ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

USA vil bistå sin tidligere fiende Vietnam, for å demme opp mot Kina. India sender også sin marine inn i Sør-Kina-havet for å støtte havretten.

 

Lloyd Austin og Phan Văn Giang

USAs forsvarsmininister Lloyd Austin møtte torsdag i forrige uke i Hanoi, sin vietnamesiske kollega Phan Văn Giang, for å diskutere muligheten for framtidig samarbeid mellom de tidligere fiendene, som nå etter nær 50 år ønskes forent som allierte i fordragelighet, i kamp mot en felles fiende som avgjort forsøker å «vokse ut av sitt skinn» eller sine internasjonalt og historisk definerte grenser, og med dette arrogant tilsidesette internasjonale rettslige beslutninger.

 

Nine-Dash Line

Kart over Sør-Kina-havet


Det vises til artikkelen i www.em24.uk – «En ny Hitler – President Xi Jinping truer verden» – link: https://www.em24.uk/en-ny-hitler-president-xi-jinping-truer-verden/  Denne artikkelen gir en klar indikasjon om hvordan Kina kommer til å behandle verden i framtiden, også inkludert sine nabostater.

Filippinene fikk fullt medhold i en grenseavgjørelse i 2016 i hvilken Haags internasjonale voldgiftsrett avviste Kinas krav til Sør-Kina-havet. Kina på sin side ignorerte ganske arrogant denne kjennelsen og har stått fast ved sine krav til farvannet innenfor en såkalt Nine-Dash Line som tar utgangspunkt i Parceløyene med rundt 130 små koralløyer over et maritimt område på rundt 15.000 kvadratkilometer, med et samlet landareal omfattet omkring 7,75 kvadratkilometer.

Denne øygruppen er omtrent like langt fra kysten av Kina og Vietnam, dessuten Scarborough-skjæret som ligger omkring 120 nautiske mil vest for den filippinske øya Luzon. Videre Spratly-øyene som er en omstridt skjærgård utenfor kysten av Malaysia og Sør-Vietnam som samlet omfattet vel 100 skjær og småøyer. Det vises til artikler i www.em24.uk – «Vestens stormakter skal defilere i Kinahavet» – link: https://www.em24.uk/vestens-stormakter-skal-defilere-i-kinahavet/ og «USA viser muskler i Sør-Kinahavet» – link: https://www.em24.uk/usa-viser-muskler-i-sor-kinahavet/

Kinas krav i Sør-Kina-havet bestrides altså av Filippinene, men likeså også av Brunei, Malaysia, Taiwan og Vietnam. Kinesiske marinefartøy, ofte fordekt som fiskefartøy og kystvaktskip, fortsetter å betrakte alle nevnte lands eksklusive økonomiske soner – EEZ, som strekker seg 200 nautiske mil fra landenes kyster, som for Kina intet angjeldende. Dette gjelder også det kinesiske flyvåpenet som ignorer landenes territorialgrense som strekker seg 12 nautiske mil fra kysten og gjør det stadig prinsipielt nødvendig for land hvor grensene overtredes, å avskjære kinesiske fly med landets egne jagere, hvilket sliter både materiell og piloter.

For tilsynelatende å skaffe seg ytterligere påståtte rettigheter, har kineserne også blåst opp sandøyer fra havbunnen, spredt omkring i det omstridte havet. Enkelt av disse sandøyene har kineserne bebygd med flyplasser og flåtebaser, dessuten ellers utrustet øyene med utskytningsbaser for raketter. Dette skjer parallelt med at Kina kontinuerlig eskalerer sitt konvensjonelle forsvar og atomforsvar til havs, på land og i luften. Kineserne benytter militær skremselspolitikk over for de mindre militariserte nabolandene, bakket opp av sitt sterke forsvar for å håndheve sine ønsker uansett internasjonalt regelverk, som bare arrogant tilsidesettes som Kina ikke angjeldende.

Skilpadder og sjøfugl er hjemmehørende på øyene i Sør-Kina-havet, som har et varmt og fuktig klima, rikelig med nedbør, men dog med hyppige tyfoner. Kineserne misbruker også naturen og grunnet forurensning, legger øde produktive fiskeplasser, dessuten hindres omliggende land utnyttelse av sine potensielle ennå uutforskede olje- og gassreserver under havbunnen.

 

Forsvarsminister Lloyd Austin

I Hanoi diskuterte de respektive lands forsvarsministre Lloyd Austin og Phan Văn Giang i første rekke de felles sikkerhetsaspektene omfattet hvordan landene samlet skal forholde seg tilknyttet Kinas forsøk på okkupasjon av Sør-Kina-havet. Washington har lovet støtte til alle sørøst-asiatiske nasjoner som er blitt involvert i Kinas maritime demonstrasjoner med dennes verdens største marine i territorielle områder i det produktive Sør-Kina-havet. Vietnam har blant annet anklaget Kina for å ha hindret dennes gassforskningsaktiviteter i havet utenfor landets sørlige bredder.

 

Vietnamkrigen

Vietnamkrigen

Amerikanerne har imidlertid en fryktelig arv fra sine tidligere ledere å forholde seg til med hensyn til Vietnam, omfattet krigen som endte i 1975 da amerikanerne måtte rømme. Krigen som prinsipielt var en fortsettelse av franskmennenes kolonikrig fra hvilken disse forut hadde måtte rømme etter store tap.

Mesteparten av hele verden var med og demonstrerte som motstander av amerikanernes Vietnamkrig. Krigen forente riktignok Nord- og Syd-Vietnam, men for amerikanerne brakte krigen intet annet enn tap av nær en halv million falne soldater og mengder av sårede og ødelagt familier. Amerikanske familier søker fortsatt etter svar på skjebnen til bortkomne soldater. Amerikanerne tapte krigen og etterlot seg et forgiftet, destruert land med millioner drepte og skadde vietnamesere. Landminer dreper fortsatt i Vietnam og barn fødes med skavanker forårsaket av giften benevnt Agent Orange som amerikanerne parallelt med bombetoktene mot nord, sprøytet for å fjerne skog og uoversiktlig grøntareal både i Vietnam og i nabolandet Laos.

I forsvarsministrenes møte i Hanoi, ble diverse avtaler signert relatert til den avsluttede krigen mellom landene. Videre ble det dessuten også diskutert et ikke-tradisjonelt sikkerhetssamarbeid innen naturkatastrofehjelp og covid-19 bistand.

Malaysia og Indonesia har også klaget høylytt på Kinas konstruksjon av flere øyer utstyrt med både landingsbaner og andre militære installasjoner. Filippinene protesterer rutinemessig vedrørende tilstedeværelsen av kinesiske fiske- og kystvaktskip i sin eksklusive økonomiske sone. Beijing har imidlertid kontinuerlig ignorert naboenes protester. Utenriksminister Austins neste stopp, er således Indonesia.

 

Indiske krigsskip deltar

Indisk marine

India sender en innsatsstyrke for en to-måneders periode bestående av fire skip, inkludert en guidet missil-destroyer og en missil-fregatt til Sør-Kina-havet, samt ellers utenfor kysten av Guam. Dette for å utvide sikkerhetsbåndet med vennlige land, sa en representant for den indiske marinen i en uttalelse onsdag forrige uke. De indiske skipene vil delta i årlige felles krigsøvelser sammen med skip fra USA, Japan og Australia, som er en del av Quad sammen med India. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Styrket sikkerhetsbånd mellom Washington og New Dehli mot Kina» – link: https://www.em24.uk/styrket-sikkerhetsband-mellom-washington-og-new-delhi-mot-kina/

Tiltaket signaliserer Indias intensjon om å spille en større rolle i det regionale arbeidet for å motvirke Kina. «Utplasseringen av de indiske marineskipene søker å understreke operasjonell rekkevidde, fredelig tilstedeværelse og solidaritet med vennlige land for å sikre god orden på det maritime området», tilla den indiske marinens representant. Stemningen til den indiske marinen har blitt hardere etter sammenstøtene mellom indiske og kinesiske grensestyrker i Galwan i Øst-Ladakh i fjor. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Konflikt på grensen mellom India og Kina» – link: https://www.em24.uk/india-og-kina-i-grensekonflikt/

Sør-Kina-havet har dukket opp som et av flammepunktene mellom Kina og andre land, inkludert mindre land som Brunei, Filippinene, Malaysia, Vietnam og Taiwan. Alle disse anklager den kinesiske dragen for å utøve unødig press i regionen ved ukorrekt å hevde som sitt eget territorium det som rettmessig er nabolandenes.

 

Strike-gruppen HMS Queen Elisabeth

Også USA og Storbritannia har distribuert en rekke av sine respektive marinefartøyer i regionen. Strike-gruppen HMS Queen Elizabeth carrier er dessuten på vei til Japan for å trene sine maritime styrker sammen med japanske styrker.

Japan har vist at det haster med å styrke sine militære evner og utdype militært samarbeid med Quad og andre allierte i en tid da Kina har framstått som landets største sikkerhetstrussel. Kina hadde nylig truet med å bryte med Japan hvis landet blander seg i Taiwan eller Øst-Kina-havet, ved å si at Beijing vil gå tilbake til det første bruksalternativet. Det vises til artikkelen i www.em24.uk – «Kina vil senke japanske skip i japansk territorialfarvann» – link: https://www.em24.uk/kina-vil-senke-japanske-skip-i-japansk-territorialfarvann/

 

Strike-gruppen USS Ronald Reagan

I mellomtiden har også Washington avvist det de kaller ulovlige territoriale krav fra Beijing i det ressursrike havet. I juni kom derfor en amerikansk hangarskipsgruppe ledet av USS Ronald Reagan inn i Sør-Kina-havet som en del av et rutinemessig oppdrag.

 

 

 

 

Featured image: Kart som viser Kinas krav i Sør-Kina-havet

09/08/2021