Siden mai i år har det kontinuerlig vært gjennomført voldsomme protestdemonstrasjoner i Hong Kong tilknyttet den lokale regjerings forsøk på å tilsidesette deler av den demokratiske mini-konstitusjonen som skulle gjelde i 50 år fra det tidspunktet britene overlot kolonien til Kina i 1997. Med stadig eskalering av politiets voldsbruk mot urolighetene uten å få stanset disse, kan man gjerne spørre om når Kina vil sette inn fulle militære enheter for å slå ned oppstanden.
Det kan synes som om Hong Kong-regjeringen ønsker å framprovosere den pågående voldssituasjonen ved hjelp av politistyrken som gjør at den lokale regjeringen skal ha rett til å påberope bistand fra Kinas forsvarsstyrker i henhold til avtaleklausulen «maintenance of public order and in disaster relief” – opprettholdelse av offentlig orden og i katastrofehjelp. De fleste analytikere sier imidlertid likevel at det er utenkelig at den manipulerte pro-Beijing Hong Kong-regjeringen vil tillate dette.
Kinas frigjøringsarmé
Dersom det kinesiske forsvaret involveres og selv om disse ikke benytter seg av dødelig våpenbruk, vil det likevel være en katastrofe for territoriets renomme om kinesiske militære enheter marsjerer gjennom territoriet. Dette vil uten motforestilling føre til uopprettelig destabilisering av territoriets økonomi, dessuten medføre et voldsomt internasjonalt raseri som på verdensbasis vil ramme all kinesisk involvering, herunder selvfølgelig også dennes varehandel som har skapt velstanden i Kina i løpet av de seneste decennium.
Kinas frigjøringsarmé – landets hær, har helt fra overtakelsen i 1997 hatt en beroende styrke i Hong Kong omfattet fem tusen mann, som en symbolsk markering av sin suverenitet. Først ved månedsskiftet juli/august tilkjennegjorde imidlertid denne garnisonsenheten sin tilstedeværelse ved å vise bannere for å skremme demonstrantene om at hærens fulle maktapparat ville rykke inn dersom den lokale regjeringen ba om det. Her følger film publisert av det kinesiske forsvaret: https://www.youtube.com/watch?v=SwbbpStz5SY
De som leker med ilden vil dø
Så langt har imidlertid det lokale hovedkontoret for politiet i Hong Kong hevdet at de selv ville greie å behandle uroen selv om dette synes noe betenkelig tatt i betraktning medienes dekning av begivenhetene. En talsmann skal imidlertid ha uttrykt noe som vel kan oversettes som: «av det» og at disse «ikke må misforstå situasjonen slik den er blitt behandlet som et uttrykk for svakhet fra myndighetenes side».
En eventuell Beijing-involvering med en overveldende militær styrke er for stor politisk risiko både internt på Kinas eget kontinent og internasjonalt, dessuten kan en slik løsning raskt forverre krisen og forsterke og påskynde en framtidig motstand mot det nåværende kinesiske regimet ikke bare i Hong Kong, men over større deler av hele det kinesiske kontinentet.
Kina har allerede gjort en rekke innblandinger i driften av Hong Kong som har fyrt opp under det beroende Hong Kong-parlaments lovgivende råd og har vippet beslutninger i Beijings favør mot store protester. En lov som ble gjennomført omfattet at de som skulle søke stillinger som det lovgivende råds ledere måtte forhåndsgodkjennes av et av pro-Beijing-utvalg. Dessuten må vinnerne som sto for utplukking av den lokale regjerings ministre i tillegg bli godkjent av den sentrale regjeringen i Beijing.
Dissidenter forsvunnet
Kvinnen Carrie Lam ble i 2017 innvalgt som Hong Kongs leder. For å roe gemyttene introduserte hun avskaffelse av den foreslåtte utleveringsloven av dissidenter mot regimet i Hong Kong til rettslig framstilling for ordinær kinesisk rett. Kritikerne frykter at denne loven ville bli brukt av Beijing-regjeringen til å fjerne alle politiske aktivister i Hong Kong, for å omplassere disse under kontroll på fastlandet. Det er dette som er det pågående opprørets kjerne og som utløste de voldsomme demonstrasjonene. Tidligere dissidenter skal visstnok simpelthen ha forsvunnet etter å ha blitt arrestert.
Motvirke ettergivenhet for Beijing-regjeringen.
Beijing viste sin makt ved å avvise Carrie Lams forslag om å trekke lovforslaget om utleveringsbestemmelsene formelt tilbake. Om Beijing ønsker at Lam skal avsettes kan de nok gjøre dette, men den kinesiske ledelsen ønsker rimeligvis ikke å vise at de kan la seg styre blindt av opposisjon. Om Lam fjernes må i tilfelle også hennes etterfølger ha Beijings godkjennelse og situasjonen blir status quo.
Det er også andre politiske trekk i Hong Kong som har polarisert seg i løpet av de siste årene. Eksempelvis at opposisjons parlamentsmedlemmer ved å unnlate å si troskapseden korrekt til det kinesiske samfunn ved tiltredelsen, blir diskvalifisert. Videre er det et lovforslag om å forby respekt for den kinesiske nasjonalsangen. Hong Kongs myndigheter er tilsynelatende generelt klart ivrige på å motvirke ettergivenhet for Beijing-regjeringen.
Ramme Hong Kongs økonomi
Dersom Hong Kong fortsetter å utfordre Beijing-regjeringens autoritet, kan denne i stedet for å foreta en spredning av en generell frykt om et forestående blodig militært inngrep, heller benytte et langt mer effektivt alternativt verktøy omfattet å ramme territoriets økonomi. Å gjøre økonomien i Hong Kong mer avhengig av Beijings goodwill. Herunder omdirigere investeringer i territoriet, dessuten legge problemer for Hong Kongs handel med fastlandet.
Hong Kong er et økonomisk kraftverk og har holdt seg slik siden overleveringen fra britene i 1997. Dette selvfølgelig delvis på grunn av den spesielle statusen territoriet oppnådde som en del av overleveringsavtalen. Kinesiske byer på fastlandet som eksempelvis Shanghai og Shenzhen, har imidlertid blitt inspirert og dratt stor nytte av Hong Kongs utvikling siden overleveringen av territoriet til Kina.