President Trump has announced pause in higher tariffs for most countries except China

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

USAs president Donald Trump kunngjorde på onsdag en 90-dagers pause på bebudede tolltariffer for alle land unntatt Kina. For kineserne har derimot tariffen kumulativt blitt økt hele 145 prosent.

 

Det vises til artikkelen «President Donald Trump provokes the Chinese into war» – link: https://www.em24.uk/president-donald-trump-provokes-the-chinese-into-war/

 

Aksjemarkedet hopper

 

Det amerikanske aksjemarkedet reagerte positivt på president Donald Trumps kunngjøring om pause i tolltariffene. Etter dager med markedsuro og fall steg plutselig aksjene med en historisk oppgang. Så var det noen som tjente penger på salg, mens andre som ikke hadde holdt seg i ro, tapte. Aksjemarkedene hadde øyeblikkelig sunket ved Trumps forkynnelse av sine tolltariffer på den av Trump benevnte «Liberation Day». Imidlertid vokste disse altså enormt et kort øyeblikk ved dennes kunngjøring av 90-dagers pausen på de bebudede tolltariffene.

President Trump begrunnet sitt seneste trekk med at folk hadde blitt bekymret, derfor denne pausen. Pausen vil imidlertid også muliggjøre forhandlinger med de angjeldende land, som visstnok skal være i et antall av omkring 90 stykker. Det var vel det som var hensikten med kunngjøringen. Det kunne rimeligvis være av interesse å få et innblikk i Trumps families og bekjentes aksjehandel på det relevante tidspunkt. Imidlertid har vel folk blitt mer bevisste, og den plutselige oppgangen etter kunngjøringen om pausen vendte seg til ytterligere nedgang.

 

Trump krever respekt

 

President Trump sa imidlertid at han hadde hevet tollen mot Kina til 125 prosent på grunn av at kineserne manglet respekt for han. Dessuten sa Trump at han ikke hadde til hensikt å droppe planene om økning av tolltariffene på sikt. Altså blir det kommende aksjemarked et framtidig, vilkårlig spill styrt av Trumps stadige innfall.

Dersom det ikke har lønt seg å selge aksjene tidligere, hadde det kanskje på et tidspunkt ha vært fordelaktig da aksjeprisen et øyeblikk var høy. Aksje-markedsindeks S&P 500 følger aksjeutviklingen til de 500 største bedriftene i USA notert på børser i landet. Denne indeksen steg med 9,5 prosent etter å ha hatt store tap den seneste uken foran Trumps kunngjøring. Dagen deretter begynte imidlertid aksjene igjen å falle stort. Markedet stoler avgjort ikke på president Trump. Det vises til artikkelen «Protest across US against President Trump’s policy» – link: https://www.em24.uk/protest-across-us-against-president-trumps-policy/

 

Kommende mellomvalg

 

Det vil nok bli stor interesse tilknyttet kommende mellomvalg. Det synes temmelig sikkert at demokratene kommer til å erobre Capitol Hill. Da blir det ikke like enkelt for Trump å regjere med impulsforslag basert på dennes angivelige «mavefølelse».

 

Taktisk endring av investeringene

 

Kapitalen bør i disse tider kanskje investeres langsiktig eksempelvis i eiendom eller sågar gull, så får man deretter være med på «berg og dalbanen» i aksje-markedet og heller ha «is i magen», samtidig som man holder seg borte fra dette svingende, usikre markedet. I alle fall vet man imidlertid at verdien på eiendom uansett etter hvert vil stige parallelt med den stadig pågående inflasjon. Noe man imidlertid absolutt ikke vet vedrørende bedrifts-investeringer. Aksjer i øyeblikket i oppfattet solide bedrifter, kan plutselig bli null verdt. Trump-bekjente vil imidlertid selvfølgelig kunne «melke» aksjemarkedet ved eventuelt å motta «stalltips».

President Trump mente å være sikker på at handelsavtaler vil komme til å bli inngått med alle, visstnok mer enn 90 land. Herunder nødvendigvis også inkludert Kina. Det synes som om Trump mener at kineserne må «oppdras» først. Disse forstår etter president Trumps mening, ikke hvilken makt US-presidenten angivelig besitter.

 

Kina står imot med «tit for tat-grep»

 

Kineserne hadde tidlig onsdag ikke uventet økt tollavgiften i det kontinuerlige «tit for tat» – «du får tilbake det du gir» – rallyet, på import fra USA. Denne gangen med 84 prosent som gjengjeldelse for at de amerikanske tollsatsene på kinesiske varer på et tidspunkt var 104 prosent. Deretter har USA på nytt økt tollsatsene mot Kina. Dette slik at kinesernes avgift kumulativt, alle deler innkalkulert, blir 145 prosent. En størrelse som disse med et nytt «tit for tat»-grep, tidlig i dag fredag, økte med import-avgift på amerikanske varer til 125 prosent.

Det kan altså fastslås at uansett hva amerikanerne foretar seg vil kineserne følge opp med nye «tit for tat-trekk». Amerikanerne vil avgjort bli nødt til å gå i forhandlinger med kineserne, dette vet kineserne så vel som president Trump.

 

Trump vil måtte innby til forhandlinger

 

Den amerikanske presidenten har innsett amerikanernes nødvendighet av forhandlinger. Til og med president Trump snakker om sådanne. Dette med stadige rosende ord om Kinas president Xi, med hvilken Trump anser seg å være venn. Dette for ikke å fornærme Xi som vet denne har makt også militært, om dog vites foreløpig kun på konvensjonelt nivå, men utover dette finnes ingen reelle alternativ ut over den moderne verdens totale endelikt.

 

Kina eksporterer mer enn det dobbelte

 

Kina har de senere år eksportert til Amerika for godt over den dobbelte verdien som amerikanerne har eksport til Kina. Kinas eksport til USA var i 2024 hele USD 295 milliarder større enn importen. Dette har vært tilfelle i mange år. Amerikanerne har en enorm gjeld til Kina for hvilket det må betales renter.

Selger eller dumper kineserne eksempelvis sitt tilgodehavende hos amerikanerne, vil rentene disse betaler etter all sannsynlighet komme til å øke vesentlig. US-dollaren vil komme til å bli truet sammen med øvrig verdenshandel dersom ikke USA oppfyller sine forpliktelser og mister sin kredittverdighet. President Xi vet selvfølgelig alt dette og kan i ro og mak ta nødvendige for Kina, sine «tit for tat-trekk» og vente på at president Trump skal «falle på knærne» og trygle om forhandlinger med kineserne. President Xi har bevart sin stolthet, mens Trump har mistet sin, dersom han i det hele tatt har hatt noen sådan hvilket av mange visstnok betviles.

 

Chips-dilemmaet

 

Det er også andre forhold å ta hensyn til, herunder blant annet Kinas grep om verdens disponible, sjeldne jordmetaller. Eksport-begrensninger kan innsettes. Eksempelvis er amerikansk industri blant annet totalt avhengig av Kinas eksport av chips som benyttes til blant annet biler og andre forbruksvarer. USA har for ett par år siden promotert produksjon av nettopp sådanne avgjørende produkter. Det vises til artikkelen «The US Senate gave 52 billion dollars in government subsidies to chips production» – link: https://www.em24.uk/the-us-senate-gave-52-billion-dollars-in-government-subsidies-to-chips-production/, «USA’s «chip war» against China damages allies’ economies» – link: https://www.em24.uk/usas-chip-war-against-china-damages-allies-economies/, samt «Globalisering – microchip flaskehals for industrien» – link: https://www.em24.uk/globalisering-microchip-flaskehals-for-industrien/

Det skjer ikke noen endring over natta for å komme à jour med dette problemet gjennom innenlands nyskapende produksjon i USA. Fortsatt vil USAs industri være avhengig av Kina. Noen kan i tid tilbake ikke ha sørget for å holde matskapet fylt for trangere tider, hvilket derimot kineserne fikk innprentet den gang landet for ikke lenge siden, var preget av omfattende sultekatastrofer.

 

Kina forsyner US-Marine

 

Det kan ellers sarkastisk eksempelvis nevnes at kineserne også har overtatt en ledende rolle innen verdens skipsbygging. Det er kinesiskbygde skip som forsyner blant annet US-marinen med olje. Den globale handel har gjort verden mer avhengig av hverandre og tydeligvis for vanskelig for president Trump å være orientert om hvilke «kort denne har på hånden» til sitt spill med verdensorden og sin stadig mektigere konkurrent om verdensherredømmet. USA er naturligvis ikke lenger nummer én i verdenshandelen, selv om amerikanerne inntil nå har hatt den dominerende økonomien.

 

Ikke lenger alene som den innovative partneren

 

USA har liksom tidligere vært kjent som den innovative partneren i verdenshandelen og satt produksjonen til flittige hender i lavprisland, herunder altså Kina. Kina har imidlertid gjennom årene blitt en selvstendig innovatør, muligens på høyde med USA og Vest-Europa. Det er eksempelvis omkring 4 millioner masterutdannede ingeniører, hvorav minst 80.000 av disse har Ph.D eller doktorkompetanse.

 

EU har også tatt «tit for tat–grep»

 

EU-kommisjonen forkynte et alternativt differensiert mottrekk omfattet forskjellige avgifter på stedlige ulike produkter fra stater, gjerne dominert av republikanske velgere.

Med hensyn til det amerikanske aksjemarkedet vises til tidligere artikler, herunder en halvt år gammel artikkel «Black Day for the stock market» – link: https://www.em24.uk/black-day-for-the-stock-market/, samt ellers til avsnittet «Børsene taper» i en hele 6 år gammel artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «USA innfører toll på EU-varer» – link: https://www.em24.uk/usa-innforer-toll-pa-eu-varer/

 

Featured image: President Donald Trump

11/04/2025

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!