ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Kina offentliggjorde forrige uke et nytt kart som gjør krav på grenseterritorium i flere land, herunder store deler av Kina-havet. India protesterte straks sterkt diplomatisk mot den utfordrende kartendringen. Andre land har også protestert.

 

Blant annet viser Kinas nye offisielle «standardkart», publisert av en av Beijings statseide aviser, at den indiske delstaten Arunachal Pradesh, samt Aksai Chin-platået, er blitt ført innenfor Kinas offisielle territorium.

 

Skjerpet spenning

Fra sammenstøtet i Galwan-dalen i Ladakh

 

Spenningen mellom de to asiatiske naboene Kina og India har blitt sterkt skjerpet siden 2020, over tvisten tilknyttet landenes felles grense, den gang troppene deres var involvert i et dødelig sammenstøt i Galwan-dalen i Ladakh, hvilket var den første fatale, dødelige konfrontasjonen mellom de to sidene siden 1975.

Tyve indiere ble drept med jernstenger som den kinesiske troppen hadde båret med seg, ettersom ingen grensetropper eller grensevakter etter avtale skal bære skytevåpen, for å unngå eventuelle diplomatiske kriser.

Med hensyn til de kontinuerlig pågående grensekonfliktene langs den 3.488 km lange grensen mellom de to landene, vises det til diverse tidligere artikler i EM24 EuropMedia, www.em24.uk, herav gir den førstnevnte en relativt god oversikt for leserne og bør nok leses. «Konflikt på grensen mellom India og Kina» – link: https://www.em24.uk/india-og-kina-i-grensekonflikt/

Videre følger artiklene «Grenseforhandlinger mellom India og Kina» – link: https://www.em24.uk/grenseforhandlinger-mellom-india-og-kina/, «China recruiting Tibetans as soldiers to handle the Indian border» – link: https://www.em24.uk/china-recruiting-tibetans-as-soldiers-to-handle-the-indian-border/ og «China calls for a solution to the border dispute with India» – link: https://www.em24.uk/china-calls-for-a-solution-to-the-border-dispute-with-india/

 

LAC – Line of Actual Control

LAC – Line of Actual Control

 

Indias utenriksdepartement fremmet tirsdag i forrige uke gjennom diplomatiske kanaler, protest mot det såkalte kinesiske «standardkartet» for 2023. Til indiske medier fulgte rapporter om at Beijing hadde gitt ut dette kartet som liksom skulle indikere at den indiske delstaten Arunachal Pradesh, samt Aksai Chin platået, liksom heretter offisielt skulle være kinesisk territorium.

Den førstnevnte anser Kina for å være en del av Tibet, som denne okkuperte i 1949 og hvor de to landene i 1962 utkjempet en fullskala grensekrig. Her har kineserne omdøpt 11 tettsteder med nye navn på kinesisk og tillagt territoriet til Tibets sørlige provins Zangnan, men som altså kontrolleres av Kina. Det andre territoriet, platået, er en strategisk korridor i stor høyde, som forbinder Tibet med det vestlige Kina.

Situasjonen ved den lange grensen mellom Kina og India har vært rolig siden voldsepisoden i 2020, men begge parter skal visstnok hver anslagvis ha stående styrker på nær en kvart million soldater i grenseområdene langs LAC – Line of Actual Control, som er en romslig tenkt grense hvilken i sin tid ble opprettet for å unngå stadige trefninger.

Titusenvis av soldater på begge sider langs grenselinjen, særlig i det vestlige Himalaya, kikker daglig over på hverandre. Deler av grensen ligger høyt over havet. Også Mount Everest, jordens høyeste fjell, ligger i Himalaya på grensen mellom Kina og Nepal. Det skal visstnok også være krangel over hvem som eier denne toppen.

 

India hensyntar egne interesser

Statsminister Modi og president Xi

 

Offentliggjøring av «standardkartet» skjer bare noen få dager etter at Kinas president Xi Jinping møtte den indiske statsministeren Narendra Modi på BRICS-toppmøtet i Johannesburg i forrige uke. Disse diskuterte her grenseproblemet og skal visstnok ha vært enige inntil videre om å respektere LAC-linjen.

Partene har på begge sider langs grensen, benyttet milliarder av dollar for å stimulere, samt tilrettelegge for både sivil og militær tilstedeværelse. Det vises til artikkelen, «The BRICS group is expanded by six countries» – link: https://www.em24.uk/the-brics-group-is-expanded-by-six-countries/

Kinas utspill tilknyttet grensen indikerer intet stort, framtidig samarbeide mellom BRICS partnerne. Det er vel derfor at statsminister Modi samtidig spiller på flere strenger med sin tilnærming til Vesten. Det henvises blant annet til hans besøk i forrige måned i USA. Det vises til artikkelen «Narendra Modi on State visit to the USA» – link: https://www.em24.uk/narendra-modi-on-state-visit-to-the-usa/

 

Sør-Kina-havet også inkludert i «standardkartet»

Sør-Kina-havet også inkludert i Kinas «standardkart»

 

Sør-Kina-havet har vært omstridt i flere tiår, så hva betyr Kinas nytegnede såkalte «standardkart». Kinesiske myndigheter har også inkludert Sør-Kina-havet i sitt nytegnede kart og hevder angivelig at dette er basert på et historisk tegnet kart av det kinesiske kommunistpartiet i 1953.

Filippinene tok imidlertid Kinas krav til Haags internasjonale voldgiftsrett i 2016, men det nytegnede «standardkartet» omfatter fortsatt samme område i hvilket Filippinene fikk fullt medhold i grenseavgjørelsen ikke tilhørte Kina. Voldgiftsretten avviste således Kinas krav.

Kina på sin side har tilsynelatende ignorert denne kjennelsen og står fast ved sine krav til farvannet innenfor den såkalt Nine-Dash Line på et angivelig historisk kart fra 1953, som tar utgangspunkt i Parceløyene med rundt 130 små koralløyer over et maritimt område på rundt 15.000 kvadratkilometer, med et samlet landareal omfattet omkring 7,75 kvadratkilometer.

Denne øygruppen ligger omtrent like langt fra kysten av Kina og Vietnam, dessuten Scarborough-skjæret som ligger omkring 120 nautiske mil vest for den filippinske øya Luzon. Videre Spratly-øyene som er en omstridt skjærgård utenfor kysten av Malaysia og Sør-Vietnam som samlet omfattet vel 100 skjær og småøyer.

På Kinas «standardkart» er de ni strekene på kartet fra 1953, nå blitt erstattet med ti streker og fått flere omkringliggende asiatiske nasjoner til resolutt å protestere mot også dette kartet, på hvilket det er påtegnet en 1.500 km lang U-formet, stiplet linje som dekker omtrent 90 prosent av havet som liksom skal være innenfor det som er kinesisk territorium, hvilket høyst sannsynlig etter hvert vil komme til bevirke alvorlige internasjonale konsekvenser.

Det vises til artikkelen, «Enighet om å dempe Kinas innflytelse i Sør-Kina-havet» – link: https://www.em24.uk/enighet-om-a-dempe-kinas-innflytelse-i-sor-kina-havet/

 

En av verdens viktigste sjøveier

Sør-Kina-havet er ett av verdens mest trafikkerte havområder

 

Sør-Kina-havet er ett av verdens mest omstridte havområder, hvor det gjennom internasjonal handel fraktes for mer 3 billioner dollar hvert år. I tillegg har havområdet tilgang til et lukrativt fiske og det er anslått at havbunnen inneholder enorme olje- og naturgassreserver. Flere nasjoner, inkludert Brunei, Filippinene, Malaysia, Taiwan og Vietnam, har strandlinje til havet.

På forskjellige offisielle og uoffisielle kinesiske kart, strekker linjen seg utenfor kysten av Kinas Hainan-øy, og går nær kysten av Vietnam, dypt inn i Sør-Kina-havet, og omslutter Spratly-øyene, nord for Borneo, nær kysten av Malaysia, snur linjen og går vest for Filippinene. Kina har aldri vært veldig eksplisitt med hensyn til nøyaktig hva kravet inkluderer, men det vedvarende forsøket har vært å fremme angivelig krav og oppføre seg deretter.

Malaysia, Filippinene og Vietnam, har imidlertid begynt å fremme sine egne krav til deler av Sør-Kina-havet som overlapper det kinesiske kravet. Det er imidlertid uklart om «standardkartet» antyder noe nytt krav på territorium. Kartet er imidlertid annerledes ved at linjen nå altså inkluderer 10 streker og inneholder det demokratisk styrte Taiwan. På spørsmål om endringen til 10 streker, svarte talsmannen Wang Wenbin for det kinesiske utenriksdepartementet, at Beijing hele tiden har vært entydig om sitt territorium.

 

Rammede land protesterer

Talsmann Jeff Liu for Taiwans utenriksdepartement

 

Talsmann Jeff Liu for Taiwans utenriksdepartement sa, som svar på nasjonens inkludering i det nye kartet, at Taiwan «absolutt ikke var en del av Folkerepublikken Kina». Han fortsatte med å si at, «uansett hvordan den kinesiske regjeringen vrir sin holdning til Taiwans suverenitet, kan den ikke endre det objektive faktumet om vårt lands eksistens».

Filippinene ba Kina om «opptre ansvarlig og overholde sine forpliktelser» i henhold til internasjonal lov. Mens det filippinske utenriksdepartementet har uttalt at «dette siste forsøket på å legitimere Kinas påståtte suverenitet og jurisdiksjon over filippinske territorium og maritime soner, har ingen grunnlag under internasjonal lov». Pham Thu Hang for Vietnams utenriksdepartement, sa at nasjonen «resolutt avviser alle påstander fra Kina vedrørende Sør-Kina-havet som er basert på den stiplede linjen». Malaysias utenriksdepartement uttalte at denne hadde sendt inn en diplomatisk protest tilknyttet kartet, slik som India hadde gjort.

 

Rettighetshavere tyranniseres

Vietnamesisk forsyningsskip angripes med vannkanon av kinesisk kystvaktfartøy

 

Det har til stadighet i løpet av de siste årene vært episoder der kineserne har forstyrret Sør-Kina-havets legitime rettighetshaveres ferdsel innen disses egne, rettmessige soner. Eksempelvis angrep et kinesisk kystvaktskip et filippinsk forsyningsskip med vannkanon i begynnelsen av forrige måned. Dette for å blokkere forsyningsskipets anløp til Second Thomas Shoal, hvor filippinske tropper er stasjonert.

Ellers har vietnamesiske fiskebåter også i august, blitt angrepet på samme måte med vannkanon av kinesiske kystvaktfartøyer. Dette er ellers en vanlig benyttet metode for å jage de mindre fiskebåtene unna de store kinesiske trålerne som opererer i tredjemanns havsoner.

 

Vestlige land bistår

Amerikansk marine i Sør-Kina-havet

 

Amerikanerne, som har avtale med Taiwan om å beskytte øynasjonen, samt tilsvarende med Japan, besøker gjerne Sør-Kina-havet sammen med det mer lokale Australia, for å demonstrere internasjonale rettigheter.

Også vestmaktene inkludert England, Frankrike og Tyskland og for så vidt EU, har vist aktivitet i Sør-Kina-havet. Dette slik som Japan, som hertil har måttet hevde sin rett over sine territorier og mange øyer overfor den kinesiske sluke dragen, som ikke direkte ligger innen dette omstridte havområdet. Syd-Korea er ellers et land som er totalt avhengig av sin varetransport gjennom havområdet.

Det vises til artiklene «USA viser muskler i Sør-Kinahavet» – link: https://www.em24.uk/usa-viser-muskler-i-sor-kinahavet/, «President Biden konfirmerer forpliktelsen til Taiwan» – link: https://www.em24.uk/president-biden-konfirmerer-forpliktelsen-til-taiwan/, «Nato-allierte støtter den internasjonale havrett» – link: https://www.em24.uk/nato-allierte-stotter-den-internasjonale-havrett/ og «Vestens stormakter skal defilere i Kinahavet» – link: https://www.em24.uk/vestens-stormakter-skal-defilere-i-kinahavet/

Videre vises det til artiklene, «Japan and China in territorial dispute over sea area» – link: https://www.em24.uk/japan-and-china-in-territorial-dispute-over-sea-area/, «Kina vil senke japanske skip i japansk territorialfarvann» – link: https://www.em24.uk/kina-vil-senke-japanske-skip-i-japansk-territorialfarvann/

 

Featured image: Kinas “standardkart” over landets territorium

06/09/2023

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!