ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

Se for deg framtiden med en tur til Mars med mellomlanding på et attraktivt stoppested på månen, hvor du kan ta deg en oppfriskende svømmetur i et svømmebasseng og en likeså helsebringende golf-runde blant blomster og busker på grønne plener.

 

Månen er ganske liten. Skyggens diameter er kun 3.475 km, mens lengste distanse tvers over USA er 4.654 km, slik at månens fulle skygge fint får plass innenfor USAs grenser. I forhold blir tyngdekraften derfor også liten sammenlignet med jordens. Det som på jorden veier 100 kg vil på måneden veie kun 16,6 kg. Dette slik at du på din vei videre til Mars kan bringe med deg mye større last fra mellomlandingen sammenlignet med om skulle reist direkte fra jorden. Altså månen kan bli et fasjonabelt stoppested for mennesker på vei ut i verdensrommet. Når man ikke trenger å frakte vann for en romtur, kan det medtas andre nyttige ting i nyttelasten.

 

SOFIA

Observatoriet SOFIA

Det har siden 2010 vært et samarbeid mellom NASA og German Aerospace Center om et stort Boing 747-fly med en skyvedør som avdekker et 106-tommers, 17 tonns langt teleskop som er rettet mot nattehimmelen. Driften av dette flygende observatoriet, som er et stratosfærisk observatorium for infrarød astronomi, er benevnt med navnet SOFIA. Det er kostbar i drift, slik at både Obama- og Trump-administrasjonen har nektet finansering av prosjektet. Kongressen har imidlertid for begge presidentene, tilsidesatt disses vurderinger og gjenopprettet finansiering. SOFIA er derfor fortsatt i drift. Observasjonene som SOFIA utfører kan ikke utføres fra jordens overflate fordi det er for mye vann i den nedre delen av atmosfæren. Observasjonsflyet holder en høyde på rundt 45.000 fot over jordoverflaten med 99,9 prosent av vanndampen i atmosfæren under seg.

 

Tidligere vann-indikatorer

Månerobot

SOFIAs teleskop har gjort observasjoner av bølgelengde av infrarødt lys som må være avgitt av vannmolekyler på månen. Det er ikke bare fra månens sydpol, som ellers er ønsket for månefarende robotoppdrag, tidligere observasjoner kan ha funnet indikasjon for tilstedeværelse av vann. SOFIAs vann-observasjon er imidlertid faktisk overraskende blitt gjort langs månens ekvator der temperaturen blir varmere enn ved polene.

Observasjoner fra romfartøy for ti år siden hadde antydet en viss utbredt spredning av vann på månen. Disse målingene var imidlertid mer tvetydig ettersom romfartøyenes måleutstyr ikke klarte å skille mellom et vannmolekyl som består av ett oksygenatom og to hydrogenatomer, samt et molekyl bestående av ett hydrogenatom og ett oksygenatom benevnt Hydroxyl, som for øvrig benyttes som effektiv ingrediens i midler som benyttes til oppløsning.

 

Drivmiddel for rakettmotorer

Hydrongendrevet rakett

Vann er nødvendig og essensielt til alt liv. Funn av vann på månen kan ikke bare gi drikkevann til framtidige astronauter, men vannmolekyler kan også spaltes fra hverandre til hydrogen- og oksygenatomer. Oksygenet ville gi astronautene noe å puste i. Hydrogen og oksygen kan separat brukes til drivmiddel for rakettmotorer for din videre ferd mot Mars.

SOFIAs resultater er stort sett likevel i samsvar med de tidligere målingene og endrer foreløpig ikke vesentlig estimatet av vannmengden på månen. Konsentrasjonen ​​av vannmolekyler er imidlertid lav og tilsvarer omtrent 40 g vann i en kubikkmeter månestein. Dette er en liten brøkdel av vannet som kan finnes i Sahara-ørkenen. Vannmolekyler på månen funnet hittil er så spredt at de ikke en gang danner is eller flytende vann.

 

Månens eksisterende vann er ubesvart

Månens overflate

Det viktigste er imidlertid at det i det hele tatt finnes vann på månen. Flere krefter kan være i spill ved levering eller opprettelse av dette vannet. Mikrometeoritter som regner ned på månens overflate kan eventuelt bære små mengder vann og kan ha lagt igjen vannet på overflaten og blitt absorbert av grunnen.

En annen mulighet er at det kan være en to-trinns prosess der solvind leverer hydrogen til månens overflate og forårsaker en kjemisk reaksjon med oksygenbærende mineraler i grunnen for å danne hydroksyl. I mellomtiden kan stråling fra bombardementet av mikrometeoritter transformere hydroksylene til vann. Hvordan vannet deretter blir lagret, reiser separate spørsmål.

Vannet kan eksempelvis ha blitt fanget i små perlelignende strukturer i grunnen, som dannes ut av den høye varmen som oppstår grunnet mikrometeorittenes påvirkninger og deretter absorbert av bergartenes strukturer, hvilket altså er et kartlagt faktum dog om vannet tilsynelatende er separate vannmolekyl i så liten mengde at det trengs flere kubikkmeter månestein og gruvedrift for å få frigjort nok vann til en kaffekopp.

Det blir imidlertid spennende hvordan vannproblemet på månen vil utvikle seg, men dette er nok et stykke fram i tid. Kanskje finnes vann dypt i grunnen lenger under overflaten som is, men det er nok visstnok tilsynelatende ikke så store vitenskapelige forhåpninger derom.

 

 

Featured image: Framtid på månen med tilstrekkelig funnet vann

29/07/21