ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Danmarks fungerende statsminister, den 44 år gamle tobarns-moren Mette Frederiksen, presenterte sin nye regjering på Marienborg slott i Danmark, torsdag den 15. desember 2022. For første gang på 44 år var det en sentrumsregjering grunnlagt på koalisjonen av tre partier. Frederiksen skisserte at grunnlaget var en endring i det politiske landskapet grunnet en usikker tid. Endringen medførte slutt på de to blokkene i dansk politikk som har motarbeidet hverandre i flere tiår.
Den tidligere statsminister Lars Løkke Rasmussen ble utnevnt til utenriksminister. Han hadde forut ledet det konservative Venstre-partiet, men forlot dette og opprettet sitt eget parti, det sentrumsorienterte partiet Moderaterna med hensikt å ville bygge bro over sentrumsgapet. Den nye lederen av Venstre, Jakob Ellemann-Jensen ble forsvarsminister. Regjeringen får 23 departementer, hvorav Frederiksens sosialdemokrater får 11, mens Venstre får sju og Moderaterna fem. Regjeringen vil bli ledet av åtte kvinner og 15 menn.
Langtrukne forhandlinger
Jakob Ellemann-Jensen, Mette Frederiksen og Lars Løkke Rasmussen
Den nye regjeringskoalisjonen ble kunngjort sent tirsdag etter 42 dager med samtaler etter valget den 1. november. De tre koalisjonspartiene kontrollerer til sammen 89 av Folketingets totale 179 seter.
Dessuten støttes koalisjonen også av representanter for de semi-uavhengige danske territoriene Grønland og Færøyene, som danskene kapret av det tidligere Norgesveldet. Det vises derom til korte beskrivelser i tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, i et par kapitler i artikkelen «Endrer Sverige og Finland sin alliansepolitikk?» – link https://www.em24.uk/endrer-sverige-og-finland-sin-alliansepolitikk/, samt avsnitt i kapittelet «Dynamittens oppfinner» i artikkelen «Nobel peace prize aimed at freedom in Belarus, Russia and Ukraine» – link: https://www.em24.uk/nobel-peace-prize-aimed-at-freedom-in-belarus-russia-and-ukraine/
Forrige gang Danmark ble styrt av en sentrumskoalisjon var i 1978. Den gang slo Venstre og sosialdemokratene seg sammen, men denne alliansen fikk kort levetid, kun åtte måneder. Deretter har de to blokkene motarbeidet hverandre i flere tiår. Det oppfattes av media rundt om i verden, som at danskene ikke står tilbake for politisk krangel.
Regjeringen felt grunnet eliminering av minkoppdrett
Mink i bur
Statsminister Frederiksen ble tvunget til å avholde den siste folkeavstemningen på grunn av misnøyen med regjeringens omstridte beslutning om å avlive millioner av mink som et tiltak mot koronapandemien.
Bilder av nedslaktningen av minken og følgelig dennes massegraver fra oppdretternes virksomheter av dette gammeldagse, unødvendige luksusproduktet, minkkåper og andre minkprodukter for de bedrestilte florerte i pressen. Kjøpere av minkproduktene ønsker å vise at de liksom har penger og god råd til sådan kostbar bekledning, har plaget statsminister Frederiksens utgående regjering siden 2020, uansett hvor bisart det enn kan betraktes av moderne orienterte mennesker. Til slutt endte imidlertid dette eksentriske forholdet tilknyttet dette pleonastiske, tautologiske dyreoppdrettet til at sentrum-venstre-blokken sprakk.
Det måtte imidlertid selvfølgelig være andre tungtveiende årsaker som var utslagsgivende, ikke den rosa pressens terping på at de fine fruer ikke kunne flotte seg i skinnet til dyr som derfor ble brutalt slaktet uten å bidra til å fø verdens sultne befolkning.
Danskenes landbruksminister Mogens Jensen gikk av og en gransking av mink-politikken ble igangsatt. En offisiell rapport i saken fant at regjeringens pålegg om å drepe opptil 17 millioner mink i 2020 ikke hadde tilfredsstillende rettslig grunnlag. På den tiden var det frykt for at enhver mutert form for koronavirus funnet i mink kunne hemme letingen etter en vaksine mot angjeldende virus. Men i sin rapport sa den såkalte «minkkommisjonen» at statsministerens uttalelser var grovt misvisende for både minkavlere og publikum. Selv om statsminister Frederiksen ikke ble funnet å ha visst at ordren var ulovlig, fikk rapporten konsekvenser for hennes politiske framtid. Et av koalisjonspartiene truet til og med å trekke støtten til regjeringen hvis det ikke ble utlyst nyvalg.
Danskenes dyrehold kritiseres for øvrig ellers generelt ikke av herværende media. Danskene og disses bønder, samt ellers husdyroppdrettere og tilrelatert industri, er å regne blant verdens mest dyktige matprodusenter. Mye av verdenspressen kommenterte sarkastisk det danske minkproblem. Vatikannyhetene skrev for øvrig tafatt at «Mette Frederiksens «røde blokk» av partier sikret seg 90 mandater for å danne regjering til tross for en skandale om massedrap av mink».
«Kaos er det siste Danmark trenger», sa Frederiksen
Statsminister Mette Frederiksen
Statsminister Frederiksens venstreblokk gjorde et brukbart valg i november, men er fortsatt avhengig av samarbeid med andre partier. Under valgkampen hadde Frederiksen sagt at hun ønsket å sikte mot en sentrum-høyre-regjering etter avstemningen. Hun kunngjorde i begynnelsen av kampanjen at hun i alle fall ønsket å danne en koalisjon utenfor blokkene.
Utover kvelden under opptellingen av stemmene, så den tidligere liberale statsminister Lars Løkke Rasmussen, som leder av det moderate partiet han stiftet i juni 2021, ut til å ha kommet i posisjon til å spille konge med 9,3 % av stemmene og 16 parlamentsmedlemmer, plassert mellom to blokker som ikke klarte å få eget flertall. Stemmetellingen ga til slutt fordelen til den «røde blokken» som fikk 90 seter av de 179 omfattet 87 for Danmark og tre for de oversjøiske territoriene, hvorav to for Grønland og en for Færøyene, mens den andre færøyske representanten ønsket Jakob Ellemann-Jensen som statsminister.
Dette var en seier for den avtroppende statsministeren Mette Frederiksen, og det beste resultatet for sosialdemokratene siden 2001, som vant med 27,5 prosent av stemmene mot 25,5 prosent i 2019. Dette er det nærmeste siden valget i 1998, da de færøyske og grønlandske stemmene bidro til at sosialdemokratene vant med en knapp margin. Denne situasjonen har altså denne gang nesten nøyaktig gjentatt seg.
Venstresiden mistet imidlertid seks parlamentsmedlemmer sammenlignet med det siste parlamentsvalget. Dette resultatet skyldes SVs tilbakegang, hvilket oppnådde ett av sine historisk dårligste resultat. Flere måneder tidligere enn planlagt tvang formasjonen ledet av Sofie Carsten Nielsen, som ledet det danske sosialliberale partiet fra oktober 2020 fram til dette valget, til å utskrive nyvalg. Det sosialliberale partiet fikk imidlertid kun 3,8 prosent av stemmene, hvilket var nedgang fra 2019-resultatet på 8,6 prosent. Enhetslisten, rødt og grønt, SV og Alternativt (grønt) fikk også nedgang på henholdsvis 5,2 og 3,3 prosent.
Frederiksen sa etter valget, til tross for sitt parti sosialdemokratenes seier, at «Kaos er det siste Danmark trenger». Hun hadde ledet en minoritetsregjering i perioden siden 2019, som kun besto av mange av hennes egne partimedlemmer som ble kritisert for sentralisering av makt.
De påfølgende forhandlinger etter valget førte til at Danmarks statsminister Frederiksen kunne sette i gang et eksperiment med sin første venstre-høyre-koalisjonsregjering på mer enn 40 år med landets sosialdemokratiske parti, det største opposisjonspartiet Venstre omfattet sentrum og høyre, samt det nye sentrumspartiet Moderaterna, som i valget ble Danmarks tredje største parti etter en banebrytende valgkamp.
Sikre sysselsetting og klimaambisjoner
Vindmøller
Statsminister Frederiksen framla hovedtrekkene i sin nye regjerings målsetninger, at denne hadde gitt seg selv kraftige ambisjoner, men spesielt innen både å sikre høyere sysselsetting, høye klimaambisjoner, dessuten et omfattende reformprogram inkludert en rekke felter.
De tre partilederne omfattet statsminister Mette Frederiksen, forsvarsminister Jacob Elleman-Jensen fra Venstre og Lars Løkke Rasmussen fra Moderaterna, holdt senere briefing om flere detaljer vedrørende regjerings-koalisjonens høye ambisjoner.
Den nye regjeringen vil måtte påbegynne sitt arbeid med høye energipriser og med den høyeste inflasjonen på fire tiår som svekker på husholdningenes økonomier. Noen forståsegpåere skal ha advart om at det å danne en koalisjon av de tradisjonelle mainstream-partier kan gi tilbakeslag ettersom det kan styrke radikale partier, hvilke man ser har skjedd i andre europeiske land, herunder Frankrike.
Solid flertall i Folketinget
Det danske folketing
Statsminister Frederiksen må nå vise at hun kan styre den skandinaviske nasjonen til tross for politiske splittelser. Fram til sin nye regjerings etablering hadde Frederiksen måttet søkt flertall avhengig av hvert politiske prosjekt. Hun hadde derom først og fremst jobbet med den tradisjonelt venstreorienterte leiren, men også med den konservative høyreblokken når det gjaldt eksempelvis streng migrasjonspolitikk.
Den nye flertallsregjeringen gjør imidlertid at kompromisser med partier utenfor regjeringen ikke er nødvendig idet regjeringen selvstendig har solid flertall i Folketinget. Imidlertid har Frederiksen som likevel er en god demokrat, antydet at hun ikke desto mindre vil fortsette å prøve å finne bredere flertall.
Det vises for øvrig til tidligere artikler, «No sure winner of the Danish election» – link: https://www.em24.uk/no-sure-winner-of-the-danish-election/ og «Danmarks nye statsminister Mette Frederiksens målsetninger» – link: https://www.em24.uk/danmarks-nye-statsminister-mette-frederiksens-malsetninger/
Featured image: Danmarks nye regjering
19/12/2022
INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!
