Was Donald Trump recruited by the KGB?

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Spørsmålet om president Donald Trump ble rekruttert av KGB under kodenavnet «Krasnov» etter sin reise til Russland i 1987 har blitt stilt.

 

Det vises herom blant annet til avsnittene «Nærkontakt med KGB?» og «Honeytrap-metoden» i artikkelen «The US Senate with an extended financial package for consideration» – link: https://www.em24.uk/the-us-senate-with-an-extended-financial-package-for-consideration/

 

Bekreftet av KGB ansatt

 

I et innlegg av tidligere KGB-agent Alnur Mussayev på Facebook den 20. februar, hevder denne at den gang i 1987, ble den 40 år gamle Donald Trump, rekruttert av KGB mens denne var på forretningsreise til Moskva. Trump fikk som agent angivelig kodenavnet «Krasnov».

President Trump har aldri kommentert disse påstander, men har gjentatte ganger benektet forholdet. En konto på «X», tidligere Twitter, har mottatt mer enn én million ulike innlegg vedrørende denne påstanden, med en rekke bevis for påstandens angivelige faktum.

Mussayev framla imidlertid selv ingen bevis som støttet hans påstand. Det skal herunder heller ikke senere være framlagt noe bevis for at Mussayev i dennes stilling i KGB, tillot han angjeldende type informasjon, hvilket selvfølgelig styrker muligheten for at påstanden bør betraktes som ytterst tvilsom. Dette ettersom pressen selvfølgelig ville betale godt for en sådan sensasjonsfylt opplysning.

 

«Honeytrap»

 

Det kan kanskje være mer relevant å legge til grunn betraktningen om Trumps generelle oppførsel at denne har blitt «Honey trapped» Det ville ha vært besynderlig om ikke KGB hadde forsøkt samme metode mot Trump som ble benyttet mot den senere dømte norske byråsjefen Arne Treholt. Trump var sikkert ansett med større sjanse til en senere betydningsfull stilling i USA enn Treholt hadde i lille Norge. Det vises til avsnittet «Honeytrap – felle?» i artikkelen «The US has cut off intelligence sharing with Ukraine» – link: https://www.em24.uk/the-us-has-cut-off-intelligence-sharing-with-ukraine/

 

Spiller på alle strenger

 

President Trumps intensiverer i dennes utenrikspolitikk er besynderlig etter vanlige normer mot et land som fører angrepskrig mot et mindre land. Trumps tilsynelatende positive forhold til Russland er i sådant tilfelle rett og slett utilbørlig, men her kan det selvsagt også være at Trump av forhandling årsaker spiller på falske strenger bare for å komme på talefot med Russlands president Vladimir Putin. Dette vet vi ikke, men Trump hevder det besynderligste, herunder blant annet at Ukraina skal ha startet den pågående krigen. Alt dette er godt mottatt av russisk presse og behørig forkynt for hele det russiske folk. Den amerikanske presidenten har bekreftet for det russiske folk at Putin her snakker sant.

Situasjonen i Ukraina må imidlertid sees i betrakting av at landets politiske tilstand før president Volodymyr Zelenskyys tilstedekomst var vennligsinnet mot Russland. Etter Zelenskyys inntreden har imidlertid landet derimot rettet mot EU- og Nato-medlemskap. Nabolandet og den tidligere staute Sovjetrepublikken Ukraina ville altså flykte fra Russland og Putins styre. Putin på sin side trengte dessuten en ny krig for å sementere sitt regime. Valget om å hærta Ukraina var for den russiske presidenten derfor lett og helt nødvendig for denne personlige opprettholdelse av makten.

 

Feilberegnet

 

President Putin og dennes militære feilberegnet imidlertid Ukrainas motstandskraft, som for de fleste utenforstående har vært svært overraskende, men ble muliggjort for Ukraina grunnet den russisk innledende dårlig strategien. Det konsentrerte angrepet mot Kiev skapte en milelang kø-situasjon hvor ukrainerne simpelt hen kunne plukke ned innestengte russiske tanks og militære kjøretøy med sine bærbare bombekastere. Det var faktisk som å sanke modne blåbær i skogen en høstdag. Tusenvis av russiske soldater satt i en felle mistet livet.

Å tro at russiske fly var velkomne på den lokale flyplassen i Kiev, må kun være like tåpelig som at tyskerne trodde at krigsskipet Blücher uanmeldt kunne seile forbi norske kanonstillinger og torpedobatteri i Oslofjorden mot Oslo i 1940, for å besette landet. Denne strategiske feilen endret krigen for Norge. Regjering og konge fikk nok tid på seg til å forsvinne før nazistenes ankomst. Det var på samme vis en relativt enkel jobb å destruere rullebanene på flyplassen i Kiev før russerne landet.

 

Tekkes forhandlingsmotparten

 

President Trump kan ha spilt uvitende med hensyn til sakens fakte overfor president Putin. Dette med intensjon å få denne «på skli» med hensyn til mulige framtidige avtaler, altså våpenhviler. Dessuten sørge for at Putin fikk anledning til å markedsføre synspunkter internt i Russland som var tilpasset hans forut innenlandske propaganda. Herunder å legge skylden for krigen på motparten Ukraina og. I denne forbindelse har Trump-administrasjonen offentlig stoppet militær støtte og etterretningsdeling med Kiev.

Hva som reelt skjer vet man dog ikke som utenforstående. Det er treghet i det pågående bistandssystemet  som rimeligvis foreløpig kan skjule de faktiske hendelser. Polen er mellomstasjon for amerikansk bistand. Dette slik at bistanden kan fullt pågå selv den offentlig er meldt stanset.

 

Vi er flere

 

President Trump er nok likevel klar over at Putin ikke vil stanse krigen. Han mener nok som forgjengeren, til slutt vil vi uansett vinne. Vi er bare flere. Dessuten vil han personlig rimeligvis komme til å bli fjernet som Russlands leder.

Det arrangerte møtet i Det ovale kontor i Det hvite hus med president Zelenskyy var tydeligvis en del av dette spillet. Det vises til artiklene «The Ukrainian President Zelenskyy argue in the Oval Office» – link: https://www.em24.uk/the-ukrainian-president-zelenskyy-argue-in-the-oval-office/, «samt «The US has cut off intelligence sharing with Ukraine» – link: https://www.em24.uk/the-us-has-cut-off-intelligence-sharing-with-ukraine/

 

USAs justisdepartements undersøkelse

 

For å gå tilbake i tid, hvorfor skulle president Trump kjøpe tre helsidesannonser i store amerikanske aviser på slutten av 1980-tallet for å kritisere USAs utenrikspolitikk og å fremstille seg selv som en «erfaren utenrikspolitisk analytiker». Herom burde Trump provoseres til å svare. Det kunne imidlertid være egenreklame for å vinne gunst hos russerne med tanke på å bygge opp sin og farens eiendomsforretning også i Moskva.

Tilknyttet det amerikanske justisdepartementets Mueller-rapport fra 2019, ble Trumps relasjon til Russland undersøkt tilknyttet eventuell utilbørlig russisk innblanding i det amerikanske valget i 2016. Rapporten fastslo imidlertid at det ikke forelå beviselig konspirasjon med Russland. Hvilket også Trump presiserte da han ble spurt om dette, samtidig som han antydet at spørsmålet var umåtelig freidig å stille til USAs president.

 

Featured image: President Donald Trump

25/03/2025

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!