Brexit-avtalen klar for ratifisering

Både britenes og EUs ledelse jubler, begge dog tilsynelatende noe reserverte selv om det jubles i media, for på juleaften endelig å ha blitt enige om et avtaleutkast relatert til britenes Brexit fra EU, for hvilket Storbritannia holdt valg den 23. juni 2016.

 

Avtalen skal således framlegges til ratifisering hos partenes lovbestemmende myndigheter den 30. desember 2020 og være gjeldende fra og med den 1. januar 2021, men det må vel likevel påregnes at julefeiringen kan forsinke ratifiseringen i alle fall for EUs vedkommende. UK forlater EU etter 47 år, med en handelsavtale. Dette etter en relativ marginal stemmeovervekt i en folkeavstemning der 51,9 prosent av stemmene var for å forlate unionen, mens 48,1 prosent av stemmene var mot.

 

Det var imidlertid lenge spørsmål om utgang fra EU ville kunne avsluttes med enighet om noen handelsavtale i det hele tatt. Britenes statsminister Boris Johnson truet kontinuerlig med å forlate unionen uten noen avtale for tilsynelatende å skjerpe motpartene i forhandlingene. Storbritannia var den nest største i unionen, om dog noen vil hevde den tredje største. EU hadde overskudd vedrørende salg av industrivarer til landet, mens landet derimot hadde et stort overskudd vedrørende salg av tjenester. Etter Brexit-avgjørelsen i 2016 har en stor del av banktjenestene allerede flyktet til Dublin tilsynelatende påvirket av irenes fordelaktige beskatning, ellers til andre europeiske finanssentre.

 

Storbritannia hadde sluttet seg til EU den 1. januar 1973 noe forsinket, etter betraktelig motbør fra Frankrikes tidligere president, general Charles de Gaulle (1890 -1970). Den gamle generalen mente at britenes medlemskap ville komme til å svekke unionen. Om Storbritannias medlemskap forstyrret EU og omvendt, vil for alltid forbli et ubesvart spørsmål. Flertallet synes imidlertid å være av den oppfatning at  Storbritannias deltagelse var et svært positivt aktiva for EU, slik unionen framstår i dag. Dette selv om det er tyskerne som særlig er blitt kreditert, spesielt de seneste decennium under ledelse av forbundskansler Angela Merkel.

 

Storbritannia i oppløsning?
Britenes medlemskap skapte imidlertid ro omkring det irske problemet, men et større problem har oppstått, ettersom flertallet av skottene fortsatt ønsker å forbli i EU selv om disse så sent som i 2014 stemte for å fortsette å være i union med England. Kun 38 prosent av skottene ønsket å forlate EU, mens 62 prosent ønsket å forbli medlem. En større andel av skottene ønsker derfor nå også å forlate unionen med England. Det henvises blant annet til en subjektiv beskrivelse i romanen «Celtic War on Terrorism» nevnt i www.em24.uk – link:  https://www.em24.uk/eagle-ross-bok-celtic-war-on-terrorism-omtale-og-utdrag/ skrevet forut for at Skottland fikk sitt eget parlament i 1999, mens den medgjørlige skotten Tony Blair var britisk statsminister fra 1997 til 2007, medførende at regionen fikk en viss grad av autonomi etter å vært i sammenhengende union med Englend siden 1707. Dessuten henvises videre til artikkelen «Skottene forsterker kravet om ny avstemning om frihet» – link: https://www.em24.uk/skottene-forsterker-kravet-om-ny-avstemning-om-uavhengighet/

 

Særavtale for Nord-Irland

Også i Nord-Irland ønsket flertallet å forbli i EU med 55,8 prosent,  mens 44,2 prosent ønsket å forlate unionen. Nord-Irland har imidlertid fått en særstilling i Storbritannias avtale med EU og er nok ansvarlig for at avtalen endte med ingen toll og ingen kvoter i handelen mellom partene og at de facto tollgrensen er i Irskesjøen i øyriket. På dette vis kunne en myk grense opprettholdes mellom den selvstendige republikken Irland og britenes Nord-Irland. Det henvises blant annet til artiklene i www.em24.uk «Vil konflikten i Nord-Irland gjenoppstå?» – link: https://www.em24.uk/vil-konflikten-i-nord-irland-gjenoppsta/ og «UK-Brexit uten avtale» – link: https://www.em24.uk/uk-brexit-uten-avtale/

 

Franskmennene jaktet på britenes fisk

Storbritannia har samlet store havressurser. Som Norge, har øyriket kunnet stimulere sin økonomi med Nordsjøolje. I tillegg er landet slik som Norge, også en fiskerinasjon. Franskmennene jaktet i forhandlingene ivrig på britisk fisk, hvilket ble ett av de vanskeligste spørsmålene for kyststaten Storbritannia. Hvor stor mengde fisk kunne EU-båter i framtiden forsyne seg med i britiske farvann? Det bør bemerkes at verdien av fiskeindustrien for britene i nasjonal sammenheng ikke er særlig stor, men likevel har britene prinsipielt vært svært oppsatt på selv å kontrollere alle sine fiskeressurser uten EUs innblanding. EU-landene langs kysten har imidlertid bygget en fiskeflåte som er avhengig av britenes ressurser. Disse ønsket selvfølgelig å beholde sine rettigheter i den avsluttende Brexit-avtalen. Etter spesielt fransk press ble det enighet om en foreløpig overgangsperiode. Britene ga uvillig fra seg noen fiskerettigheter mot alternativt å forlate EU uten noen avtale i det hele tatt, hvilket statsminister Boris Johnson stadig truet med.

 

Storbritannia ønsket innledningsvis 80 prosent reduksjon av verdien av fisken som ble fanget av EU-båter i dets farvann i en overgangsperiode av rimelig lengde. Partene ble enige om at verdien på fisken som EU fanget i britisk farvann vil bli redusert med 25 prosent begrenset innenfor en overgangsperiode over fem og et halvt års varighet. Dette resultatet var dårligere enn begge partene anmodet, noe som var vel forventet. Etter overgangsperioden ønsker Storbritannia selv kontroll over sine fiskeressurser som kan benyttes i forhandlinger som bytteobjekt mot andre fordeler hos EU. Det kan ikke forventes at EU ekskluderer sine fiskebåter. Men kan kompensere for tapet gjennom eksempelvis tollsatser på britiske fiskeprodukter med subsidier til egne fiskere eller tilsvarende blokkere Storbritannia fra å fiske i EU-farvann. Norge, som selv har noe å tilby, har imidlertid et bedre utgangspunkt ved forhandlinger om fiskekvoter med Storbritannia.

 

Tiltak mot konkurranseregulerende ordninger

Det vil nok bli et system som amerikanerne er særlige eksponenter for, nemlig å tollbelegge konkurransefordeler. Det henvises til artikkel i www.em24.uk «USA innfører toll på EU-varer» – link: https://www.em24.uk/usa-innforer-toll-pa-eu-varer/

Partene har imidlertid blitt enige om å holde seg til felles prinsipper for hvordan statsstøtte skal fungere og reguleres av uavhengig konkurransebyrå. Det er rimelig at Verdens handelsorganisasjon WTO innledningsvis vil kunne få en aktiv rolle. Det er imidlertid ikke urimelig at det etter hvert vil utvikles ordninger som bare tar beslutninger når det presenteres bevis for urettferdige konkurransefordeler, hvilket vil være ulikt fra det bestående EU-systemet, som på forhånd vurderer den sannsynlige effekten av subsidier før disse blir innført.

Dette forhold vil nok bli gjenstand for stadige forhandlinger i de kommende år. Herunder selvfølgelig spørsmålet om hvordan avtalen vil håndheves dersom en av partene bryter noen av vilkårene. Hvis Storbritannia velger å bevege seg mer radikalt fra EU-reglene i framtiden, hvor raskt vil den tregere EU-mølla kunne svare med rimelige mottiltak? Det skal innarbeides en «tvistemekanisme» for rask oppretting av betydelige avvik, hvilket i prinsippet vil være benyttelse av tollmekanismen, hvilket kan bli administrativt ugunstig spesielt dersom den rettes mot en sektor som svarer med mottiltak omfattet en annen sektor. Med eventuelle konstante tvister mellom partene, vil det derfor kunne bli satt i sving et voldgiftssystem som involverer representanter fra begge parter.

 

Enighet om bevarelse av EU-domstolen

Det er enighet om at EUs domstol vil forbli den overordnede voldgiftsdommer. Men den britiske regjeringen har imidlertid krevd at den direkte jurisdiksjonen til EU-domstolen i Storbritannia vil bli avviklet. EU har frafalt krav om at EU-domstolen skal spille en direkte rolle i styring av avtalen i framtiden. Imidlertid er det enighet om at EU-domstolen fortsatt vil være avgjørende når Nord-Irland er involvert, hvilken fikk egen status i Brexit-avtalen. Dette betyr at EU-domstolen fortsatt vil forbli den høyeste juridiske myndigheten for noen tvister i en del av Storbritannia.

 

Visumkrav

Kryssing av grenser vil bli endret fra 1. januar 2021. Noen detaljer er kjente, men det vil forventes ekstra avtaler vedrørende trygd- eller bilforsikring. Det vil også komme noen detaljer om å erstatte det europeiske helsetrygdkortet – EHIC.

Storbritannias statsborgere vil trenge visum hvis de ønsker å bli i EU mer enn 90 dager i en 180-dagers periode, men vil fremdeles kunne bruke sine eksisterende EHIC-kort, hvilke vil være gyldige til inntil angitte utløp. Den britiske regjeringen sier at EHIC-kortene vil bli erstattet med et nytt UK Global Health Insurance Card (GHIC), men det foreligger ennå ingen detaljer herom. EUs kjæledyrpass vil ikke lenger være gyldige, men folk vil fortsatt kunne reise med kjæledyr etter en endret og rimeligvis dog mer komplisert ordning. Det er enighet om å samarbeide om internasjonal mobilbruk, men det er ingenting i avtalen som kan stoppe britiske reisende for å bli belastet for bruk av sin mobiltelefon i EU og omvendt. Storbritannias statsborgere trenger ellers ikke en internasjonal førerkorttillatelse for å kjøre i EU.

 

Handelsavtalen omfatter fysiske varer
Handelsavtalen omfatter primært fysiske varer som krysser grensene. Handel med finansielle tjenester er utelatt. Men det er lovet en egen uttalelse i nær framtid fra EU, som vil anerkjenne britiske regler for finansielle tjenester omtrent ekvivalent til EU-regler. Dette ville gjøre det mye enklere for britiske selskap som eksporterer tjenester å fortsette og drive sin virksomhet i EU-markedet. Storbritannia vil fremdeles formode at EU utsteder en ekvivalent avgjørelse tilsvarende den finansielle, som garanterer og gir tilgang for britiske serviceselskap på nivå som disse hadde i EUs indre marked.

 

Kontroll av produktstandarder

Det er imidlertid forventet at selskap som handler mellom Storbritannia og EU generelt vil bli utsatt for mer byråkrati grunnet tollbehandling. Dette kan imidlertid lettes ved gjensidig anerkjennelse av partenes vurdering, noe som vil kunne medføre at kontroll av produktstandarder kan forenkles. Det finnes pr. i dag ingen sådan forenkling. Varesjekk må derfor skje både i Storbritannia og i EU før sertifisering. Hverandres hygieniske og sikkerhetsmessige standarder ved eksport av eksempelvis mat av animalsk opprinnelse har heller ingen felles kontroll, noe som ikke forenkler matvareomsetningen over grensene. Det vil imidlertid bli noen tiltak som reduserer tekniske ordninger som medfører handelshindringer, hvilket vil gjøre det lettere for store selskap å operere over landegrensene.

 

Personvernregler
Når det gjelder personvernregler som vil gjelde når britiske selskap håndterer data fra EU, formoder Storbritannia at EU vil utstede en egen beslutning som anerkjenner britiske regler som likeverdige med sine egne.

Begge sider er enige om at data skal passere over grenser kontinuerlig, men avtalen understreker også at enkeltpersoner har rett til beskyttelse av personopplysninger og personvern. Høye standarder i denne forbindelse vil bidra til tillit til den digitale økonomien og utvikling av handel. EU må derfor fatte beslutning om formelt å anerkjenne at britiske dataregler tilsvarer dens egne. Det gjelder selvfølgelig ikke bare vedrørende handel. Storbritannia vil miste automatisk og umiddelbar tilgang til en rekke EU-databaser som blant annet politiet bruker hver dag – hvilket dekker forhold som kriminelle poster, fingeravtrykk og etterlyste personer.

 

Kvalifikasjonsgodkjennelse

Britiske faglige kvalifikasjoner vil heretter ikke bli anerkjent over hele EU i framtiden. Briter vil måtte søke i enkelte land for å få godkjent sine kvalifikasjoner. Det er imidlertid et rammeverk i avtalen for at Storbritannia og EU etter hvert skal bli enige om gjensidig anerkjennelse av individuelle kvalifikasjoner.

 

 

Featured image: Trailerkø i Kent

27/12/2020