Election in Northern-Ireland

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Den 5. mai er det valg til The Northern Ireland Assembly som er den delegerte lovgiveren for Nord-Irland, hvilken er ansvarlig for å lage lover om overførte saker i Nord-Irland, samt å granske arbeidet til ministre og regjeringsavdelinger. Forsamlingen består av Members of the Legislative Assembly, som benevnes MLA. Det velges 5 MLA fra 18 valgkretser, altså totalt samlet 90 medlemmer i forsamlingen, som holder til i parlamentsbygningene i Stormont Estate i Belfast.

 

Dette valget kan bli ett av Nord-Irlands viktigste valg. Meningsmålinger antyder at det republikanske partiet Sinn Féin, med i sin tid innledende målsetting å destruere Nord-Irland som britisk region, for første gang vil bli det største partiet i Nord-Irlands 101-årige historie.

 

Democratic Unionist Party – DUP er det største partiet som for tiden er representert i The Northern Ireland Assembly. Dette ledes i øyeblikket av Doug Beattie.

Som alle andre må DUP akseptere at det forblir en tollgrense i Irskehavet mellom Nord-Irland og resten av Storbritannias regioner i henhold til inngått Brexit-avtale med EU. EU kan ikke akseptere at Storbritannia fortsatt har ett bein inne hos denne ved at denne grensen elimineres, dersom ikke tollgrense skal opprettes mellom EU-landet Irland og UK-regionen Nord-Irland.

 

Inngikk en umulig avtale med forsett

Storbritannias statsminister Boris Johnson visste godt da han inngikk Brexit-avtalen, at denne ikke ville komme til å fungere. Statsminister Johnson hadde ikke på forhånd sortert ut hva det nord-irske folk virkelig tolererte. Alternativet ville være opphevelse av Langfredags-avtalen som ville medføre tollgrense gjenopprettet mellom Irland og UK-regionen, hvilket igjen vil kunne vekke folks vrede.

Det vises til avsnittet «Ny Borgerkrig?» i artikkel i www.em24.uk – «UK-Brexit uten avtale» – link: https://www.em24.uk/uk-brexit-uten-avtale/ – sitat: «Den 10. april 1998 ble The Good Friday Agreement – GFA, Langfredagsavtalen eller som også avtalen benevnes, Belfast-avtalen, inngått mellom Nord-Irland og Republikken Irland, samt mellom Republikken Irland og Storbritannia. Disse avtalene, som formelt trådte i kraft den 2. desember 1999, avsluttet mesteparten av volden tilknyttet den politiske konflikten i Nord-Irland som hadde pågått siden 1960-tallet. Nord-Irlands nåværende regjeringssystem er basert på disse avtalene.

Spørsmål knyttet til suverenitet, sivile- og kulturelle rettigheter, avvikling av våpen, demilitarisering, rettferdighet og politiarbeid, var sentrale elementer i avtalene i hvilke hovedtema var status og styresystem for Nord-Irland i Storbritannia, forholdet mellom Nord-Irland og Irland, samt forholdet mellom Republikken Irland og Storbritannia.»

De to viktigste politiske partiene i avtalen var Ulster Unionist Party – UUP, som ble ledet av David Trimble og Social Democratic and Labour Party – SDLP, hvilket ble ledet av John Hume. De to lederne ble i 1998 i fellesskap tildelt Nobels fredspris.

 

Desperat ut av EU

Statsminister Johnson og hans Brexit-tilhengere skulle desperat øyeblikkelig ut av EU. Koste hva det koste ville, uten at plausible, helhetlige planer var lagt. I mangel av noen helhetlig gjennomførbar plan forsøkte statsminister Johnson seg tilsynelatende med en to-trinns avtale. Motstanderne ville vel benevne dette som en to-trinnsrakett. Dette gjorde Johnson, selv om denne trodde at EUs forhandlere ikke skjønte at dette i ettertid ville medføre store problemer.

Den norske, kjente, mangeårige stortingsmannen, regjeringsdeltager, bonde, sivilagronom og prislønt forfatter, den særdeles humoristiske Jon Leirfall, hadde ett godt utrykk for Johnsons påfunn, «Det var som å pisse på seg i vinterkulden i den tro han ble varm, men du så kald han ble når pisset frøs til is».

 

Fratrådte stillingen i protest

Paul Givan fratrådte rollen som første-minister i regionen i februar i år, i protest mot den såkalte Nord-Irland-protokollen. Det eksisterer tilsynelatende ingen mulighet til at denne protokollen kommer til å bli endret. Dette også hensyntatt at statsminister Johnson i forrige uke enda en gang har framsatt lovnad om at dennes regjering ville komme til å overstyre protokollen dersom det ville bli nødvendig. Det har for så vidt ikke kommet noen indikasjon på hvordan denne overstyring eventuelt skulle foregå. Statsminister Johnson har tilsynelatende glemt at det Britiske Imperium er en saga blott. Verden styres ikke lenger fra kontorer i London.

Slike lovnader om opprydding har vært framsatt mange ganger før, men London-regjeringen har alltid endt opp med å trekke seg tilbake fra ethvert tiltak som eventuelt ville bryte traktaten med EU, samt med dette også folkeretten. Mer sannsynlig er det at Johnson bare fekter planløst i lufta og på dette vis i alle fall bidrar til å øke DUPs valgstøtte i forsøk på å holde partimedlemmene i ro. Dette kan faktisk grense mot korrupsjon, idet det partiet betales i den tro at det kan holde DUP-medlemmene i ro. Partiet derimot reagerte imidlertid temmelig kjølig og overbærende, også på Johnsons siste løse kommentarer til protokollen, etter forut å ha blitt sviktet mange ganger. Det vil være mer nærliggende å tro at statsminister Johnson med dennes planløshet kanskje er langt på vei i ferd med å innfri det irske folks evige ønske, om et fritt, samlet Irland.

 

DUP støttet i sin tid Boris Johnsons tvilsomme Brexit-planer, men motarbeidet deretter ivrig tidligere statsminister Theresa Mays tilsynelatende tafatte forsøk på faktisk å levere en avtale som ville unngå grensekontroll.

I stedet hjalp DUP senere statsminister Johnson med å erstatte statsminister May. Dette til tross for dystre spådommer framsatt av forutseende hoder om at Johnson etter hvert også ville komme til å tilsidesette DUP-medlemmene, hvilket denne faktisk arrogant også snarlig og ubetenksomt kom til å gjøre. DUP-medlemmene har for så vidt heller ikke presentert noen konkrete løsninger på problemet, hvilket for opponenten, det republikanske partiet Sinn Féin, selvfølgelig er unødvendig å fortelle til de stemmeberettigede.

 

Sinn Féin assosiert med IRA

Partiet Sinn Féin, som ledes av Mary Lou McDonald, er det største irske republikanske politiske partiet. Dette partiet var tidligere assosiert med IRA, men har også i partiets moderne utgave vært påstått forbundet med den Provisoriske IRA.

Den irske regjeringen hevdet imidlertid at Sinn Féins seniormedlemmer har hatt stillinger i IRA Army Council. IRA drepte over 1.700 mennesker, inkludert omtrent 1.000 medlemmer av de britiske sikkerhetsstyrkene, dessuten mellom 500 og 644 sivile. I tillegg ble mellom 275 og 300 medlemmer av IRA drept under den pågående langvarige konflikten.

Fortsatt anvendelse av EU-regler på Nord-Irland blir også betraktet av Sinn Féin som den eneste måten å unngå kontroll på den nord-irske grensen, noe som ville undergrave den essensielle Langfredagsavtalen fra 1998. I stedet er det nå kontroller på varer som kommer til Nord-Irland fra Storbritannia. Unionister hevder at dette skaper en grense i Irskehavet, hvilket skiller Nord-Irland fra Storbritannia og undergraver regionens rettmessige plass i unionen. DUP-lederne på sin side insisterer på at protokollen må kanselleres før de vil gå tilbake til maktdeling.

 

Avbalansert politikk

Sinn Féin forsøker etter beste evne som strategi, å unngå enhver retorikk omfattet protokollen som vil kunne gjøre DUP ytterligere beklemt. Republikanerne er følgelig i første omgang derfor tilsynelatende mer fokusert på å diskutere spørsmål som de økende levekostnadene enn utsiktene til å vinne første-ministerposten eller endelig en folkeavstemning om irsk enhet. Dette ettersom Sinn Féin vet at denne trenger DUP for å få en eventuell nødvendig maktdeling til å fungere, for å lede den nord-irske regjeringen i Dublin.

Meningsmålinger i den irske republikken tyder også på at dette er sannsynlig. Sinn Féin er nok derfor følgelig forsiktig med å forarge de mer moderate velgerne som etter hvert betrakter Sinn Féin som et sindig politisk parti, hvilket er i stand til å styre regjeringene på hver side av den irske grensen. Ved å framstå slik ønsker republikanerne å vise logikken og fordelene med irsk gjenforening, i stedet for evinnelig kun å forkynne løse planer om dette, uten å komme av flekken, hvilket vil kunne sette Langfredagsavtalen i fare. Denne avtalen som endelig brakte en slutt på regionens urolige fortid og tillot den betydelige framgangen man har vært vitne til de siste to tiårene, dog i tillegg med medlemskap i EU.

 

Flere alliansefrie velgere

Partimedlemmene i Sinn Féin er nok også fullstendig klar over at det er et økende antall alliansefrie velgere i Nord-Irland som kan være nasjonalister eller DUP-tilhengere, men som stemmer på venstreorienterte eller liberale partier. Dessuten finnes det, som over alt, etter hvert miljøaktivister som mener at det vil være miljøet som avgjør også Nord-Irlands framtid.

Religion har heller ikke den betydning den tidligere hadde. Ved siste folketelling var det omkring like mange protestanter som katolikker i regionen. Dessuten ser det ut til at religionen ikke vil komme til å spille slik rolle som tidligere ved eventuelle konstitusjonelle endringer. Nord-Irland har nok således blitt en region i et godt fungerende EU, med mange etter hvert tolererte religioner.

 

Partienes intensjonelle politikk endrer seg ikke

Både Sinn Féin og DUP vil nok fortsette å argumentere hver sine meninger, enten som del av et forent Irland eller som et oversjøisk territorium underlagt Storbritannia.

De alliansefrie velgere vil nok rimeligvis prioritere det partiet som sannsynligvis fremmer den største sosiale rettferdigheten, hvilket forklarer Sinn Féins fokus mot alliansefrie velgere.

 

Det vises for øvrig til en rekke tidligere artikler i www.em24.uk i tillegg til den ovennevnte relatert til stridigheten for å få Langfredagsavtalen (The Good Friday Agreement) til fortsatt å fungere også etter Brexit.

– «Vil konflikten i Nord-Irland gjenoppstå? – link: https://www.em24.uk/vil-konflikten-i-nord-irland-gjenoppsta/

– «Storbritannia tvunget til å be om ny Brexit-utsettelse» – link: https://www.em24.uk/storbritannia-tvunget-til-a-be-om-ny-brexit-utsettelse/

– «EU endelig over og ut for UK» – link: https://www.em24.uk/eu-endelig-over-og-ut-for-uk/

– «Nord-Irland stopper grensekontroll etter trusler» – link: https://www.em24.uk/nord-irland-stopper-grensekontroll-etter-trusler/

– «Brexit-avtalen må tilpasses Nord-Irland» – link: https://www.em24.uk/brexit-avtalen-ma-tilpasses-nord-irland/

– «Demonstranter i Nord-Irland angrep politiet» – link: https://www.em24.uk/demonstranter-i-nord-irland-angrep-politiet/

– «Storbritannia krever reforhandling om Nord-Irland» – link: https://www.em24.uk/storbritannia-krever-reforhandling-om-nord-irland/

– «Bestemmelsen om tvisteløsning i Nord-Irland-protokollen» – link: https://www.em24.uk/bestemmelsen-om-tvistelosning-i-nord-irland-protokollen/

 

 

Featured image: Parlamentsbygningen på Stormont Estate i Belfast

04/05/2022

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!