Trump-administrasjonen har offentliggjort en proposisjon for en resolusjon i Sikkerhetsrådet som utvider og opprettholder pågående våpenembargo mot Iran som utløper i oktober måned.

 

Proposisjonen ville forplikte nasjoner til å treffe aktive tiltak for å forhindre Iran å levere, selge eller på annen måte overføre våpen til andre land eller terrororganisasjoner, med mindre Sikkerhetsrådets komité, som fører tilsyn med FNs sanksjoner, godkjenner slike transaksjoner.

 

Detaljer i proposisjonen
Tiltaket vil også kreve at alle FN-medlemmer inspiserer gods i transitt gjennom sine territorium for å kontrollere eventuell ulovlig våpenimport eller eksport til eller fra Iran. Land som oppdager slik virksomhet, skal gis myndighet til å beslaglegge og ødelegge forsendelsene. USAs utkast inneholder også pålegg til landene om å arrestere eller ilegge reiseforbud for personer som er ansvarlige for å krenke våpenembargoen. Videre å gi involverte stater tillatelse til å inspisere, beslaglegge og disponere ethvert fartøy i disses havner.

I et ytterligere tiltak for å eskalere presset mot Iran, vil resolusjonen pålegge FNs generalsekretær å formidle rapport om alle angrep fra væpnede grupper som truer den regionale stabiliteten eller påvirker navigasjonsfriheten. Resolusjonen skal også besørge at det blir opprettet et spesielt utvalg for å overvåke overholdelsen av sanksjonene og utnevne et panel med åtte eksperter for å undersøke og sammenstille all innsamlet informasjon om potensielle brudd på embargoen. Dersom denne proposisjonen blir vedtatt, vil resolusjonen kvalifisere i henhold til kapittel VII i FN-charteret. Dette vil gjøre resolusjonen juridisk bindende og rettskraftig.

 

Irans angrep på USAs interesser
I proposisjonen påberopes blant annet Irans væpnede angrep mot USAs lokale fredsbevarende styrker, landene Irak og Saudi-Arabia, herunder inkludert drone- og missilangrepet i september 2019 mot to saudiske oljeinstallasjoner som er nevnt i www.em24.uk sin artikkel «Proxy-krigen i Jemen» i avsnittet «Proxy-krigen kan utvikle seg til storkrig» – link: https://www.em24.uk/proxy-krigen-i-jemen/ Dessuten den 27. desember i fjor et angrep av angivelig iransk-støttet milits mot en irakisk militærbase i Kirkuk-provinsen, som resulterte i at en amerikansk statsborger ble drept og flere amerikanske og irakiske personell ble skadet.

 

Brudd på atomavtalen

Irans president Hassan Rouhani

Det er videre i proposisjonen påberopt at Teheran-styret ifølge International Atomic Energy Agency, har brutt viktige punkter i den verserende atomavtalen med landet, hvilket for øvrig medførte at USA trakk seg fra denne avtalen. Dette inkludert renhetsnivå i uran over høyere verdi enn avtalen tillater, samt økning av det anrikte uranlager over maksimumsgrense. Det vises til artikkel i www.em24.uk «Irans skinnmanøver» – link: https://www.em24.uk/irans-skinnmanover/

 

Israel kan bli uten valg

Ayatollah Ruhollah Khomeini

Etter kuppet av sjahen av Persia meddelte landets nye leder, Ayatollah Khomeini at landet skulle skaffe seg atomvåpen for totalt å utradere Israel. Israelittene vil derfor ikke ha annet valg enn å benytte samme metodikk overfor Iran enn det disse gjorde overfor Irak under Saddam Husseins styre, da israelittene bombet Iraks atomreaktor forut for Irakkrigen, i et utspekulert og særlig vanskelig angrep. Det vises til artikkel i www.em24.uk «Eskalert tvist i Midtøsten», i avsnittet «Iran skal aldri bli en atommakt» – link: https://www.em24.uk/eskalert-tvist-i-midtosten/

Israel vil nødvendigvis måtte vurdere et bombeangrep også mot Irans atomanlegg som sikkerhetstiltak i eventuell uvisse. Dette straks Iran muligens nærmer seg ferdigstillelse av atombombe. Problemet med Iran er imidlertid at landet har utilgjengelig topografi og dessuten er stort i utstrekning, hvilket vil vanskeliggjøre eventuell sikkerhet for positivt resultatet ved en militær aksjon, som nødvendigvis må bli bomberaid. Dessuten er det også påstått at Iran allerede disponerer atombombe fordekt i Nord-Korea. Israelittene har imidlertid tradisjonelt slått til med vellykkede aksjoner forut for fienden i krisesituasjoner. Umuligheten av å ramme Iran kan faktisk medføre at israelittene i sitt lille land, men som også er en av verdens atommakter, faktisk må angripe landet med et umiddelbart utslagsgivende våpen. Hovedstaden Teheran vil måtte angripes med atomvåpen dersom en prekær situasjon skulle oppstå. USAs strikte forhold tilknyttet Irans atomavtale, samt øvrige her nevnte andre våpen, kan derfor direkte tjene Iran til å beskytte seg selv, samt selvfølgelig verden forøvrig.

 

Bebudet veto i Sikkerhetsrådet

FNs Sikkerhetsråd

Det forventes at den amerikanske proposisjonen ikke har en sjanse for å bli godkjent i Sikkerhetsrådet. Dersom proposisjonen når minimumsgrensen på 9 medlemmer som er nødvendig av de 15 i rådet, for i det hele tatt å få den fremmet til behandling, vil det allerede bebudet framtvinges veto fra ett eller flere av de 5 permanente medlemmene med vetorett i Sikkerhetsrådet. Den russiske utenriksministeren Sergey Lavrov og den kinesiske regjerings toppdiplomat Wang Yi, skrev begge den 27. mai brev til Sikkerhetsrådets og FNs generalsekretær António Guterres, for å hevde at USA forsøker å drive gjennom denne proposisjonen undergitt påstander om Irans brudd på den verserende atomavtalen, til tross for at Washington altså sa opp denne avtalen allerede i 2018. Både Russland og Kina har vetorett i Sikkerhetsrådet og har informert om at denne vil bli benyttet.

 

Spise kirsebær med de store

Utenriksmin. Ine Marie Eriksen Søreide

Et dansk ordtak sier at «den som spiser kirsebær med de store risikerer å få stenene i hodet». Lille Norge har nå kjøpt seg en plass i Sikkerhetsrådet for minst 30 millioner kroner. Dette i direkte småbestikkelser på størrelsesnivå langt over det som Israels statsminister Benjamín Netanyahu er påtalt for å ha mottatt i korrupsjonsbestikkelser. Det er imidlertid påstått at dette også var for å kjøpe smøring for å få tilstrekkelig av FN-lands beslutningstagere til å stemme fram Norges sete i Sikkerhetsrådet. Den norske tekkelige og ungdommelige utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide har ledet Norge fram til setet i Sikkerhetsrådet. Smøringen er sikkert også benyttet under forvissning om at Søreide selv deretter vil aspirere for karriereavslutning i internasjonal lederstilling. Dette etter å ha avsluttet sin periode innen norsk politikk. Ingen bør dog sjikanere henne for dette. Hun har kun utført en pålagt jobb og lyktes godt med den.

 

Får stenene i hodet

Stortingsrep. Christian Tybring-Gjedde

Gjennom deltagelse i Sikkerhetsrådet vil Norge etter alt å dømme komme på kant med mange land, som det danske uttrykket sier «få stenene i hodet». Herunder inkludert USA, som er Norges eneste troverdige og sterke allierte som reelt representerer hele det norske forsvaret mot Russland. Uten amerikanerne ville Finnmark ha sluppet skilsmisseprosessen mot Troms. Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde påpekte at Norge undergravde sin egen trygghet ved å gå inn i Sikkerhetsrådet. President Donald Trump har jo truet med å gå ut av NATO dersom ikke NATO-landenes forsvarsbudsjett ble drastisk øket til 2 prosent av nasjonalbudsjettene, hvilket rimeligvis vil øke amerikansk salg av militært materiell. Det blir nok interessant å se resultatet av høstens presidentvalg i USA, om president Trump vil bli noe annet enn en én-periodes–president, slik som Trumps avsatte nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton har spådd.

 

Norge og resten av verden

Statsminister Erna Solberg

Norge vil imidlertid også komme på kant med de land som fordømmer Israels anneksjon av de okkuperte områder fra eventuell opprettelse av palestinsk stat. Dette ettersom statsminister Erna Solberg uttalte i Dagsrevyen forleden at regjeringen ville stille seg positivt til Israels statsminister Netanyahus anneksjon av mesteparten av de okkuperte grenseområdene. Det vites dessuten selvfølgelig ennå ikke og vil nok heller aldri komme på bordet, hvor mange milliarder kroner som har bitt lovet i bistand til utviklingsland som ville gi lille Norge sin stemme i konkurranse med det reelt rike, enorme Canada.

 

Dødfødt proposisjon

President Donald Trump

Alle vet at amerikanernes proposisjon er totalt dødfødt etter bekjentgjøring av Kinas og Russlands tilkjennegivelse av sine synspunkter. Dette selv om både Storbritannia, Frankrike og Tyskland og hele verden ellers, prinsipielt støtter en våpenembargo mot Iran. Hvorfor fremmes da denne likevel? Det kan neppe være for å stoppe eventuell kinesisk eller russisk våpeneksport til Iran. Det er vel intet annet svar til dette spørsmålet enn at det for Trump-administrasjonen gjelder å score politiske poeng i forbindelse med høstens presidentvalg, for å kunne hevde at president Donald Trump og dennes administrasjon ønsker å aksjonere mot Irans destabiliserende aktiviteter i regionen, til tross for amerikanernes nærmest isolasjon i denne del av Midtøsten.

 

 

 

Featured image: Signering av FNs Charter i San Francisco den 26. juli 1945, hvilken trådde i kraft fra den 24/10/45. President Harry Truman til venstre, senator Tom Connally signerer.

 

24/06/2020