ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

I går stemte det amerikanske senatet for å godkjenne en traktat som vil utvide Nato-alliansen med Finland og Sverige. Demokrater og republikanere var enige. Utvidelsen av alliansen blir betraktet av de øvrige medlemmene som en av de mest betydningsfulle på flere tiår.

 

Det vises til tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Endrer Sverige og Finland sin alliansepolitikk?» – link: https://www.em24.uk/endrer-sverige-og-finland-sin-alliansepolitikk/, «Will Sweden accept nuclear weapons? » – link: https://www.em24.uk/will-sweden-accept-nuclear-weapons/, «Russland advarer Finland og Sverige mot Nato» – link: https://www.em24.uk/russland-advarer-finland-og-sverige-mot-nato/, «Sweden and Finland dispute with Turkey over Kurds» – link: https://www.em24.uk/sweden-and-finland-dispute-with-turkey-over-kurds/.«Sweden formally applies for Nato membership» – link: https://www.em24.uk/sweden-formally-applies-for-nato-membership/

 

Russlands angrep på Ukraina endret totalt Finlands og Sveriges alliansepolitikk. For tiden blokkerer imidlertid Nato-medlemmet Tyrkia de to nordiske landene. Tyrkia har som de øvrige av alliansenes medlemmer, veto-rett ved opptak av nye medlemmer.

 

Tyrkia motarbeider

President Recep Erdoğan

Tyrkias leder, president Recep Tayyip Erdoğan, har tilsynelatende et relativt godt forhold til Russlands president Vladimir Putin og Tyrkia er med hensyn til energi sterkt avhengig av russerne. Noen mener sågar at Erdoğan er en Trojansk hest eller en kollaboratør med Natos fiende. Dette selv om Tyrkia har solgt droner som ukrainske styrker vellykket har benyttet til å angripe russiske tropper. Ankara har imidlertid derimot ikke innført sanksjoner mot Kreml, som resten av dennes Nato-allierte.

Videre synes president Erdoğan som besatt av et ønske om å rydde unna medlemmer av den største etniske minoriteten i Tyrkia, de landsløse kurdere, som er den fjerde største folkegruppen i Midøsten, omfattet estimert 35 millioner. Disse bor som minoriteter i mange land. I Tyrkia alene omfatter kurderne mellom 12 og 15 millioner, eller omkring 20 prosent av den totale tyrkiske befolkningen. Presidenten Erdoğans stilling i meningsmålinger tilknyttet det kommende parlamentsvalget i 2023, har vært negative. Erdoğan mener tilsynelatende at dennes motstand mot kurderne vil gi denne økt støtte fra den øvrige befolkningen.

 

Ingen utleveres uten rettssak

President Niinistö og statsminister Andersson

Svenskene, samt til dels finnene, har bistått tyrkiske forfulgte kurdere. President Erdoğan har derfor hittil nektet de to nordiske land adgang til alliansen, selv om det syntes som han tilsynelatende ikke ville gjøre dette under Natos seneste toppmøte.

Tyrkerne, som opprettholder dødsstraff,  krever utlevert i underkant av hundre kurdere som Erdoğan mener er terrorister og har søkt tilflukt i disse nordiske landene. Finland og Sverige er imidlertid demokratier og ingen utlevering kan skje fra disse landene uten en endelig rettslig kjennelse, hvilket kan ta flere år og ikke gi noen garanti for at utlevering kan etterkommes for de enkelte som kreves utlevert.

 

Overveldende flertall

Senator Mitch McConnell

De amerikanske senatorene vedtok Finland og Sverige med 95 stemmer for og én mot, hvilket var den republikanske senatoren Josh Hawley fra Missouri. Dennes kollega, republikanske senator Rand Paul fra Kentucky, var ikke tilstede. Det kan være tidligere president Donald Trumps forakt for Nato under parolen «America first», herunder å unngå allianser og konsept med delt ansvar for å opprettholde den globale orden, som kan ha ført til senatoren Josh Hawleys avvisning.

Senatets minoritetsleder, republikaneren Mitch McConnell fra Kentucky, som blant annet besøkte Ukraina, Sverige og Finland i mai, har imidlertid en klar oppfatning om tidligere president Trumps og dennes medløperes politiske forstand, hvilket har vært en ren belastning for republikanske partiets troverdighet. Senator McConnell har også spesielt påpekt at de to nasjonene blant annet vil bidra med å hjelpe USA for å motarbeide Kina, idet USA vil komme til å trenge og flytte sine forsvarsressurser bort fra Europa mot Asia. McConnell sa at «disse landenes tiltredelse vil gjøre både Nato og USA sterkere og sikrere.»

 

Trusler fra Russland

President Vladimir Putin

De respektive ambassadørene fra allianse-søkerne kunne følge avstemmingen fra senatets galleri. To tredjedeler av Senatet var nødvendig for godkjennelse av traktaten.

Russlands president Putins trusler om at Sverige og Finland vil bli møtt med uspesifiserte gjengjeldelsesaksjoner dersom de skulle bli medlemmer av alliansen, hadde nok ingen betydning for det sterke bidraget til alliansen disse to landene kan yte. 22 av alliansens land har allerede godkjent de nordiske lands tiltredelse, ut av alliansens samlede 30 medlemmer.

 

 

Featured image: Fra avstemningen i Senatet i går

04/08/2022

 

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!