Nederland er så godt utbygd med vindkraftverk at neste år vil landets hele jernbanesystem bli drevet av vindkraften.
I århundrer har bøndene i Nederland, slik som også bøndene langs kysten av Øst-England, Vest-Tyskland og Danmark, malt sitt korn med vindmøller. Etter første verdenskrig ble også vindmøller tatt i bruk av hollenderne til tørrlegging av store landområder etter bygging av milevis av sperredemninger som skaffet både nytt jordbruksland, beskyttelse mot oversvømmelser og økte ferskvannsområder. Fra år 2020 vil strøm fra store vindmøller, som for det meste er plassert i havet, drive alle tog i Nederland. Dette vil være et vesentlig bidrag til Nederlands klimapolitikk og landets bestrebelser for å tilfredsstille dennes klimamål i Parisavtalen.
Et tog kan kjøre en hel kilometer bare ved hjelp av effekten som skapes av kun tre roteringer på én av de store vindmøllene. Hvert minutt roterer en vindkraftmølle som driver en dynamo som forandrer vinden til strøm, omkring 16 ganger. Vindmøller virker best når de blir rettet rett i vinden. Sensorer og datamaskiner justerer kontinuerlig vingene til vindretningen. Møllene er parkert i store havparker hvorfra strøm samles via nedgravde kabler i havbunnen fram til en høyspenningstransformator. Denne justerer og sender strømmen videre via kabler som også er nedgravd i havbunnen, til en transformator på land hvor strømmen fordeles og distribueres videre i flere retninger både via nedgravde høyspentkabler og master til spredte lokale transformatorer, som sender strømmen med en lavere spenning til jernbanen hvorfra togsettene forsynes med havvindens CO2-frie grønne energi via kjøreledninger.
Hver dag tas 1.200.000 togreiser i Nederland uten CO2-utslipp på landets 7.000 kilometer med bane. Hvis alle bilister i Nederland eksempelvis tar toget én gang i året i stedet for bilen, unngår landet CO2-utslipp av hele 140 kilotonn, hvilket i størrelse kan sammenlignes med årlige utslipp fra 112.000 husstander.
