvorfra få kunne vende tilbake.

 

Generalsekretær Josef Stalin

Etter siste verdenskrig ble blant annet titusenvis av tyske krigsfanger deportert til Sibir for å dø, dersom soldatene ikke hadde sort SS-uniform, hvilket i stedet medførte umiddelbar avretting. Det var imidlertid ikke bare fiender som ble deportert og henrettet, men også befolkningen for å rense denne etnisk. Dette omfattet også alle russiske innbyggere som ble ansett som dissidenter eller opposisjonelle.

På den russiske Krim-halvøya, ble eksempelvis en hel folkegruppe, tartarer utsatt for genocide, disse som den gang bebodde Krim ble deportert og erstattet av russere fra andre deler av det store landet. Stalin skal videre dessuten ha bedrevet etnisk utrensning i det erobrede Ukraina.

 

Den ukrainske folkerepublikk

Den ukrainske folkerepublikks arme

Fra og med 1700-tallet var det ukrainske territoriet delt mellom de østeriske og russiske imperier. I kjølvannet av første verdenskrig hadde Ukraina i januar 1918 erklært seg som en uavhengig folkerepublikk og opprettet en provisorisk regjering.

Denne folkerepublikken ble imidlertid angrepet av den bolsjevikiske røde armé og kjempet i tre år fra 1918 til 1921, men tapte kampen for sin uavhengighet og folkerepublikken ble etter hvert innlemmet som provins i Sovjetunionen.

 

Holodomor – hungersnøden i Ukraina

Hungersnød i Ukraina

På 1920 og -30-tallet ble Ukraina rammet av en av Josef Stalins systematisk igangsatte utryddelsesaksjoner. Her gjennom sultpolitikk ved en framprovosert hungersnød som er blitt benevnt Holodomor.

Dette skjedde mens 80 % av befolkningen i Ukraina-provinsen på dette tidspunktet arbeidet i landbruket i en region som også den gang ble betegnet som «Europas brødkurv».

Mat ble styrt unna befolkningen og matmangelen ble benyttet som et mordvåpen mot folket. Demonen Stalin skal ha drept hele 7,5 millioner ukrainere. Antallet er imidlertid noe usikkert. Estimater for massedrapet er både høyere og lavere. Det reelle antallet kan i ettertid ikke bli klarlagt.

Drapene i Ukraina tok millioner av liv spesielt i tidsrommet fra 1932 til 1933. Det ble fastslått av blant annet Storbritannia, Canada og USA at Holodomor hadde vært et reelt genocide.

 

Forsett til Moskva!

Statsminister Winston Churchill

Ved andre verdenskrigs slutt, etter nazismens fall, ønsket den britiske statsminister Winston Churchill å gå inn i Russland for å gjøre en slutt på dennes den gang styresett og ledelse. Hadde dette blitt gjennomført ville verden rimeligvis ha sett annerledes ut i dag. Krigstretthet gjorde imidlertid at den framsynte briten ikke fikk med seg sine allierte på idéen.

 

Hvorfor fikk Ukraina Krim-halvøya?

Partisekretær Nikita Khrusjtsjov

Én blant mange ukonfirmerte teorier om hvorfor Ukraina fikk tildelt Krim-halvøya i 1954 er at partisekretær Nikita Khrusjtsjov, som var leder av Sovjetunionen etter Stalin-tiden, tildelte halvøya til Ukraina som «plaster på såret» for Stalins massedrap i den gang den autonome sovjetiske provinsen.

Khrusjtsjov skal imidlertid ha vært særlig opptatt av Ukrainas ve og vel. Dette kanskje grunnet at hans mor var ukrainsk, men den faktiske årsaken får man sikkert aldri besvart i den grad dette har noen betydning i en opp og avgjort sak. Det vises til artikkelen i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Territorial integritet – Russland og Krim» – link: https://www.em24.uk/territorial-integritet-russland-og-krim/

Ukraina er imidlertid geografisk naturlig tilknyttet Krim, som ble spaltet fra det øvrige Sovjetunionen og logisk tildelt Ukraina. Regionen hadde forut hatt en vanskelig økonomi og hadde i det vesentligste kun operert som et sesongbetinget turiststed for russerne. Det kan således også ha vært økonomiske årsaker til at russerne bandt halvøya opp mot Ukraina. Russland hadde disponert denne siden 1783, etter at den med tilliggende steppeområde, Krim-khanatet, hadde blitt annektert av Katarina II av Russland, bedre kjent som Katarina den store, bare ni år etter at området hadde oppnådd uavhengighet fra osmanerne.

Ukraina ble ved Sovjetunionens oppløsning, internasjonalt akseptert som en selvstendig stat med fastlagte grenser inkludert Krim. Det henvises imidlertid likevel til den tidligere norske statsministeren Kåre Willochs uttalelse etter russernes annektering, om at «dersom Russland får beholde Krim, vil man unngå den stadig hurtigere eskalering av våpenkappløpet, hvilket igjen har kommet på dagsorden i maktdemonstrasjonen mellom Øst og Vest».

 

President Putins dekreter

President Vladimir Putin signerer

Analytikere mener at president Putins ovennevnte dekret var et grep for å redusere alle spor av russisk okkupert ukrainsk land omfattet regionene Donetsk, Kherson, Luhansk og Zaporizjzja, som Russland har annektert og delvis besatt.

Putin undertegnet også et annet dekret som hevet den maksimale straffen for statsforræderi til livstid i fengsel, fra en tidligere grense på 20 år.

Videre øking av straff fra 15 til 20 år for sabotasje. Utførte handlinger for å destabilisere landet belønnes med fengselsstraffer opp til 20 år. Dette vil rimeligvis fjerne eventuelle opponenter til Putins politikk. For alt som kan karakteriseres som en form for terrorisme må det heretter sones minimum syv år i stedet for fem år som tidligere.

Tilpasset den nye situasjonen vil russere som tidligere har vært ukrainere, dette gjelder også sentralasiater omfattet arbeidsmigranter i Russland med opphav fra tidligere sovjetrepublikker i Sentral-Asia og Sør-Kaukasus, borgere som ikke har fått sitt statsborgerskap ved fødselen og som har søkt om og fått innvilget russisk statsborgerskap, bli utsatt for mobilisering.

Sprer disse eventuelt falsk informasjon, herunder spesielt informasjon vedrørende landets væpnede styrker, vil dette bli å betrakte som nasjonal sikkerhetstrussel. De siktede herom vil sammen med straffen, miste sitt russiske statsborgerskap. Disse arbeidsmigrantene er blitt tvangsmobilisert i det russiske militæret for krigen i Ukraina og har følgelig for de flestes vedkommende, flyktet fra Russland tilbake til sine opprinnelige land.

 

Deportering av barn

The International Criminal Court

Alle søkere som signerer kontrakter om statsborgerskap, vil måtte tjene i de væpnede styrkene i minst ett år for å kunne få innvilget sin søknad om statsborgerskap.

Dekretet av den 27. april muliggjør deportering av innbyggere som offisielt nekter russisk statsborgerskap. Nekterne vil etter den 1. juli 2024 bli betraktet som utlendinger og utvist fra landet, hvilket vil kunne indikere innsettelse i fangeleirer, ettersom det er liten tro på at disse vil bli deportert til Ukraina. Slik deportering av ukrainske innbyggere har imidlertid allerede pågått fra tidspunktet Russland gikk inn i landet i februar 2022. Det vises til artikkelen, «A message from The Elders» – link: https://www.em24.uk/a-message-from-the-elders-8/

Deporteringer av barn har ført til at den Den internasjonale straffedomstolen har anklaget og utstedte arrestordre mot president Putin og Russlands kommissær for barnerettigheter Maria Lvova-Belova. Barnedeporteringen er tilsynelatende en del av en strategi for å få endring i den etniske sammensetningen av de okkuperte territoriene i Ukraina.

Europarådets parlamentariske forsamling har for øvrig den 27. april anerkjent deportering og tvangsoverføringer av de ukrainske barna til russisk territorium, som et genocide.

Journalister har snakket med folk i de regionene dekretene gjelder. Disse kunne fortelle om russiske soldater som ransaket hus. Når det ble framlagt ukrainske pass for identifikasjon ble det gitt beskjed om at biler og eiendommer ville bli konfiskert og at personer ville bli deportert dersom ikke disse straks kunne dokumentere framsatt søknad om russisk pass.

Kvinner med småbarn ble fortalt at disse ville bli fratatt barna. Barna ville altså bli deportert til Russland dersom kvinnene ikke umiddelbart søkte om russisk pass. Ikke pass-søkende ville ellers ikke få medisin eller medisinsk behandling og må bero hvor de bor uten anledning til å reise noe sted. Det vises til artiklene, «The battle for Kherson» – link: https://www.em24.uk/the-battle-for-kherson/ og «Russian withdrawal from Kherson prompts caution» – link: https://www.em24.uk/russian-withdrawal-from-kherson-prompts-caution/

 

Kan bli tvunget til å kjempe mot sine egne

Ducks on the pond

Arbeidsgivere må heretter kreve russisk pass av alle arbeidssøkere. Det vil altså medføre mobilisering i den russiske hæren dersom søkeren ønsker arbeid. Fra Kiev skal det imidlertid ha blitt meddelt at ukrainere i de okkuperte områdene bør akseptere russiske pass dersom de frykter for livet. Det er ellers ikke straffbart å godta et russisk pass under tvang. Det kan imidlertid altså medføre at passholderne blir mobilisert i den russiske hæren og må sitte som ducks on the pond for sine egne ukrainske soldater.

Slike tvangspass vil imidlertid ikke bli anerkjent av ukrainske myndigheter, slik at dette ikke vil medføre at innehaverne mister sitt ukrainske statsborgerskap. Passinnehaverne kan imidlertid bli drept i krigen ettersom ukrainske soldater selvfølgelig ikke har anledning til spørre tropper i fiendens uniform om disse tidligere var ukrainere. Ukrainske politikere diskuterer floken og regjeringens representanter anbefaler heller å flykte dersom dette i det hele tatt lar seg gjøre.

 

Featured image: Russisk pass

09/05/2023

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE