ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

En måned før den nyvalgte lederen for Det konservative partiet og britiske statsminister skal flytte inn i Downing Street nummer 10, har Liz Truss utvidet sin ledelse over Rishi Sunak til 58 prosent av de rundt 180.000 konservative partimedlemmene som støtter henne, sammenlignet med 26 prosent som støtter Sunak. 12 prosent har ennå ikke bestemt seg. Dette ifølge siste meningsmåling publisert den 4. august av Tory-aktivisten nettstedet ConservativeHome.

 

Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «The battle to become Boris Johnson’s successor» – link: https://www.em24.uk/the-battle-to-become-boris-johnsons-successor/

 

Rishi Sunaks kampanje har fokusert på hans angivelige kompetanse demonstrert under Covid-krisen, som etterlot Storbritannia med et rekordstort budsjettunderskudd. Dessuten, den høyeste skattebelastningen siden Labour-regjeringen til statsminister Clement Attlees i perioden 1945-51.

 

Levekostnadskrise
Legges omstillingen av samfunnet grunnet situasjonen tilknyttet Brexit til problemene som ellers må ordnes opp i, vil det britiske samfunnet måtte påregne økonomisk stress minst ett decennium framover, med kummerlig produktivitetsvekst. Hertil tilkommer usikkerheten vedrørende det skotske problemet og likeså det nord-irske, samt at store deler av befolkningen lever og er på full fart inn i en uakseptabel levekostnadskrise i en akkumulert inflasjon. Det sistnevnte vil skape trøbbel i arbeidsmarkedet medfølgende streiker og misnøye.

 

Renteforhøyning mot inflasjon

Bank of England

Renteforhøyninger vil ikke alene ramme inflasjonen. Forhøyningene vil derimot konsekvent alltid ramme menneskene som har minst i samfunnet. La oss kalle disse de mindre likvide, de som ikke har arvet sin økonomiske posisjon eller hatt økonomisk suksess. De mindre likvide eller «de fattige», har gjerne smålån og leier oftest sitt husvære. Når renten øker fordyres smålånene og huseieren legger på husleien.

Utenriksminister Truss sier at hun vil kutte skattene for å øke Storbritannias økonomiske dynamikk og for å lette den økende levekostnadskrisen. Det er absolutt et aktuelt tema å kutte skattene, men når dette gjøres generelt har det ingen endring på levekostnadskrisen som delvis følges av økende priser eller inflasjon. Det blir mer penger blant folk, kjøpekraften stiger, men det gjør også prisene og inflasjonen i samme takt.

Tory-medlemmer er generelt eldre, velstående og etablerte. De er eiere av bedrifter, har penger i banken eller aksjer. Om skattene senkes for disse, la oss kalle disse «de rike», har det ingen betydning for omsetningen av forbrukervarene. Disse kan kjøpe det de trenger innen akseptable rammer, og kjøper hverken mer eller mindre uansett. Skattene for disse bør således økes for å betale tiltak for «de fattige», men de rike må fortsatt ha handlefrihet ved at midler som dirigeres av disse inn i næringslivet for å skape nye arbeidsplasser, i sin helhet alternativt i stedet skal kunne fratrekkes i skatten. Samfunnet vil kunne få skatt av de rikes inntekter ved å beskatte de flere arbeidstagerne i bedriftene som skapes av «de rike» ved disses skatteavsetninger.

 

Skatten må senkes på hver sin måte
Nå er vi altså blitt enige om å senke skatten for både de rike og fattige, men på hver sin måte, dessuten å sette misunnelses-politikk til side. Vi har gitt de fattige mer penger ved å styre skatten, men vi har likevel ikke stoppet prisstigningen og inflasjonen. Hvordan skal vi gjøre dette?

Løsningen er den skandinaviske modellen, som britene allerede har innbakt i sitt sosialsystem, som i Skandinavia alltid har vært tilstedeværende uansett om det er sosialistiske eller konservative regjeringer. Det er bare ubetydelig kosmetiske endringer mellom partiene. Du vil kanskje kalle dette sosialistisk Labour-politikk, men det er mer korrekt å betegne den skandinaviske modellen som realøkonomi.

Britene er mange, og det er derfor ikke tilrådelig og funksjonelt å la samfunnskreftene arbeide fritt og styre seg selv. Det vil kunne skape et utilfreds samfunn med bråk, streiker og opptøyer. Regjeringen må trå inn å fordele og sørge for en utjevning som oppfattes rettferdig av folk flest, herunder også kontroll med priser og det som ellers omfattes av den vanlige forbrukers interessesfære, alt fra enkeltpersoners til storfamiliers interesser.

Eksempelvis bør boligkostnadene der det kan være tvist, fastsettes av folkevalgte nemnder. Det bør være forbudt å besitte ubebodde boliger. Boliger som ikke er i bruk, bør kunne fordeles til reelle boligsøkende. Det må ikke tillates at boliger i såkalte bedre strøk kun blir liggende som død kapital uten beboere, og forrentes ubebodd med verdistigning for eierne, som i mange tilfelle er utlendinger eller gjerne selskap i skatteparadis. Det kan listes opp utallige endringer som det britiske samfunnet vil være tjent med. Britene må huske på at dagens situasjon kan skape det største fallet i levestandard siden andre verdenskrig.

 

Hvorfor leder Truss over Sunak i den interne partikampen

Liz Truss

Liz Truss har korrekt hengt seg på partiets angst for økt beskatning og for å dekke offentlige utgifter i kjølvannet av Covid. Dessuten benytter hun effektivt levekostnadskrisen for å love skattekutt. Truss oppfører seg ellers som en vanlig person. Dette setter henne i godt lys og sår tvil om Rishi Sunaks skråsikre, selvpålagte angivelige evner, som beveger seg langt over grasrota, fremmet av en ekstremt rik ektefelle, som forøvrig ikke korrekt har betalt skatt til Storbritannias fellesskap.

Videre lider Sunak selvsagt av den generelle nedgangen som partiet har blitt utsatt for under Boris Johnsens egenrådige, eksentriske politikk. Sunaks påklistrede kompetanse og egenrådighet lurer ingen. Johnsens naturlige egenrådighet tjente imidlertid ikke denne.

Truss lanserer sin lederstil som et team, hvilket tenker, beslutter og tar hensyn til flere forhold bedre enn en autokrat. Om Sunak har praksis som finansminister som har gitt denne mer data for å kunne brife i debatter, har Truss imidlertid den fordelen at hun vil bli godt likt i den politiske internasjonale verden. Det er tusenvis av dyktige økonomer i Storbritannia som vil hjelpe Truss i å styre landet og som kanskje de fleste alle overgår slike som den utad selvsikre unge Sunak.

Det er lite sannsynlig at den tidligere tradisjonsrike stormakten Storbritannia, som har betydd mer for verden enn noe annen nasjon, vil overlate styringen av landet til en som oppfattes som en frekk oppkomling av en ubetydelig skolegutt. Et annet viktig poeng er at Truss, når den tid kommer, faktisk kan hanke innbitte Labour-stemmer ved valget, som ikke skal holdes senere enn fredag 24. januar 2025 i henhold til Dissolution and Calling of Parliament Act 2022 which received Royal Assent on 24 March 2022. Dette grunnet Truss sin folkelighet, slik som Johnsen opptrådde til å begynne med, hvilket det med sikkerhet ikke vil være mulig for den oppfattede snobbete «skolegutten», som høres ut som en som har pugget en valglekse. Uansett hvem som overtar, enten det blir Truss eller Sunak, vil situasjonen kunne ende som for Gordon Brown som Labours statsminister fra 2007 til 2010, men Truss har absolutt det beste overlevelsespotensialet.

 

Featured image: Rishi Sunak og Liz Truss

06/08/2022

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!