Det er nå om dagen enorme +38° C i Sibir. Arktisk havis er redusert. Året 2020 spås å bli det varmeste året siden sammenlignbare målinger startet. Permafrosten vil tine og enorme mengder CO2 vil bli frigjort i atmosfæren.

 

I Sibir har det oppstått uforklarlige, ulmende branner som har glødet i torvlandet og slipper ut luftforurensning og mer karbon. Bare i løpet av det siste halvannet år er det frigjort mer klimagass enn samlet de siste 16 årene. Været på nordlige breddegrader er ustabilt og påvirkes av polar jetstrøm. Rask strøm av luft høyt over våre hoder, trekker vær fra vest til øst, i vekslende perioder med kald og varm luft med lavt og høyt trykk. Noen ganger synes disse værmønstre å skape stabile værperioder med ekstreme hetebølger.

 

Eskalert oppvarming
Norge kan måle den ene tropedagen etter den andre med over +30° C. Dette oppfattes selvfølgelig som storartet og velkomment av befolkningen, som har fått strikse reiserestriksjoner grunnet koronapandemien og ikke som vanlig kan reise til de varmere middelhavstrendene som har blitt nordmenns allemannseie, grunnet rikdommen som ble tilført landet da olje- og gassfunn ble gjort på et tidspunkt prisene for petroleumsproduktene tilfeldigvis var høye.

Det synes imidlertid å være en klimaforstyrrelse ut fra hva som har vært gjengs. Det vil være totalt ukorrekt å si normalt, for det vet vi ikke. Dette med utgangspunkt i det korte øyeblikket av uendelig tid over årtusener, i tilfelle klimaet måtte ha vært observert for å kunne ha gitt en reell plausibel vurdering derom. En jetstrøm blir i øyeblikket skapt av kontrasten mellom kald polar luft og den varmere luft fra sør. Senere års målinger viser at Arktis varmes dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet. Dette betyr mindre nord-sør-kontrast. Jetstrømmen kan være ustabil og lage spesielle værmønstre enkelte steder. Arktis oppvarmes raskere fordi havis og snø, som i utgangspunktet er så lyse og reflekterer sollyset fra jorda, smeltes med den globale oppvarming og overflaten blir mørkere og derfor følgelig opptar mer av solens varme og ytterligere forsterker den generelle oppvarmingen.

 

Arktisk havis forsvinner
Den nåværende reduserte arktiske havisen er et resultatet av den sibirske hetebølgen som forsterker de registrerte vanlige svingningene fra år til år. Jo mer CO2 vi slipper ut, jo mer stiger planetens generelle temperatur og desto mer reduseres isen. Forskerne spår derfor at Arktis vil komme til å få somre helt uten havis innen 2050. Dette vil om ikke annet i alle fall korte båtbefraktning mellom Asia og Europa og omvendt. Men tilstanden behøver ikke være irreversibel. Havisen vil kunne komme tilbake dersom vi igjen kunne avkjøle klimaet. Dessverre vet vi bare begrensede måter å gjøre dette på. Det mest nærliggende er selvfølgelig å begrense våre egne nye utslipp av drivhusgasser. Mengder CO2 kan trekkes ut fra luften med trær eller med teknologi. Speile solstrålene fra jorda eksempelvis i enorm planetarisk skala, som i dag vil være utopisk om ikke noen kommer på en forskrudd ide ved å skjerme jorda fra sola fra verdensrommet ved å lage en kjempestor skygge som følger solas bane som en satellitt rundt jorda. Eller som siste utvei, å bare vente i mange generasjoner, ta situasjonen som den kommer og håpe på framtidig, naturlig endring om hvilket vi i dag selvfølgelig ikke har tilstrekkelig oversikt, for ivaretagelse for etterkommende slekter.

 

«Etter oss kommer syndefloden»

Kong Ludvig den 14. – Solkongen

Det er nok det sistnevnte alternativet enkelte av motstanderne av Parisavtalen tilslutter seg. Denne avtalen som skulle omfatte de verste klimasyndige land, hvilke sammen har blitt enige om målsetninger for å klare begrensning av forskernes estimerte klimaendringer i årene framover. «Solkongen», den franske kong Ludvig den 14. uttalte: «Etter oss kommer syndefloden». Dette må være slik som president Donald Trump også må ha resonnert ved å melde USA ut av Parisavtalen. Trump har vel på sitt vis rett, for man lever ikke evig når man kun er opptatt av sitt eget liv på jorden. Derimot har neste generasjon som skal arve denne, en annen motivasjon. Den svenske, framstående markedsføreren og fanatiske klimaforkjemperen Greta Thunberg og hennes medarbeidere, har særlig kjempet for oppvekkelse av befolkningens nærmest sovende likegyldighet à la Trump.

 

Metangass
Oppvarmingen av det sibirske Russland vil frigjøre enorme lagre av metan CH4 – sumpgass, som er en sterk klimagass. Gassen dannes i naturen ved bakteriell forråtnelse av organisk stoff, særlig cellulose, og finnes altså i de enormt store permafrosne sibirske myrer og sumper, dessuten også, noe de fleste ikke tenker på, i sedimenter på havbunnen.

Pattedyrs tarmgass inneholder en betydelig andel metan. Det er beregnet at ei ku eller en okse daglig slipper ut 1,2 kubikkmeter. Følgelig anbefaler miljøaktivistene godtfolk å ikke spise rødt kjøtt. Metan er en hovedbestanddel i biogass, hvilket selges av Norge i rør fra Statfjordfeltet. Det er mer enn dobbelt så mye karbon i permafrosten som i atmosfæren og smeltingen av permafrosten har allerede pågått siden siste istid og akselererer nå. Det kan blant annet observeres store lokale påvirkninger omfattet skader på veier og bygninger, fordi den opptinte grunnen ikke lenger kan ta nødvendig vekt.

 

Miltbrann
Det er ikke bare frigjøring av metan som er problemet i Nord-Russland og Sibir. Rystende forhold som involverer frigjøring av miltbrann fra tining av permafrost omfattet gravplasser og døde dyr, ble omtalt i forbindelse med et russisk gruveselskaps nylige sammenbrudd av et drivstoffreservoar, hvilket forurenset vassdrag med 20.000 tonn diesel. Miltbrann eller antraks, skyldes bakterien Bacillus anthracis og er en sykdom som normalt angriper husdyr som sauer og storfe, men kan også overføres til mennesker, imidlertid smitter visstnok miltbrann normalt ikke fra menneske til menneske. Symptomene er feber, byller, sår og opphovning av lymfekjertlene. Sykdommen kan være dødelig hvis den ikke behandles raskt. Dyr som forstyrrer gamle skjeletter fra dyr eller mennesker som døde av miltbrann, kan dermed bli smittet og slik kan ett enkelt dyr alene starte en epidemi.

 

Naturlig og menneskelig påvirkning

Torvmyr

Denne sibirske hetebølgen utløser altså en katastrofal oppvarming grunnet frigjøringen av metan bundet i torven i permafrosten. Også i Norge er man blitt oppmerksom på frigjøring av klimagasser ved destruksjon av torvmyrer og sumper ved oppdyrking eller drenering, for å skape åkere og produktive skogsområder. I lang tid tilbake fikk bøndene tilskudd til denne aktiviteten. I dag foregår det derimot en rekonstruksjon. Store myrområder er også benyttet til byggefelter. Karbon lagret i permafrost er beregnet til mer enn 1.600 milliarder tonn CO2. Hertil kommer ikke beregnet CO2 i våtmark over hele verden. Samlet er det anslått at dette vil bidra med rundt 100 milliarder tonn CO2 i året.

Menneskeskapt forurensning supplerer med omkring 40 milliarder tonn CO2 hvert år. Det vil imidlertid ta flere århundrer for å frigi bundet metan fra havbunnen dersom den globale oppvarmingen kan begrenses. Det er uansett slik at for hvert tonn CO2 som frigjøres fra permafrosten, må det tilsvarende spares inn et tonn på vår egen forurensning for å kunne oppnå målsatt nullutslipp. Den arktiske hetebølgen viser at klimaproblematikken er komplisert med en blanding av både naturlig og menneskelig påvirkning.

 

Renere luft av koronapandemien

Koronapandemien har imidlertid gitt oss renere luft, lavere karbonutslipp, samt også pusterom for dyreliv. Spørsmålet er om menneskeheten kan ha lært noe av den erfaring som hittil er gjort tilknyttet de tiltak som pandemien hittil har krevd.

Samfunnet har imidlertid gjennom Parisavtalen forpliktet seg til karbonnøytralitet. Benyttelse av fossilt brensel fra olje- og gassektorene skal reduseres. Forbrenning av kull skal etter hvert bli historie. Bedrifter som har måttet redusere eller innstille sin virksomhet tilknyttet pandemien, vil komme i et dilemma og en økonomisk utfordring når disse fyrer opp for å komme seg ut av den vanskelige økonomiske situasjonen påført av pandemien for å komme i normalt gjenge. Miljøaktivistene står derfor overfor en skremmende oppgave for å bevare noe av koronapandemiens oppnådde miljøresultater.

 

 

Featured image: Sibirsk fyrlykt som kollapser grunnet smelting av permafrosten

26/06/2020