133 people killed and 145 injured during terrorist attack in Moscow

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Det russiske nyhetsbyrået Tass meddelte at bevæpnede menn fredag kveld skjøt sikkerhetsvaktene og satte fyr på konsert-bygningen med molotovcocktail, hvorpå de angrep publikum med automatvåpen i konserthallen Crocus City Hall i utkanten av Moskva. Mange av de rammede skal ha vært utlendinger. Den Islamske Stat – IS har påtatt seg ansvaret.

Den russiske sikkerhetstjenesten Federal Security – FSB, som i sin tid avløste KGB, hadde lørdag meddelt at ansvarlige gjerningsmenn til det dødelig angrepet på konserthuset i Moskva, hadde «kontakter» i Ukraina og prøvde å flykte i den retning, rapporterte det statlige russiske nyhetsbyrået. Senere ble det meldt at Den Islamske Staten – IS hadde påtatt seg ansvaret for attentatet.

Plausibel forklaring?

Utenriksminister Antony Blinken

Amerikansk etterretning mener at om IS har påtatt seg ansvaret, kan dette være plausibelt. Dette ettersom USA forut hadde advart russerne mot at terrorhandlinger snarlig kunne bli begått mot større ansamlinger av mennesker i Russland. Amerikanerne har ellers informert om at disse for øvrig arbeider videre med å klarlegge eventuelle ytterligere fakta.

USA har den senere tid bedrevet megling mellom det kristne Armenia og det muslimske Azerbaijan tilknyttet at denne angrep armenerne i Nagorno-Karabakh-regionen i Kaukasus. Opplysninger om et eventuelt framtidig attentat kunne gjennom disse forhandlingene ha kommet amerikanerne for øret. Videre har amerikanerne kontinuerlig arbeidet mot ekstreme muslimer siden tårnene i New York ble rammet av den Saudi-født islamske dissidenten Osama bin Laden sin gruppe, samt dessuten blant annet senere deltatt i Syria krigen mot IS-kalifatet.

I Kaukasus beror for øvrig også Tsjetsjenia. Dette kan være årsak til at amerikanerne hadde samlet informasjon og kunne gi Russland denne advarsel om ikke å avholde store ansamlinger av folk, til hvilket russerne tilsynelatende ikke tok hensyn eller rett og slett totalt må ha ignorert. Mange mennesker kan derfor helt unødvendig ha blitt drept. Det har imidlertid nå i ettertid blitt opplyst at de fleste rammede ofrene i konserthuset skal være utlendinger, hvilket også kan styrke ulike konspirasjonsteorier.

Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «The US has mediated the conflict between Armenia and Azerbaijan» – link: https://www.em24.uk/the-us-has-mediated-the-conflict-between-armenia-and-azerbaijan/

President Putins kommentar

President Vladimir Putin

Det er meddelt at 11 angripere er pågrepet, også inkludert alle de fire personene som deltok direkte i angrepet. Disse hadde prøvd å flykte til Ukraina hvor disse angivelig skulle ha «kontakter», dog uten angivelse av hvilke. Denne påstand kan imidlertid selvfølgelig oppfattes som russisk falsk propaganda, men Ukraina, har som måtte forventes, benektet enhver involvering i angrepet.

President Vladimir Putin kommenterte etter hvert langt ut på neste dag, terrorhandlingen og sa at Russland ville gjennomføre sterke straffetiltak mot de ansvarlige. Putins uttalelser indikerte visstnok at Ukraina ble holdt ansvarlig uten at dette skulle ha blitt direkte uttalt.

Det er heller ikke umulig å betrakte angrepet i relevans med klar eskalering av drone- og missilangrep i krigen mot Ukraina, som på russisk hold tidligere kun skulle benevnes «spesiell militæroperasjon», eller sågar Nato som Ukrainas våpenleverandør. Putin har dessuten selv tidligere, i tillegg benevnt denne offensiven som «hybridkrigen mot Moskva».

Etter Kremls talsmann Dmitrij Peskov i et intervju med avisen hadde sagt at Russland var i en «krigstilstand», karakteriserer imidlertid nå også russerne denne offensiven som en «krig». Det vises til artikkelen «Is Russia preparing for full-scale war against Nato? » – link: https://www.em24.uk/is-russia-preparing-for-full-scale-war-against-nato/

Spørsmålet er nå om president Putin & Co. benytter angrepet på konserthuset som en handling foretatt av Ukraina, med dennes våpenleverandører, Nato-lands velsignelse, som et argument for å få det russiske folk med seg og fjerne tvilere til krigssituasjonen, for fullt å mobilisere landet til krig mot Vestmakten. Det er umulig å forutsi rottefangeren fra St. Petersburgs tanker. En god jeger er den som kan tenke seg inn i byttedyrets tankebaner og det er nok vanskelig å kunne tenke som en rotte.

Det vises til avsnittet «Rotter angriper» i artikkelen, «Turkey and Hungary block Nato for Sweden and Finland» – link: https://www.em24.uk/turkey-and-hungary-block-nato-for-sweden-and-finland/

Den russiske presidenten bestemte imidlertid at det for øvrig skal være en offentlig sørgedag tilknyttet det bedrøvelige angrepet på konserthuset. En rekke vestlige statsoverhoder har sendt kondolanser, men spesifikk kondolanse over for de etterlatte og de sårede, ikke de russiske myndigheter.

Konspirasjonsteori

Rottefangeren

Tidspunktet for angrepet på konserthuset skjer rett etter det nettopp avholdte, angivelig suksessfulle presidentvalget, med gjenvalg av president Putin for en ny periode fram til 2030.

For et kvart århundre siden, rett før århundreskiftet da Putin overtok ledelsen av Russland, skjedde flere bombinger av leilighetsbygg i russiske byer, som til sammen drepte mer enn 300 mennesker. Russiske myndigheter var den gang meget raske med å skylde på tsjetsjenske separatister. Kan de muslimske tsjetsjenske separatistene ha vært inkludert i angrepet på konserthuset, ettersom IS har meldt seg ansvarlige?

I årene 1999 og 2000 hadde Russlands gjenopplevd en konflikt med Tsjetsjenia som er en del av Den russiske føderasjonen, beliggende i Nord-Kaukasus. I begynnelsen september 1999, etter at Putin hadde blitt utnevnt til statsminister av president Boris Jeltsin, skjedde altså disse bombinger i de russiske leilighetsbygg i de russiske byene Buynaksk, Moskva og Volgodonsk.

Det vises til avsnittet «Russlands første president» i artikkelen «Vladimir Putin’s pyramid ruled by nepotism» – link: https://www.em24.uk/vladimir-putins-pyramid-ruled-by-nepotism/

Russiske myndigheter var svært raske med å skylde disse bombeangrepene på tsjetsjenske separatister. Dette selv om det visstnok ikke forelå noe ubetingede bevis derom eller at noen tsjetsjenere hadde vært involvert.

Tsjetsjenere er et urfolk i Nord-Kaukasus hvor flertallet er sunnimuslimer. Det er ikke umulig at president Putin har rekruttert sin umåtelig store «kanonføde» av soldater for sin dødelige, hittil feilslåtte krig mot Ukraina, fra også dette fattige, til dels urbane distriktet Tsjetsjenia som ligger i god avstand fra Moskva. Dette for ikke å påvirke det sentrale Russland med mange falne soldater. Dette etter at fengslene var tømt for fanger som ble benyttet til det samme endelikt.

Tsjetsjenia har således kjempet for Putins Russland på slagmarkene i Ukraina. Mange falne borgere i denne fattige republikken, som forut har vært åsted for en krig og konflikt opp gjennom årene tilknyttet sitt evige ønske om selvstendighet og løsrivelse fra Russland, kan ha gjenopplivet ønsket om denne selvstendigheten.

Etter leilighetsbombingene for 25 år siden bombet russerne angivelige terroristbaser i Tsjetsjenia, med oppfølge av bakkeoffensiver. Året etter tok Russland igjen den tsjetsjenske hovedstaden Groznyj, som de tidligere også hadde besatt.

Folk flyktet over grensene til naboland. Stridighetene utviklet seg etter hvert til en geriljakrig. Tsjetsjenia ble deretter underlagt Det føderale Russlands styre. Tsjetsjenias forsøk på å følge de øvrige nasjonene som hadde fått separasjon fra Russland ved oppløsningen av Sovjetunionen, hadde altså igjen mislykkes etter forut å ha gjort det sammen i den første tsjetsjenske krigen.

Ingen oppklaring et nederlag

Konsertbygget The Crocus City Hall før angrepet

Det vil være et nederlag for russerne og Putin dersom oppklaring av angrepet mot konserthuset ikke skjer. Mennene på videoen var riktignok maskerte. Noen skal imidlertid alltid ha skylden! Det er derfor ikke umulig at de muslimske tsjetsjenere blir utvalgt som ansvarlig for angrepet også denne gang, i mangel på noen andre, slik som disse ble det i 1999. Dette uten at det ved en slik konspirasjonsteori ennå rimeligvis ikke kan påstås noe eksakt, bare hensyntatt diverse fakta.

Det verserte visstnok mange forskjellig teorier vedørende leilighetsbombingene ved århundreskiftet, da Tsjetsjenia kjempet for sin selvstendighet i den andre tsjetsjenske krigen etter å ha inngått fredsavtale i den første. Det ble visstnok påstått at russerne selv iscenesatte bombingen av leilighetsbyggene, for å ha et grunnlag for å bombe og gå inn i og bekjempe det autonome Tsjetsjenia.

Det er selvfølgelig fullt mulig at også tsjetsjenske separatister nå ønsker å benytte at Russland er opphengt i Ukraina-krigen, til å løsrive seg. Dette på samme vis som det muslimske Azerbaijan altså angrep armenerne i Nagorno-Karabakh-regionen og tilrev seg denne omstridte regionen, sikre på at russerne, som var det kristne lille Armenias allierte, ikke hadde anledning til å forsvare landet og dets interesser, på grunn av at de russiske troppene var opptatt med den «spesielle militæroperasjon» i Ukraina.

Driblet av Azerbaijan

Presidenten i Azerbaijan, Ilham Aliyev

Dersom leserne har spesiell interesse av å følge med på hvordan situasjonen utviklet seg mellom Armenia og Azerbaijan, vil disse kunne følge utviklingen de senere år inntil Azerbaijan var i stand til å okkupere Nagorno-Karabakh uten innblanding fra Armenias allierte Russland, som altså ikke hadde kapasitet til å følge opp sine forpliktelser som alliert grunnet dennes pågående krig i Ukraina. Det bør legges merke til at USA meglet mellom landene på det tidspunktet Azerbaijan okkuperte Nagorno-Karabakh-territoriet.

Det vises til noen tidligere artikler i EM24 EuropMedia i kronologisk orden,

20/11/2023, «UN’s court decision regarding the Nagorno-Karabakh dispute» – link: https://www.em24.uk/uns-court-decision-regarding-the-nagorno-karabakh-dispute/

14/11/2023, «The G7 nations addressing the Nagorno-Karabakh crisis» – link: https://www.em24.uk/the-g7-nations-addressing-the-nagorno-karabakh-crisis/

28/09/2023, «About 45.000 have escaped Nagorno-Karabakh» – link: https://www.em24.uk/about-45-000-have-escaped-nagorno-karabakh/

25/09/2023. «Nagorno-Karabakh defeated» – link: https://www.em24.uk/nagorno-karabakh-defeated/

Det vises på nytt til avsnittet «Plausibel forklaring?» i ovennevnte artikkel av den
10/05/2023, «The US has mediated the conflict between Armenia and Azerbaijan» link: https://www.em24.uk/the-us-has-mediated-the-conflict-between-armenia-and-azerbaijan/

21/09/2023, «Azerbaijan attacks Nagorno-Karabakh region» – link: https://www.em24.uk/azerbaijan-attacks-nagorno-karabakh-region/

26/09/2022, «Violation of ceasefire between Armenia and Azerbaijan» – link: https://www.em24.uk/violation-of-ceasefire-between-armenia-and-azerbaijan/

10/10/2020, «Våpenhvile mellom Aserbajdsjan og Armenia» – link: https://www.em24.uk/vapenhvile-mellom-aserbajdsjan-og-armenia/

30/09/2020, «Nagorno-Karabakh-konflikten – Armenia og Aserbajdsjan» – link: https://www.em24.uk/nagorno-karabakh-konflikten-armenia-og-aserbajdsjan/

Fortsatt russisk dominerte regioner ønsker frihet

Kart over russiske føderale stater

Amerikanernes megling mellom Armenia og Aserbajdsjan kunne altså ha vært årsak til at disse hadde samlet informasjon og kunne gi Russland ovennevnte advarsel om ikke å avholde store ansamlinger av folk, hvilket russerne tilsynelatende ikke tok hensyn til og mange ble derfor unødvendig drept.

Da Sovjetunionen ble oppløst 1991, ble også den Den tsjetsjensk-ingusjiske republikken oppløst. Tsjetsjenia ble på dette tidspunktet ledet av Dzjokar Dudajev. Denne erklærte uavhengighet. Befolkningen var imidlertid splittet mellom gamle kommunistledere og islamske. Tsjetsjenia nekter i 1992 å signere ny føderasjonsavtale med Russland og året etter, i 1993, oppløser Dudajev parlamentet og innførte direkte presidentstyre. Det utbrøt borgerkrig med Russland involvert. I 1994 påstartet den første tsjetsjenske krigen med russisk støtte etter et mislykket kuppforsøk mot Dudajev.

På slutten av 1994 besatte russerne hovedstaden Groznyj og tsjetsjenerne påstartet geriljakrig fra fjellene, omfattet bakholdsangrep, dessuten sabotasje- og gisselaksjoner også inne på russisk territorium. Russerne svarte med brutale hevnaksjoner mot den lokale sivilbefolkningen. Dudajev ble drept av russerne i august samme år, tsjetsjenerne gjenerobret imidlertid Groznyj.

Etter ett par år blir det deretter inngått fredsavtale og Tsjetsjenia fikk autonomt selvstyre i Khasavjurt-avtalen av 1996. De russiske styrkene trakk seg ut av provinsen. I 1997 valgte Tsjetsjenia general Aslan Maskhadov til president. Denne hadde forut tjenestegjort som hærleder under avdøde Dudajev. Presidenten greide imidlertid å samle de ulike opprørsgruppene som dog nektet å la seg avvæpne. For få støtte av radikale islamister innførte Maskhadov i 1998 sharia-lover i landet.

Mot sin presidents ordre, gikk tsjetsjensk nasjonalistlederen, islamisten Sjamil Basajev til angrep på naborepublikken Dagestan, med hensikt å få opprettet et muslimsk emirat i Kaukasus. Basajev erobret i 1999 flere landsbyer i denne republikken. Deretter startet bombeeksplosjonene i de russiske byene og Russland, under ledelse av den gang statsminister Putin, griper inn. Dette kan jo være et tilfeldig sammentreff, men Tsjetsjenia hadde tilsynelatende ingen fordel av bombene og med dette provokasjon av den russiske befolkningen. Hvem hadde i tilfelle dette?

Terroren mot russiske boligblokker

Terrorangrep mot russiske boligblokker i 1999

Terrorbomber mot boligblokker i de ovenfor nevnte byene i Russland, skjedd på tidspunkt etter at statsminister Putin hadde tiltrådt som russernes ubestridte leder. Selv om det altså aldri ble presentert noen bevis for disse terrorhandlingene, var ble Tsjetsjenia beskyldt og den russiske opinionen godtok tilsynelatende å gå til offensiv mot Tsjetsjenia for å få stoppet terroren.

Spørsmålet er om angrepet på konserthallen på tilsvarende vis vil komme til å myke opp opinionen i Russland i dag, slik at russerne kan gå til angrep mot den de bestemmer er den skyldige. President Putin arbeider i dag for å angripe naboland, hvilket tilsynelatende har vært for å styrke hans lederskap og for å forlenge hans periode som president.

Hverken Tsjetsjenia eller Ukraina ville ha kunne tjent på terroren mot konserthuset. Ukraina ville absolutt ikke tjene på å provosere den vanlige russer. Ukraina ønsker bare å få russerne ut av sitt land.

Dersom Tsjetsjenia vil ønske å frigjøre landet fra Russlands dominans og i denne forbindelse utnytter Ukrainakrigen, slik som Azerbaijan gjorde da denne erobret Nagorno-Karabakh territoriet fra Armenia uten dennes allierte Russlands inngripen, kan denne slå til mens Russland fortsatt er opptatt med Ukraina. Russland hadde tydeligvis ikke kapasitet til å gripe inn mot Azerbaijan og opprette en front i tillegg mot en nabo øst for landet.

Likheten er imidlertid sjokkerende med hvordan president Putin virker i dag sammenlignet med hvordan denne virket tilsvarende de månedene han var statsminister oppnevnt av den svake, visstnok forfyllede president Jeltsin, en person Putin tilsynelatende «tvinnet rundt lillefingeren», for å benytte et kjent begrep.

Featured image: Konserthuset Crocus City Hall under terrorangrepet

25/03/2024