ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES
Etter taktiske manøvreringer tilknyttet det etiopiske valget ved blant annet forsinkelser og arrestasjon av lederne av de største opposisjonspartiene, samt reduksjon av mulige stemmer ved å utelukke valgkretser hvor statsminister Abiy Ahmeds eget parti Prosperity Party – PP sto svakt, greide PP-partiet å sikre seg makten i den 1.104.000 km² store og nest folkerikeste nasjonen i Afrika med 115 millioner innbyggere.
37 millioner skal være stemmeberettigede i Etiopia. Valgdeltagelsen er opplyst å være 90 prosent, men det hevdes fra troverdige kilder at valget ikke har vært pålitelig. Det er heller ikke særlig logisk at 90 prosent kunne delta ut fra foreliggende omstendigheter.
I de sterkt begrensede regioner hvor valg i det hele tatt ble avholdt, foregikk ikke dette på samme tidspunkt. Ifølge valgkommisjonen vant imidlertid regjeringspartiet PP angivelig 421 mandater av de 436 setene som var på valg i nasjonalforsamlingen, som beror i hovedstaden Addis Abeba. Statsminister Ahmed har uttalt, «Det har aldri vært rettferdigere valg».
Partier boikottet valget
Statsminister Abiy Ahmed
En tilstedeværende journalist har referert en ansatt i en høyere offentlig stilling som ba om å forbli anonym i fare for å bli utsatt for livstruende represalier. Denne ansatte uttalte, «Ett av de mest latterlige valg i historien». Den internasjonale krisegruppe ICG, Brussels, sender gjerne delegasjoner for å kontrollere mulige tvilsomme valg, men sendte ingen slik delegasjon til Etiopia.
Ledere i de største opposisjonspartiene var altså blitt arrestert. Valget kunne imidlertid ikke holdes som planlagt i rundt 20 prosent av alle 547 valgkretser. I dusinvis av andre valgkretser ble valget utsatt til september på grunn av ulmende konflikter eller andre problemer. I ti valgkretser måtte det foretas en ny avstemming og i tre andre ble det foretatt ny opptelling av stemmene. I Somalia-provinsen øst i landet, ble valget eksempelvis utsatt idet det angivelig var problemer med å trykke stemmesedlene.
Analytikere mener at statsminister Ahmed har utsatt valget ettersom han ikke var sikker på seier. Disse mener videre, «For å ha en sjanse måtte statsministeren først kaste landet i en eksistensiell krise som kunne resultere i å rive opp den multietniske staten». Mens etniske nasjonalister fra alle større etniske grupper som Oromo – 34,5 %, Amhara – 26.9%, Somali – 6.2% og Tigray – 6.1%, prøver å gjøre føderasjonen Etiopia til en enda løsere, ønsker Ahmed i stedet å skape en sterk enhetsstat. For å oppnå dette oppløste Ahmed EPRDF-koalisjonspartiet, som var delt i henhold til etniske grupper. Tigray People’s Liberation Front – TPLF, aksepterte ikke dette.
Fra Jimma
Det eneste valgmøtet Ahmed deltok i ble avholdt i provinsbyen Jimma. Her snakket denne om «Etiopias første frie og rettferdige valg». Byen Jimma er den største byen i den sørvestlige, 208.000 kvadratkilometer store Oromia-regionen i sydlige Etiopia, fra hvilken Ahmed selv stammer.
34.5% prosent av Etiopias totale befolkning regnes til den etniske Oromo-befolkningsgruppen, hvilket er den største gruppen av hele 90 ulike grupperinger i Etiopia. Oromia-regionen inngikk i den etiopiske føderasjonen under siste verdenskrig i 1942, etter at det italienske koloniherredømmet ble oppløst.
Kom til makten i 2018
Abiy Ahmed hadde kommet til makten i 2018 med løfte om demokratisering og konfliktløsning i landet. Tilsetting av Ahmed skjedde ikke gjennom valg, men via en beslutning av koalisjonspartiet EPRDF. Forrige valg i landet skjedde i 2005.
Koalisjonen EPRDF var tidligere dominert av Tigray People’s Liberation Front – TPLF-partiet i Tigray-provinsen. Denne hadde styrt Etiopia i 28 år, etter at TPLFs TDF, den militære fløyen til TPLF, i slutten av mai 1991 styrtet den kommunistiske, demokratiske folkerepublikken Etiopia – RDPE, som i 1974 hadde avsatt keiser Haile Selassie og opprettet en sosialistisk stat.
Ahmed ønsket tydeligvis diktatorisk makt. Den tidligere koalisjonsregjeringen ble etter Ahmeds tiltredelse, snarlig oppløst uten at det ble utlyst til nyvalg. Ahmed stilte imidlertid krav om at TPLF skulle tilslutte seg dennes eget parti PP. Videre forsøkte Ahmed å få endret grunnloven med dennes garantier for autonomi for de tilsluttede etniske stats-regionene. Det henvises til artikkel i www.em24.uk «Begår Nobels fredsprisvinner krigsforbrytelser? – link: https://www.em24.uk/begar-nobels-fredsprisvinner-krigsforbrytelser/
Nektet å etterkomme pålegg
Logo Tigray People’s Liberation Front – TPLF
Tigray People’s Liberation Front – TPLF, nektet altså å etterkomme Ahmeds pålegg, derfor sendte denne føderale styrker i krig mot Tigray, som medførte, så langt opplyst, drap av mer enn 50.000 av regionens befolkning, men visstnok trolig mange flere, og massevoldtekt, samt destruksjon av regionens infrastruktur. Store deler av befolkningen ble tvunget til å flykte over grensen til Sudan.
Internasjonalt begrunnet statsminister Ahmed invasjonen med at opprørere hadde angrepet militærbaser i andre regioner, hvilket hevdes å ha vært en falsk produsert påstand. Rett etterpå erklærte Ahmed TPLF beseiret. Det henvises til en senere artikkel i www.em24.uk – «Forhandlinger om våpenhvile i Etiopia» – link: https://www.em24.uk/forhandlinger-om-vapenhvile-i-etiopia/
I den senere tid har blodige sammenstøt mellom forskjellige etniske grupper økt dramatisk. Hundrevis av mennesker har blitt drept i både Oromia- og Benishangul-Gumuz regionene. Det vil nok være et framtidig spørsmål om føderasjonen Etiopia vil overleve i det hele tatt, i alle fall i den størrelse denne har i dag.
Featured image: Etiopias regjeringsbygning
12/07/2021
