ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES
For å skrape sammen midler til å betale for det demokratiske partiets omfattende agenda omfattet sosial sikkerhet, forsvaret, intensifiert klimapolitikk og annet tilknyttet drift av samfunnet, ønsker USAs demokratiske parti å endre skattereglene. Dette slik at samfunnsrytternes urealiserte fortjenester kan beskattes.
Dette formodes gjort ved å legge avgift på verdien av samfunnsstrukturens, som har framkommet av alles felles innsats, heldige ryttere hvilke har kunnet sile av likvide eiendeler, som aksjer, obligasjoner og kontanter, ofte fordekt i selskap.
Samfunnets galoppbane
Dette er nytenkning innen amerikansk skattepolitikk som vil bevirke også beskatning av disse som har satset på rett hest på samfunnets galoppbane og tjent store formuer. De som tilfeldigvis har valgt en riktig hest, dog ikke bestandig alle selvstendig, ettersom mange simpelthen har arvet hestene fra generasjoner forut og bare rir videre i samfunnets evige kappløp.
Noen vinner konkurranser og akkumulerer gevinstene. Vinnerne får midler til kjøp ytterligere spreke hester som kan bemannes med leide ryttere som vinner flere konkurranser i den endeløse dansen rundt gullkalven. Kalven som helhetlig er skapt av samfunnets alle reelle deltagere opp gjennom tidene. Her danser også de som ikke har satset på riktig hest, eller har manglet muligheter til valg av noen hest i det hele tatt, men må betale billett som publikum på samfunnets galoppbane. Billettinntektene deles av vinnerne. Det har demokratiet i den amerikanske drøm bestemt.
Demokrater i Senatet planlegger imidlertid heretter å kreve også vinnerne på samfunnets galoppbane å bidra med en skjerv til spleiselaget etter evne sammen med billettkjøperne, for å holde banen operativ. Dette med hensikt å kapre hundrevis av milliarder dollar for disponering til den nødvendige dugnaden for vedlikehold og utbedring av galoppbanen for alle, både for vinnerne og for publikum som betaler billettene.
Milliardærskatten
Tiltaket har blitt benevnt som milliardærskatten som trengs for å finansiere Biden-administrasjonens omfattende sosiale budsjettforslag, men herunder også for å redde jordkloden sammen med hele publikum på verdens samlede galoppbane. Det forventes rimeligvis at president Biden vil kunne møte både rettslig motstand, samt blokkering fra galoppbanens vinneres valgte ledere.
Kollaboratøren?
Den valgte demokratiske senatoren Kyrsten Sinema fra Arizona, som sitter i vippeposisjon mellom demokratene og republikanerne i Senatet, er en av disse som blokkerer. Senator Sinema avslår sine partifellers ønske om å heve skattesatsene på vinnernes høye inntekter og store selskap, for å dekke omkostningene i presidentens budsjettforslag. Dette presser derfor demokratene mot heving av den middels billettkjøperens formuesbeskatning og andre tiltak som i sin tid kun ble akseptert av venstresiden med sosial innstilling på vegne av partiets representanter som ivaretar interessene til de som ikke har vunnet på galoppbanen. Det letes etter tiltak for å omgå den kollaborerende senatoren Sinemas skatteblokade, hvilket har skapt alvorlige betenkeligheter blant moderate demokrater. Disse håper at kollaboratøren vil slutte seg til partikollegaene når detaljene i alternativene til milliardærskatten foreligger for framskaffelse av nødvendige inntekter for å dekke utgiftene til Biden-administrasjonens sosiale program inkludert USAs anti-klimatiltak.
Sosialt sikkerhetsnett og kamp mot klimaendringene
Det er første gang at US-amerikanerne vil beskatte milliardærer omfattet urealiserte gevinster i verdien av deres likvide eiendeler, som aksjer, obligasjoner og kontanter, hvilke vil vokse og som kan lånes til eierne for at disse kan leve tilnærmet skattefritt.
Milliardærskatten vil i tilfelle bli pålagt alle med mer enn én milliard dollar i aktiva, eller mer enn hundre millioner dollar i inntekt i tre påfølgende år omfattet omkring 700 US-amerikanere. Til å begynne med vil det bli pålagt en gevinstskatt på kapital, stor 23,8 prosent årlig av milliardærers omsettelige eiendeler omfattet aksjer, obligasjoner og kontanter, med utgangspunkt i den opprinnelige prisen betalt for disse eiendelene. Demokratene sier at milliardærskatten vil kunne være ett av de mest politisk gjennomførbare, realistiske elementene i partiets dekning av utgifter til sosialt sikkerhetsnett og dessuten fristille midler til benyttelse i kampen mot klimaendringene.
Må klarlegge den totale påvirkning
Det er også mer partilojale betraktede demokrater enn senator Sinema, som stiller seg skeptisk til Bidens-administrasjonens 1,75 billioner dollar budsjett for utvidelse av sosialt sikkerhetsnett. Dette er blant annet senator Joe Manchin som representerer West Virginia. Denne vil ikke støtte dette sikkerhetsnettet som demokratene forhandler om før det er klarlagt hvilken virkning nettet vil få på landets statsgjeld og den generelle økonomien.
Manchin tror at det også er tvilsomt om presidenten kan få sin agenda gjennom Kongressen. Manchin avviste generelt partiets framstøt for å utvide sosiale program og kritiserte at de kollegiale demokratene skjuler de faktiske kostnadene ved planen. Det trengs mye mer tid for å evaluere planens økonomiske virkning for å beskytte seg mot potensielle uklare, negative konsekvenser.
Taktisk skatteplanlegging
Milliardærer har tradisjonelt unngått beskatning ved å betale seg selv lave, symbolske lønninger, samtidig som de akkumulerer sine formuer i aksjer og andre eiendeler. De låner deretter på disse eiendelene for å få likvider til å finansiere sin av mange betraktet, utilbørlige livsstil. Dette i stedet for å selge eiendelene og måtte betale gevinstskatt.
Denne skatteunngåelsen kan tilpasses det nye skattesystemet, for eksempel ved å flytte formuene fra lett omsettelige eiendeler som aksjer til eksempelvis eiendom eller selskap. Slike eiendeler vil ikke bli beskattet årlig. For å motvirke kapitalflukt fra aksjer og obligasjoner, vil demokratenes skatteforslag pålegge disse skatteyterne en ny rentebelastning, som forfaller når disse tyngre, salgbare eiendelene senere blir solgt med gevinst grunnet transaksjonen. Dette skal forstås som at skatteyteren skal betale renter på den skatt han forsinker betalt ved å utføre transaksjonen.
Det nye skatteforslaget inneholder altså en rekke bestemmelser for å sikre at milliardærer ikke kan unndra seg betaling av de nye skattene, eksempelvis ved å fordekke eiendeler i partnerskap, selskap og truster eller ved overføring til familiemedlemmer.
Etter det vil disse milliardærene bli ilagt en årlig skatt på kapitalgevinst på økningen i verdien av sine omsettelige eiendeler i løpet av året. Milliardærskatten skal imidlertid likevel oppfattes som en skatt på inntekt, men ikke på formue. Det er således ingen ekstra skatt på kapital som er i arbeid i bedrifter.
Hva sier domstolene?
Planen møter imidlertid også motstand fra noen demokrater som bekymrer seg for at den kanskje ikke er gjennomførbar grunnet juridiske og konstitusjonelle utfordringer. Grunnloven gir imidlertid Kongressen romslige fullmakter til å pålegge skatter. Herunder også innunder begrepet direkte skatter, som ikke er klart definert, men fordeles mellom statene slik at hver stats innbyggere samlet betaler en andel som tilsvarer andelen av statens befolkning. Det nye lovverket vil likevel tillate milliardærer å fortsette eventuell filantropi med å gi penger til allmennyttige formål uten skattestraff. Det henvises herom eksempelvis til Bill og Melinda Gates tilknyttet rokeringen av formuen ved disses separasjon.
Alle må betale en rettferdig andel
Skatteytere som Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg, Tesla-grunnlegger Elon Musk og Amazon-grunnleggeren Jeff Bezos, som regnes blant verdens rikeste, ville nok få store skatteregninger ettersom startverdien på disses enorme aksjeverdier var null. Sistnevnte har for øvrig aldri betalt noe i føderal inntektsskatt. Nå må unnalurere starte å betale sin rettferdige andel, mener den kjente, sosialprofilerte etter nord-europeisk mønster, Vermont-senatoren Bernie Sanders, også kjent som tidligere presidentkandidat.
Featured image: «Tax me if you can!»
02/11/2021