ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
President Emmanuel Macrons såkalte innstrammingspolitikk for å styrke fransk økonomi, redusere statens utgifter og gjøre arbeidsmarkedet mer fleksibelt, har i øyeblikket ført til omfattende og heftige demonstrasjoner over hele Frankrike.
Politikken president Macron fører har vært omstridt helt siden denne ble valgt til Frankrikes president i 2017, ettersom han har markert seg med en rekke økonomiske og sosiale reformer som jevnlig har ført til stor motstand, men også til betydelig støtte i det franske samfunnet.
Yrkesdemonstranter?
Demonstrasjon i Paris
Det er selvfølgelig imidlertid den lille, mest bråkete andel av demonstranter som vinner størst gehør og oppslag i pressen. Dette kan være disse såkalt «yrkesdemonstranter» som kan bestå så vel av organiserte grupper hos politiske motstandere, som simpelt hen kun vil skape bråk for den sittende presidenten og protesterer høylytt mot enhver endring uansett hva dette gjelder.
Andre president periode
President Emmanuel Macron
Det vil innledningsvis betraktes hva president Macron hadde planlagt for sin andre presidentperiode. Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «President Macron’s main challenge next term» – link: https://em24.uk/president-macrons-main-challenge-next-term/
Reguleringer i arbeidsmarkedet
Fransk arbeidsplass
For å bekjempe høy arbeidsledighet og stimulere til økt sysselsetting, førte det til mindre reguleringer og mer fleksible arbeidskontrakter i arbeidsmarkedet. Dette med sikte på å gjøre det enklere for arbeidsgivere å ansette og si opp arbeidere. Kritikere hevder imidlertid at disse reformene undergraver både jobbsikkerhet og arbeidernes rettigheter, noe som skaper harme blant ansatte og fagforeninger.
Omdanning av Pensjonssystemet
Pensjonist
En av de mest omstridte delene av Macrons tilbakelagte politikk har vært endringen av det tungrodde, kompliserte pensjonssystemet. Landet hadde faktisk ikke råd til å holde de pågående, uendelig mange spesielt avtalte pensjonsordningene løpende. Dessuten var det behov for å øke pensjonsalderen for i framtiden å balansere statens utgifter.
Det vises til artikelene «Necessary changes in the French pension systems?» – link: https://em24.uk/necessary-changes-in-the-french-pension-systems/, «Macron’s controversial pension reform signed into law» – link: https://em24.uk/macrons-controversial-pension-reform-signed-into-law/ og «The French Constitutional Council rejected petition for pension vote» – link: https://em24.uk/the-french-constitutional-council-rejected-petition-for-pension-vote/
Omlegging av pensjonssystemet anså Macron som en av sine hovedoppgaver som president. Dette gjorde han som forventet i begynnelsen av sin andre periode, ettersom han hadde kalkulert med at han ikke ville bli valgt på nytt om han hadde endret pensjonsordningene i sin første periode.
Effektivisering av offentlig sektor
Fra et statlig kontor
President Macron har kuttet statlige utgifter gjennom effektivisering av offentlig sektor og nedskjæringer i enkelte velferdsordninger. Dette har medført strammere budsjett for helse, utdanning og sosialhjelp.
Presidenten har gjennomført skattereformer som har senket selskapsskatter og gjort det mer attraktivt for investorer, samtidig som enkelte sosiale avgifter har økt for privatpersoner. Det vises til artikkelen «France’s president calls for national stability» – link: https://em24.uk/frances-president-calls-for-national-stability/
Macrons innstrammingspolitikk har ubetinget skapt sterke reaksjoner blant deler av befolkningen. Tiltakene har blitt oppfattet som et angrep på tradisjonelle velferdsordninger og sosiale rettigheter.
Dette har ført til synlige demonstrasjoner herunder bevegelsen de «Gule vester» som har protestert mot økonomisk ulikhet og økte levekostnader. Fagforeningen CGT påstår at mer enn en million demonstranter har deltatt over hele landet.
Nødvendig med store politi- og sikkerhetstyrker
Fransk politi
Vel 80.000 politi- og sikkerhetsstyrker skal ha blitt utplassert, støttet av droner, pansrede kjøretøy og vannkanoner. Politiet sier at mer enn 90 har blitt arrestert. Bruken av politimakt og tiltak for å spre demonstranter, har ført til kritikk fra både menneskerettighetsgrupper og demonstranter.
Franske demonstranter har altså iscenesatt en dag med landsomfattende demonstrasjoner og streiker i et uttrykk for sinne over president Macrons innstrammingspolitikk, noe som har forårsaket en rekke omfattende forstyrrelser og at offentlig transport stoppet opp, skoler stengte dørene, samt titusenvis av mennesker har tatt til gatene for å demonstrere medfølge sporadiske sammenstøt med politiet.
Vender tidligere beslutninger ryggen
Statsminister Sébastien Lecornu
I Frankrike er det gunstig å utøve presidentmakt. Når presidenten vil gjøre en samfunnsmessig endring man vet vil medføre store protester, så gjøres endringen etter at denne har blitt godkjent i parlamentet. Statsministeren, som utad står for den daglige drift av landet, må ta imot kritikken vedrørende endringer, denne går derfor ofte av.
President Macron hatt et stort forbruk av statsministre, hittil hele syv stykker siden han ble valgt. Det vises blant annet til artikkelen «Extensive demonstrations in France against the appointment of Michel Barnier as PM» – link: https://em24.uk/extensive-demonstrations-in-france-against-the-appointment-of-michel-barnier-as-pm/
Statsminister Sébastien Lecornu, Macrons syvende regjeringssjef i rekken, har lovet endring av det som har skjedd forut, nærmest i et desperat forsøk på å dempe en stadig mer omfattende politisk krise etter at denne tiltrådte bare for en uke siden.
Mange franske borgere har uttrykt frustrasjon over økende levekostnader, stillestående lønninger og økende økonomisk ulikhet. Bevegelser ble startet i protest mot president Macrons oppfattede favorisering av de velstående og mangel på støtte til vanlige folk. Det er imidlertid krevende å balansere mellom økonomisk effektivitet og sosial rettferdighet.
Featured image: Illustrasjonsbilde
25/09/2025
