ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Det foreligger en internasjonal traktat tilknyttet gruvedrift på havbunnen benevnt Wien-konvensjonen. Denne forplikter i henhold til artikkel 18, parter for å avstå fra eventuelle handlinger som vil berøre disse av traktaten tiltenkte formål.
Hensikten med traktaten tilknyttet gruvedrift på havbunnen ble utferdiget for å skjerpe den globale aktpågivenhet, samt for å beskytte bunnen i henhold til folkeretten for naturinngrep.
Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Seabed mining – The High Seas Treaty» – link: https://www.em24.uk/seabed-mining-the-high-seas-treaty/
Tilsidesetter avtalen
Gruvedrift på havbunnen
Amerikanerne planlegger imidlertid på eget initiativ, uten å hensynta Wien-konvensjonen, å påstarte storstilt dyphavsgruvedrift med formål å skaffe seg et lager av polymetalliske noduler fra Stillehavet med ulike anvendelige mineraler, til benyttelse i framtiden. Ett tilsvarende prosjekt skal imidlertid også et europeisk land ha planlagt i eget omfattende havområde. Amerikanerne er således ikke alene om denne slags for tiden tvilsomme prosjekter. Det refereres til artikkelen «Commercial mining on the Seabed» – link: https://www.em24.uk/commercial-mining-on-the-seabed/
Hva finnes på havbunnen
Polymetalliske noduler
På havbunnen finnes altså en rekke områder som er dekket med polymetalliske noduler eller knoller, i stort antall. Disse inkludert metaller som nikkel, kobber, kobolt, mangan, gallium, sink og jernoksider, samt det som betegnes som sjeldne jordartsmetaller. Det vises til artikkelen «Mining on the seabed» – link: https://www.em24.uk/mining-on-the-seabed/
Komme i forkant av Kina
Kinesisk dypvannasmining
For amerikanerne skal planene visstnok være for iverksettelse av mottiltak, eller snarere komme i forkant av det tilsynelatende alltid initiativrike Kina tilknyttet eventuelt samme idé, men som visstnok antas allerede skal være i gang med samme planer. Det bør vel være unødvendig å bemerke at amerikanerne tilsynelatende har opparbeidet seg et kinakompleks. Kineserne er dog mer stillfarne og får sine planer og virksomheter foretatt utenom medias forsider.
Kina besitter nemlig allerede dominans av størstedelen av klodens avdekte batterimineraler, samt ellers sjeldne metaller og mineraler, hvilket er nødvendig for produksjon av elementer som er viktige og avgjørende for funksjonen og integriteten til et bredt spekter av industrielle økosystemer. Det har vist seg at disse metaller og mineraler har høy forsyningsrisiko grunnet begrenset tilgang i verdensmarkedet.
For ordens skyld vises til avsnittet «Kamp om jordas råvarer» i artikkelen «Kinas interesser i Afghanistan» – link: https://www.em24.uk/kinas-interesser-i-afghanistan/ Kina bryr seg tilsynelatende ikke så mye om menneskerettigheter, herunder kvinnenes rettigheter når det tjener landets interesser. Det bør vel antas at mineralene i Afghanistan også omfatter de sjeldne mineralene Kina kan tilby.
Kinas interesser for disse mineralene demonstreres for tiden av kinesisk eksportforbud relatert til USAs pågående handelskrig mot verden som ikke nettopp støttes av utdannede fagøkonomer. Handelskrigen er nærmest et desperat forsøk på plutselig å rette opp USAs pådratte gjeldsforpliktelser, grunnet gjerne forenklet oppfattet, et større forbruk enn landets inntekter. Dog hvilket kan ha vært både nødvendig og relevant. Dette blant annet for å opprettholde landets funksjon som «verdenspoliti» og derfor kontinuerlig høye forsvarsomkostninger etter Den andre verdenskrigen.
Det er ubetinget korrekt at USA har betalt Europas utgifter til Nato, hvilket gjennom år har belastet US-budsjettene og bidratt til at landet har blitt gjeldstynget, men det ville være ukorrekt å si at Europa har gjort USA gjeldstynget. Til det er macro-økonomi altfor komplekst med uendelig mange variabler.
Det er i alle fall ingen macro-økonom som leder USA i dag, men en tilsynelatende «frekk synser», eller kanskje heller en «tidligere playboy utlånt fra et aldershjem». Mange vil nok plausibelt og upartisk kunne påstå at kineserne i dag har bedre ledelse enn amerikanerne. I alle fall holder den kinesiske presidenten kjeft, bedriver ikke selvskryt, samt får saker gjennomført i stillhet.
Kinesiske kommentarer
Illustrasjonsbilde
Kineserne har kommentert USAs planer om dyphavsgruvedrift. Kinesiske analytikere preges nok tilsynelatende av pur politikk og må bedømmes som man gjerne sier, «med en klype salt».
De åpenbart partiske kinesiske analytikere mener at USAs planer framstår som panikkartete, ettersom forsøket på flyttingen av disse mineralene fra havbunnen ikke bare vil kunne forstyrre og medføre uforutsigelige naturinngrep, men også forstyrre Kinas leveranse-posisjon av disse altså viktige og avgjørende produkter.
Kinas leveransemakt vil kunne forstyrres. Landet besitter visstnok dessuten en unikt avansert raffineringsteknologi vedrørende de angjeldende råvarene. US-planene vil ubetinget forstyrre de eksisterende globale forsyningskjeder, for altså ikke å forglemme Kinas derved maktposisjon som markedets dominerende leverandør. Annet framsatt fra disse analytikere eller Kinas egne medarbeidere, ville ha vært utenkelig. Dette idet enhver selvfølgelig ivaretar sine egne interesser.
Kampen om ressursene
Canada
Det vises til artikkelen «Framtidig tilgang til kritiske råvarer for EU» – link: https://www.em24.uk/framtidig-tilgang-til-kritiske-ravarer-for-eu/
USA søker også å bli selvforsynt med disse angjeldende, kritiske mineralene. Herunder har USA presset Ukraina til å akseptere en omfattende mineralavtale som oppgjør for hjelpen som er blitt gitt landet tilknyttet dettes kamp mot russerne. Videre har USAs president Donald Trump truet med å annektere Grønland fra Danmark, samt dessuten også å annektere det fra naturens side, ressursrike nabolandet Canada. Dette ble også forsøkt under Napoleonskrigene, men den gang ble imidlertid dette forhindret av britenes allianse med indianerne. I tillegg har USAs regjering ellers selv annonsert tiltak for å øke sin egen innenlandske produksjon av sjeldne mineraler.
Krig på havbunnen?
Dyphavsminering
Kinesiske analytikere har imidlertid for øvrig ellers også påpekt at amerikanerne vil komme til å møte urealistiske, økonomiske og logistiske utfordringer tilknyttet sine planer om å hente disse metallene opp fra havdypet. Dette antas imidlertid selvfølgelig ikke å være noen plausibel bekymring for kineserne.
Ettersom nåværende dyphavsgruveteknologi er temmelig umoden, mener kineserne at amerikanske planer i Stillehavet, i stedet først og fremst kan være et forsøk på å få kontroll over territorium hvor det i framtiden potensielt kan være utnyttbare havbunnsressurser idet disse ikke kan innhentes med dagens anvendelige teknologi. På seg selv kjenner man andre, er et gammelt godt forklarende ordtak.
Det bemerkes derfor imidlertid at det skal være påstått at kineserne på sin side, faktisk til og med skal ha minelagt havbunn for å hindre andre inntrengere. Det foregår altså i prinsippet i det stille allerede en væpnet krig om rettighet til den internasjonale havbunnen mellom disse stormaktene.
Protesterer
Naturvernere demonstrerer
Denne amerikanske planen har utløst internasjonal bekymring og debatt. Naturvernere hevder at gruvedrift på havbunnene kan skade hittil kjente og ukjente livsformer som lever tusenvis av meter under overflaten, blant annet inkludert koraller og hvite blekkspruter.
På møte i mars i Kingston på Jamaica i International Seabed Authority – ISA, ble hensynsløs dyphavsgruvedrift fordømt med advarsel om at den vil skade «havets helse». Andre kommentarer er at amerikanerne utelukkende handler i egeninteresse og ignorerer regelverk disse tidligere har deltatt med å etablere.
Featured image: Gruvedrift på havbunnen
16/04/2025
Interesting read! Do you have any tips for beginners on this?