EU and Mercosur Partnership Agreement

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Fredag den 6. desember 2024 ble EU-Mercosur Partnership Agreement – frihandelsavtalen, som i prinsippet allerede ble kunngjort på G20-toppmøtet i Osaka 2019, etter 20 år med forhandlinger, dog med senere tilleggsprotokoll, signert i Uruguays hovedstad Montevideo, mellom EU og de fire grunnleggende Mercosur-land.

 

Frihandelsavtalen vil, dersom den i det hele tatt blir ratifisert, kunne omfatte en samlet befolkning på 720 millioner, med 450 i EUs 27 land og 270 i Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay. Avtalen må altså ratifiseres, hvilket kan vise seg å bli svært vanskelig. Dette slik at avtalen derfor ennå ikke har trådt i kraft.

Handelsblokken Mercosur omfattes innledningsvis kun av de grunnleggende medlemmer av hvilke Venezuela ble sparket ut i 2016, og vil forbli dette inntil demokratiet er tilbake i landet. Mercosurs seneste medlem Bolivia, inngår imidlertid ennå ikke i avtalen.

 

 

EU er Mercosurs nest største handelspartner etter Kina, dog foran USA. EU representerte omring 17 prosent av Mercosurs totale handel i 2023.

EU har vedrørende møtet publisert at EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og hennes kollegaer fra fire Mercosur-land; Brasils president Lula da Silva, Argentinas president Milei, Paraguays president Peña og Uruguays president Lacalle Pou, var de som undertegnet partnerskapsavtalen mellom EU og Mercosur.

President von der Leyen sa under konferansen at, «Dette er en vinn-vinn-avtale som vil gi meningsfulle fordeler for forbrukere og bedrifter på begge sider. Vi er fokusert på rettferdighet og gjensidig nytte. Vi har lyttet til bekymringene til bøndene våre, og vi handlet for dem. Denne avtalen inkluderer robuste sikkerhetstiltak for å beskytte ditt levebrød. EU-Mercosur er den største avtalen noensinne når det gjelder beskyttelse av mat- og drikkevarer fra EU. Mer enn 350 EU-produkter er nå beskyttet av en geografisk betegnelse. I tillegg forblir våre europeiske helse- og matstandarder urørlige. Mercosur-eksportører må følge disse standardene strengt for å få tilgang til EU-markedet. Dette er realiteten til en avtale som vil spare EU-bedrifter for 4 milliarder euro i eksportavgifter per år.»

President von der Leyen skal under møtet ellers ha anført at den globale geopolitiske situasjonen forutsatte at avtalen var en «ren politisk nødvendighet».

 

Franske bønder protesterer

 

Det er fra de ikke så avtaleivrige hevdet bemerkninger om at avtalen kun skal være en avtale mellom storfeoppdrettere. Franske bønder har imidlertid også av en sådan grunn stilt seg steilt imot avtalen. Disse mener at Frankrikes småbønder ikke kan konkurrere med det enorme pampas-landbruket i Sør-Amerika, hvor lønnskostnadene er lavere og dyrehelse- og miljøkravene er mindre strenge. Den franske bonden kommer til å bli utkonkurrert av import fra verdens største storfekjøttprodusent, Brasil.

Etter at den planlagte avtalen som først ble kunngjort i Osaka 2019, etter 20 års forhandlinger deretter, har vært sterkt kritisert ikke bare av bønder, men også organisasjoner, forskere og fagforeninger. Miljøvern i fare, sier kritikere. Miljøorganisasjon Greenpeace har avvist avtalen som denne hevder er en oppfordring til fortsatt avskoging av regnskog for å produsere storfekjøtt og dyrke soya for å mate storfe, hvilket organisasjonen mener vil være katastrofal.

 

Ingen vetorett i denne saken

 

Innen EU vil denne type avtale kunne tilsidesette landenes vetoretter, men ratifiseringen vil kreve godkjennelse av minst 15 land som representerer minst 65 prosent av EUs samlede befolkning. For å kunne blokkere avtalen må Frankrike samle land for å skaffe mer enn 35 prosent av EU-borgerne mot denne.

Land som kan være aktuelle og har vist noe misnøye, er Irland, Nederland, Polen og Østerrike, men det er selvfølgelig langt fra å vise noe misnøye til resolutt å avvise en så omfattende avtale som det har vært forhandlet om i til sammen ett kvart århundre. Det er vel derfor lite trolig at Frankrike greier å stanse ratifiseringen av avtalen.

EU-blokken har de siste fem årene nærmest lagt avtalen på is grunnet blokkens stadig strengere miljøregler. Disse endrede regler vil derfor bli nedfelt i en tilleggsprotokoll.

 

Valget av US-president Donald Trump påvirket

 

Valget av Donald Trump som USAs neste president med framsatte trusler om toll på EU-varer under sin valgkampanje, akselererte imidlertid voldsomt ivrige pådrivere innen EU for snarest mulig å få gjennomført denne avtalen.

Dette var først og fremst Tyskland, som desperat trenger utvidet marked blant annet til sin omfattende bil- og landbruksmaskinproduksjon.

Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Low-cost countries capture jobs from high-cost countries» – link: https://www.em24.uk/low-cost-countries-capture-jobs-from-high-cost-countries/

Tyskland fikk tung støtte fra Spania, den tidligere store kolonimakten i Sør-Amerika, med rimelig samtykke fra det portugisisk talende Brasils tidlige kolonimakt, Portugal. Dessuten er også Italia med på samme laget, med interesse i biler og maskiner, slik som tyskerne. Disse presset EU-kommisjonen til å fullføre avtalen så snart som mulig, helst innen utgangen av året.

 

Mercosur deltagere har kritisert

 

På Mercosurs side har avtalen vært kritisert i Argentina, av presidenten Javier Milei under dennes valgkamp i 2023. Det vises til artikkelen «Argentine upheaval after presidential election» – link: https://www.em24.uk/argentine-upheaval-after-presidential-election/

Brasils president Luiz Lula da Silva har også kritisert tilleggsprotokollen. Dennes kritikk kan være relatert til Brasils tilsynelatende tette knyttede bånd til Kina, samt til BRICS-samarbeidet. Det gis ingen ytterligere kommentarer herom, idet subjektive opplysninger ikke er tilfredsstillende konfirmert.

Imidlertid vises til artikler som i hovedtrekk beskriver BRICS’ målsetning, som ikke nettopp er på linje med EU-Mercosur Partnership Agreement sin målsetning, «BRICS meeting underway» – link: https://www.em24.uk/brics-meeting-underway/ og «Brasil agiterer for bruk av egen valuta ved internasjonal handel» – link: https://www.em24.uk/brasil-agiterer-for-bruk-av-egen-valuta-ved-internasjonal-handel/

 

Reduserte tollavgifter

 

EU ønsker et større marked, hvilket vil medføre større avsetning på dennes varer. Det er ovenfor bemerket biler, som for øyeblikket belastes med tollavgift på 35 prosent i Mercosurs marked, ut over det som omfattes av nøkkelpunktene i det allerede i 2019 aksepterte utkastet til avtalen som fjerner over 90 % av tollsatsene på varer som utveksles mellom de to blokkene.

EU-kommisjonen anslår å ville spare EU-eksportører for samlet mer enn 4 milliarder euro per år. Dessuten vil små og mellomstore bedrifter få bistand ved sin eksport, og vil slippe mye av byråkratiet ved denne.

Etter at avtalen blir ratifisert og kan tre i kraft, forventer Tyskland først og fremst at landets bilprodusenter vil selge av sin overskuddsproduksjon som følge av at importavgiften på 35 prosent på biler forsvinner og gjør bilene billigere.

EU eksporterte i 2023 i det vesentlige maskiner, diverse utstyr, kjemikalier og farmasøytiske produkter til Mercosur-statene. Tilbake fra disse Mercosur-statene nevner EU at det hovedsakelig ble mottatt mineralprodukter, matvarer, drikkevarer og tobakk.

Ettersom Kina har begrenset sitt salg av sjeldne mineraler nødvendig i produksjon av moderne elektroteknisk utstyr som eksempelvis mobiltelefoner og elektriske kjøretøy, vil EU være tjent med å få dette levert fra Mercosur og bli mindre avhengig av Kina. Dette for øvrig også leveranser av litium, kobber og kobolt, hvilket alt er avgjørende for EUs grønne energiomstilling. Til og med jern som dog selvfølgelig kan leveres fra et utall steder i verden, kan leveres fra Mercosur.

 

Global Gateway Initiative

 

EU har en nyere strategi benevnt Global Gateway Initiative, for å stimulere til smarte, rene og sikre koblinger innen digitale, energi- og transportsektorer med hensikt å styrke helse-, utdannings- og forskningssystem over hele verden og har meddelt Mercosur-land om å avhjelpe disse med 1,8 milliarder euro i støtte for å lette disses overgang til grønne og digitale løsninger.

Denne støtten blir gitt mot Mercosur-lands konkrete forpliktelser for å stanse avskoging. I en pressemelding understreket derfor EU-kommisjonen at den nåværende avtalen har plausible spesifikke og målbare forpliktelser for å stoppe avskoging.

 

Tyske bønder uklare

 

Det tyske bondeforbundet aksepterer ikke ferdigtygget mat, men har oppfordret til at den nå hittil gjennom 25 år forhandlede avtalen burde reforhandles. Etter ytterligere 25 år vil vi kunne skrive år 2050 før noen avtale var på plass. Bøndene er gamle også i Tyskland. Dette slik at de fleste nåværende nok på det tidspunktet vil være pensjonister, hvorav en rekke vil ha fulgt naturens vante gang og vært borte for godt. Det er vel ikke urimelig å legge til grunn at de tyske bøndene har samme synspunkt på avtalen som de franske, men uttrykker dette kanskje mer diplomatisk.

Bøndene er lang fra overtallige i Tyskland. Dette slik at disse ikke vil kunne bidra med noe positivt til sine franske kollegaer som er heldigere stilt og tilsynelatende har støtte på tvers av partiskillene og derfor flertall under sin unge leder med egne egenrådige meninger om så mangt, president Emmanuel Macron, sannsynligvis i framtiden en habil leder i EU.

 

Fransk «landbrukssuverenitet»

 

President Emmanuel Macrons kontor skal på torsdag ha meddelt, basert på at meningene om avtalen som er ulike innen EU og Frankrike, at denne er og har vært en sterk motstander av avtalen. Macrons kontor sa at dette hadde fortalt von der Leyen at franskmenn anså avtalen som «uakseptabel» i sin nåværende form. Videre at Frankrike utrettelig vil fortsette å forsvare sin «landbrukssuverenitet».

 

Sør-Amerika i utvikling

 

Søramerikanerne på sin side vil hovedsakelig tilby EU produkter som disse kunne gjort for 150 år tilbake og håper på oppsving i sitt salg av kjøtt, sukker, matvareprodukter og ellers ubehandlede, etterspurte råvarer, fra sitt enorme potensiale i naturen. Det vises til artikkelen «The battle for lithium» – link: https://www.em24.uk/the-battle-for-lithium/

Søramerikanerne bygger seg imidlertid også opp med industri. Utenlandske investorer vil gjerne utnytte disse landenes store ressurser av disponibel arbeidskraft. Det er ikke sikkert denne avtalen blir like populær i EU når Mercosur-land i framtiden prøver å dumpe billigere varer av samme standard som EU produserer, i konkurranse med disse, men det er altså fram i tid. Nå gjelder det også å tenke geopolitisk på kortsiktig basis.

 

Geopolitisk konkurranse

 

Kina har øynene åpne for alt, også Sør-Amerika og har en god, men aldrende representant der i Brasils president Lula da Silva. Det vises til ovennevnte artikkel «Brasil agiterer for bruk av egen valuta ved internasjonal handel».

Kineserne har dessuten allerede gjort forberedelser på et storinnrykk i Sør-Amerika. Det henvises til avsnittet «Chancay mega-havn» i artikklen « Asia-Pacific Economic Cooperation – APEC PERU 2024» – link: https://www.em24.uk/asia-pacific-economic-cooperation-apec-peru-2024/

 

Stalltipset
Det kan konkluderes med at forhandlingene om frihandelsavtalen, EU-Mercosur Partnership Agreement, er sluttført, men at det altså sannsynligvis vil kunne komme til å ta tid før den faktisk kan tre i kraft. Dette ettersom avtalen må ratifiseres av handelsblokkene, hvilket fortsatt kan medføre forsinkelser om ikke til og med full blokkering. «Første skritt» er imidlertid tatt, sa EU-kommisjonen, tilsynelatende med full forståelse av de etterfølgende eventuelle problemer.

Det forventes imidlertid at avtalen går i orden, vurdert positive mot negative argumenter. Eller sagt på en annen måte, hensyntatt de geopolitiske fordelene mot disses ulemper. EU er nemlig ikke alene i den globaliserte verden.

 

Featured image: Lederne som signerte EU-Mercosur Partnership Agreement den 6/12/2024

11/12/2024

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!