Turkey and Hungary block Nato for Sweden and Finland

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Det sentrale Europa har vært i krig i månedsvis for første gang etter den annen verdenskrig. I Sentral-Europa er angriperen og fienden en nasjon med verdens største landområde og råvareressurser, som siden verdenskrigen kontinuerlig hadde truet Europa i decennium gjennom trusler om total utryddelse, benevnt den kalde krigen. Dette unntatt en periode i hvilken fiendens politiske omforming skjedde og dennes domene ble redusert til tilstand forut for den siste verdenskrigen, uten dennes erobringer i krigens sluttfase.

Syd-Europa ble dog på 1980-tallet også herjet av en brutal krig tilknyttet splitting av den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia etter motstandslederen under siste verdenskrig, president og landets eneste bindemiddel, Josip Titos død i 1980.

Rotter angriper

Rotte angriper

Landet som er angriperen i Sentral-Europas krig, ledes av et individ som dukket opp fra intet med en Napoleons geopolitiske ambisjoner. Individet disponerer dessverre over et potensielt verdens-utryddende atomarsenal som denne flittig har benyttet til trusler og må derfor «strykes med hårene» av det angrepne landets bidragsytere.

Det synes som en besettelse for det ledende individet å gjøre hva som helst for personlig å overleve fra dag til dag i sin korrupt manipulerte posisjon. Individet arbeider ut fra sin personlige tese lært under trange kår fra barnsben av som rottefanger, «En rotte som trenges inn i et hjørne vil angripe». Det vises til avsnittene «Atomvåpen» og «En rotte som trenges inn i et hjørne vil angripe» i tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Desperate mobilisation of Russian reserves» – link: https://www.em24.uk/desperate-mobilisation-of-russian-reserves/

Omveltning i forsvarspolitikken

Svensk kampfly på tilfeldig skogsbase

Den 18. mai 2022 var en omveltningens dag for Sverige da landet leverte sin søknad om Nato-medlemskap, etter mer enn 200 års nøytralitet.

I 1814 hadde Sverige etter deltagelse i Napoleonskrigenes sluttfase, fått landet Norge som belønning for valg av seirende side i disse krigene. Norge ble den gang splittet fra sitt Norgesvelde omfattet Færøyene, Island og Grønland. Dette ble overtatt av Danmark, hvilket irriterte mange nordmenn til langt ut på 1900-tallet, samt for enkelte nordmenn kanskje enda lengre.

Svenskene hadde gjennom et par århundrer vært en av Europas stormakter. Gustav Vasa, som var konge av Sverige fra 1523 til 1560, etablerte svensk suverenitet uavhengig av Danmark-Norge, etter å ha fratrådt Kalmarunionen som var et kongefellesskap i tiden fra 1397 til 1523, der de tre skandinaviske rikene hadde felles monark og felles utenrikspolitikk, men ellers styrte seg selv og hadde sine egne lover.

Sverige vant rettighet til og disponerte landområdene rundt Østersjøen omfattet blant annet Finland, Baltikum. Østersjøen var nærmest å regne som et innlandshav unntatt Danmarks kyster.

Etter sine seire i trettiårskrigen, som pågikk fra 1618 til 1648, var Sverige på høyden av sin makt etter den andre nordiske krigen ved Roskilde-traktaten i 1658. Sverige var imidlertid kun i stand til å opprettholde sitt imperium med Frankrikes støtte. Karl XI av Sverige konsoliderte imperiet. Tilbakegang for imperiet begynte med hans sønn Karl XII, som innledningsvis sikret imperiet en stund ved Travendal-freden i 1700 og siden Altranstädt-traktaten i 1706, før russerne seiret i slaget ved Poltava og stoppet for Sveriges ekspansjon østover. Det siste av kontinentalt territorium forsvant under Napoleonskrigene. Russland besatte Finland i 1809.

Skandinavias økonomiske storebror

Malmtog fra Kiruna til Narvik

Sverige ble etter hvert å regne som Skandinavias storebror. Landet hadde holdt nøytralitet gjennom begge verdenskrigene og opparbeidet seg god økonomi, mens de mindre landene, Danmark og Norge, var blitt besatt av Nazi-Tyskland.

Kystlandet Norge ble eksemplarisk behandlet av svenskene til landet uten voldeligheter vant sin selvstendighet i 1905. Samlet hadde Norge da vært styrt i nær 600 år av nabolandene, hvorav fra 1397 fram til 1814 som underdanig i tvillingriket Danmark-Norge.

Svenskene var altså nøytrale under begge verdenskrigene og under den siste som en uvurderlig jern- og våpenleverandør til Nazi-Tyskland, hvilket er påstått blant flere innfløkte teorier. Tilfeldigheter dro det den gang utilbørlig naive, forsvarsløse Norge inn i krigen, blant annet udiskutabelt grunnet at Nazi-Tyskland måtte sikre seg den essensielle svenske jernmalmen levert via den isfrie havnen i Narvik og dessuten skaffe seg fri ferdsel til Atlanterhavet som ble sperret av Storbritannia inntil Frankrike senere ble okkupert. Videre at Norge var oppsatt på ikke å ende på den gale siden i Tysklands krig mot de allierte.

Norge og Danmark som hadde erfart krigsrealitet, ble i motsetning til Sverige og Finland medlemmer av Nato, The North Atlantic Treaty Organization, som er en mellomstatlig militær allianse mellom etter hvert 28 europeiske og to nordamerikanske land opprettet i 1949, den gang som motvekt til det stadig eskalerende truende Sovjetunionen.

Norsk oljevirksomhet

Overvåket norsk oljeplattform

Så kom olje- og gassalderen til Norge og omforente økonomisk den skandinaviske familien, som snakker nær identiske språk. Norge ble til familiens økonomiske storebror. Dette etter at den nå 87 år gamle framtids-rettede forretningsmannen Pehr Gustaf Gyllenhammar, som i 24 år var Volvos CEO, hadde forsøkt å lure trønderen, bonde og statsminister Per Borten til å gi norske oljerettigheter i bytte mot svenskenes stolthet, industribedriften Volvo. Men den gang ei. Det sies at «det skal mer enn en kule til for å felle en trønder». Gyllenhammars smiger prellet av Borten som «vannet på gåsa».

Norge er i dag blitt en viktig partner for hele Europa med sin gass og oljevirksomhet og har intensivert sine leveranser maksimalt. Nato med Tyskland i brodden har påtatt seg ansvar med å assistere Norge for å beskytte norsk olje- og gassinfrastruktur mot eventuell sabotasje tilsvarende den som hendte i Østersjøen utenfor Bornholm tilknyttet Nord Stream 2-gass-ledningen fra Russland til Tyskland. Det vises til artikkelen «Sabotasje mot undersjøiske kabler, gass- og oljerør» – link: https://www.em24.uk/sabotasje-mot-undersjoiske-kabler-gass-og-oljeror/

Sveriges alliansepolitikk

På vei inn i Nato

Sverige hadde forholdt seg nøytrale mot russerne, som potensielt kunne true Vesten, men som ble holdt i sjakk for hele Europa grunnet Natos overveldende atomvåpen-balanse. Også finnene valgte svenskenes nøytrale vei. Finnene hadde ligget i krig med russerne og avgitt landområder til disse forut for Nazi-Tysklands angrep mot Russland, til hvilket tyskerne nødvendigvis så seg totalt tvunget, uten at dette spørsmålet vil bli kommentert her.

Ved Russlands invasjon av Ukraina, som heller ikke var dekket av Natos effektive skjold, vurderte de nøytrale landene Sverige og Finland, også med Russland i sitt nærområde, sin tradisjonelle nøytralitetspolitikk og tilpasset den faktiske politiske situasjonen og sendte søknad om medlemskap for beskyttelse under Natos «paraply».

Tyrkia nekter Sverige og Finland medlemskap

Tyrkias president Recep Erdoğan

Nato-søknadene som skulle være en enkel prosedyre for landene som tidligere hadde deltatt i Nato-øvelser, ble imidlertid vanskeliggjort av Nato-medlemmet Tyrkia. Det vises til artikkelen «Sweden formally applies for Nato membership» – link: https://www.em24.uk/sweden-formally-applies-for-nato-membership/

Den tilsynelatende skinnhellige, tyrkiske, muslimske presidenten Recep Tayyip Erdoğans, utdannet på en Imam Hatip-skole for unge menn til å bli imamer og predikanter, sjanser i henhold til meningsmålinger, for å beholde stillingen som president i det kommende parlamentsvalg i 2023, er negative. Det vises til artikkelen «Tyrkias president Erdoğan påstås å ha helseproblem» – link: https://www.em24.uk/tyrkias-president-erdogan-pastas-a-ha-helseproblem/

I sine bestrebelser for å vinne gehør blant den tyrkiske befolkningen bedriver president Erdoğan et fortløpende, fordekt genocide mot de 35 millioner kurdere, verdens største etniske folkegruppe som er uten eget land hvorav mange bor i Tyrkia som dennes største befolknings-minoritet. Stormaktene har ikke forordnet noen egen nasjon for kurderne, selv om disse kunne ha hatt anledning til dette ved avslutningene av de to verdenskrigene.

Kurderne er i det vesentlige bosatt fordelt i regioner i Tyrkia, Syria, Irak, Iran og Armenia, i tillegg til at mange er residente i vestlige land. Det vises til tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Et evig pågående folkemord» – link: https://www.em24.uk/et-evig-pagaende-folkemord/ og «Stateless Kurds attacked by Turkey and Iran» – link: https://www.em24.uk/stateless-kurds-attacked-by-turkey-and-iran/

Det er nettopp svenskenes og finnenes velvillighet til å gi en rekke statsløse kurdere residens i disses evige kamp for å overleve under president Erdoğans personlige desperate forsøk for å vinne velgere, hvilket hittil har medført Tyrkias nektelse av ratifisering av disse nordiske lands tilslutning til Nato-alliansen. For at et land skal kunne opptas i Nato må alle medlemsland in solidum ratifisere opptaket av det nye medlemmet.

President Erdoğan presser samtidig på at amerikanerne skal levere sine høyteknologiske Lockheed Martin F-35 Lightning fly til Tyrkia. Amerikanerne har ikke ønsket at flyene muligens skulle falle i hendene på Natos fiende nummer én, president Vladimir Putin i Russland til hvilken Erdoğan har et mistenkelig godt forhold.

Erdoğan kjøpte derfor blant annet det russisk-produserte luftvernsystemet S-400 i stedet for alternativt Nato-produsert tilsvarende utstyr. Det vises herom til anførsler i avsnittet «Tyrkia ble en av nøkkelpartnerne» i artikkelen «USA stresser Tyrkia» – link: https://www.em24.uk/usa-stresser-tyrkia/, hvor det framgår at selv om forholdet mellom Washington og Ankara ble mer anstrengt da Tyrkia kjøpte det russisk-produserte luftvernsystemet og det har kommet opplysninger om grove brudd på menneskerettigheter tilknyttet tyrkisk støttede styrker i Syria, angriper tyrkerne disse amerikansk-allierte kurderne.

President Erdoğan trenger tilsynelatende disse flyene til effektiv likvidering av kurderne, av samme årsak som Adolf Hitler trodde at han samlet tilhengere ved å rydde jødene vekk fra befolkningen ved Holocaust.

I tillegg trenger Erdoğan dessuten svenskenes utmerkede våpen. Svenskene har hatt eksportforbud siden 2019 mot levering til Tyrkia, grunnet disses brudd på menneskerettigheter, hvilket kreves opphevet sammen med utlevering av tyrkere som har fått asyl og blitt svenske statsborgere.

President Erdoğan betrakter alle PKK-medlemmer som angivelige terrorister. PKK er den væpnede militante fløyen til det kurdiske arbeiderpartiet. Dette ansees som en sterk belastning for den svenske folkesjelen og ytringsfrihetsprinsipper, som ble spesielt skjerpet under den tidligere statsministeren Olof Palmes regjeringstid, før han ble myrdet i 1986.

Ratifisering også uteblitt fra Ungarn

Ungarns statsminister Viktor Orban

Det er imidlertid ikke bare Tyrkia som er sendrektig tilknyttet Sverges og Finlands tilslutning til Nato. Det viste seg den 30. november at det ungarske parlamentet trenger mer enn fire måneder for å få stemt om Sverige og Finland skal opptas i Nato.

Den ungarske statsminister Viktor Orbans regjering har også holdt tilbake det ungarske parlamentets ratifisering av svenskenes og finnenes adgang til Nato. Det er meddelt at avstemningen først vil finne sted på parlamentets første møte neste år. Statsminister Orban var imidlertid ikke født i 1956 da sovjetiske tanks i hundredetalls strømmet til Budapest og mer enn 2.000 mennesker ble drept, mens 200.000 flyktet til Vest-Europa. Flere tusen bosatte seg i Sverige og Finland.

Det bør tilsynelatende ikke være noen tvil om at Russlands president Putin er med på å styre både Ungarn og Tyrkia tilknyttet ratifiseringsforholdet. Så derfor, om Putin skulle ønske seg Finland og Sverge uten Natos innblanding, i jule- eller nyttårsgave, så er visstnok dette helt i orden for både ungarere og tyrkere.

Featured image: Finlands utenriksminister Pekka Haavisto, Natos generalsekretær Jens Stoltenberg og Sveriges utenriksminister Ann Linde i Natos hovedkvarter i Brussel

01/12/2022