EU-kommisjonen har godkjent subsidier på 2,9 milliarder euro til batteriprosjekter for el-bilindustrien fram til 2028. Herunder skal EU bidra tilsvarende til universitet og relevante forskningssentra.

 

For å innhente utvikling og produksjon av elektriske biler i verdensmarkedet, har EU, for å motivere utvikling og produksjon, besluttet å gi subsidier til samlet 42 selskap i 12 EU-land. Dette for om mulig å innhente kinesiske, koreanske og japanske forsprang i utvikling og produksjon i dette markedet.

 

Bilprodusenter og politikere med skyggelapper

Europeiske bilprodusenter har forretningsmessig, sammen med ignorerende europeiske politikere, tilsynelatende operert med skyggelapper for denne elektriske biltrenden som måtte komme. Politikerne har selv ivrig deltatt i å skape denne trenden gjennom skjerpede klimamål for å gjøre EU karbonnøytralt innen 2050, for å kutte netto klimagassutslipp til minst 55 prosent innen utgangen av inneværende tiår. Dette sammenlignet med 1990-nivået, samt for øvrig som fokusert gjennom Parisavtalen.

 

6 millioner elbiler innen 2025

EUs målsetning for produksjonen av batteridrevne biler på veien innen 2025 er foreløpig satt til 6 millioner enheter. For øyeblikket utgjør EUs samlede produksjon av batterier kun 3 prosent. Målet er at EUs andel av batteriproduksjon innen 2030, skal nå minimum 25 prosent. Av fjorårets totale bilregistrering i EU, omfattet helt eller delvis elektriske biler rundt 8 prosent.

Elektriske motorer trenger bare én femtedel av antall komponenter sammenlignet med forbrenningsmotorer. Dette vil selvfølgelig kunne medføre reduksjon i antall arbeidsplasser. Dette forhold kan muligens ha påvirket interessen for manglende markedsføring og omlegging av produksjon.

Det vises til artikler i www.em24.uk – «Teslas verdi større enn Volkswagens» – link: https://www.em24.uk/teslas-verdi-storre-enn-volkswagen/ og «Tesla – verdens mest verdifulle bilprodusent» – link: https://www.em24.uk/tesla-verdens-mest-verdifulle-bilprodusent/

 

Problem med leveranser
Litium som hittil har vært det viktigste råmaterialet for å lage dagens batterier, benyttes i nesten alle mobile enheter det trengs strøm, som bærbare datamaskiner, mobiltelefoner og elbiler. Chile har i den senere tid dekket 78 prosent av EUs behov. Andre land som er rike på det som er benevnt det hvite gull, er Argentina, Bolivia og Australia, hvilke alle heretter må påregne stor interesse fra kjøpere. Etterspørselen etter litium forventes å dobles innen 2025.

 

Leveranser fra Chile

Salar de Atacama ørkenen

I Chiles Salar de Atacama region beror noen av verdens rikeste litiumforekomster. Et problem som kan oppstå tilknyttet den chilenske eksporten er at den chilenske regjeringen ønsker å benytte litiumproduksjonen for selv potensielt å produsere batterier i hjemlandet. Det har reist seg krefter som følgelig ønsker å bryte den klassiske forsyningsmodellen, at latinamerikanske land kun skal levere råvarer for produksjon i tredjeland. Det var blitt signert en avtale med et selskap som ble privatisert på 1980-tallet under general Augusto Pinochets militærdiktatur og hvilket fortsatt i det vesentlige eies av den avdøde generalens familie.

 

Korrupsjon

General Augusto Pinochet

Avtalen omfattet en tredobling av selskapets utvinning og leveringer av litium innen 2030. Miljøvernere og gruveforeninger har protestert mot denne avtalen og hevder at den er ulovlig. Eierne anklages for korrupsjon, hvitvasking av penger, skatteunndragelser og bestikkelser av parlamentspolitikere. Chile er det eneste landet i verden der vannressurser og vannforvaltning er fullstendig privatisert. Vannrettighetene i regionen rundt Salar de Atacama i Atacama-ørkenen, som er ett av de tørreste stedene på jorden, eies av Sociedad Química y Minera de Chile (SQM). Litiumutvinning påvirker regionens vannreserver slik at grunnvannet synker og tørker ut området. Overutnyttelse av Salar de Atacama vil gradvis forårsake en lokal miljøkatastrofe hevder protestantene. Det er stor skepsis til myndighetenes løfter om å utvikle en høyteknologisk industri tilknyttet litiumreservoarene med fordeler for den lokale økonomien.

 

Leveranser fra Bolivia

Uyuni-ørkenen

Det er ikke bare Chile som er beriket med det som kan synes å defineres som framtidens gull. Uyuni-ørkenen ligger i Potosi-regionen i Bolivia, hvilken antas å være en av verdens største forekomster av det viktige råstoffet litium. Her var det avtalt å bygge en fabrikk, som en joint venture-virksomhet sammen med privateide tyske selskap som investorer, for produksjon av batteri til tyske elektriske biler, samt et litiumhydroksidanlegg. Målet var å produsere opptil 40.000 tonn litiumhydroksid pr. år i 70 år framover etter oppstart planlagt påbegynt i 2022. Etterspørselen etter batterimetall som kobolt, nikkel og litium, vi komme til å øke formidabelt mens den tyske bilindustrien strever med å bygge flere elbiler for å redusere klimagassutslippene.

 

Kamp om det hvite gullet

Demonstrasjon i Bolivia

Den bolivianske regjeringen har imidlertid omgjort det forut godkjente vedtak og prosjektet ble kansellert uten noen særlig grunn, bare under påskudd av at dette ikke ville være til fordel for lokalsamfunnet. Bakgrunnen antas imidlertid å være lokal politisk rivalisering, dessuten forligger det rykter om at Organisasjonen for amerikanske stater sender et team for å starte en revisjon av Bolivias presidentvalg, grunnet påstand om korrupsjon. Videre skal det være rivaler vedrørende prosjektet fra Canada, Russland og Kina. Det vil altså i tidene som kommer bli sterk rift om det hvite gullet. Det vises til artikkel i https://www.em24.uk – «Norsk alternativ til oljeeksporten» – link: https://www.em24.uk/norsk-alternativ-til-oljeeksporten/

 

Tysk produksjon

Karlsruhe Institute of Technology

Gjennom ny teknologi kan tyskerne skaffe sin egen produksjon av litium. Forskere ved Karlsruhe Institute of Technology har oppdaget at det kan utvinnes litium fra termisk salt, varmt vann, som allerede brukes i termiske kraft- og varmeanlegg i Oberrheinisches Tiefland, sørvest i Tyskland. Saltløsningen i vannet inneholder flytende litium, blant andre mineraler. Det er opptil 200 milligram litium pr. liter termisk vann. Forekomsten er stor og vil kunne tilfredsstille en betydelig andel av litiumet som trengs i Tyskland. Det er utviklet en teknologi for å utvinne litiumet på en bærekraftig, miljøvennlig og kostnadseffektiv måte og har blitt patentert. Litiumionene blir filtrert fra det termiske vannet og konsentrert for å skilles ut som salt. Teknologien har fordeler i forhold til den konvensjonelle gruvedriften for litium i Australia og Sør-Amerika.

 

Miljøvennlig

Oberrheinisches Tiefland

Prosessen kan dessuten tilpasses allerede eksisterende geotermisk infrastruktur, som hvert år pumper rundt 2 milliarder liter termisk vann fra underjordiske avleiringer. Dette i motsetning til konvensjonell litiumdrift som tappes inn i store mengder saltvann med jordtap og arealbruk. Dette vil være minimalt i Tyskland, dessuten vil termisk vann pumpes tilbake i bakken etter kraft- og varmeutvinning, uten tilsetning av farlige eller giftige kjemikalier. Ettersom Tyskland har veletablert geotermisk infrastruktur og produksjonsmengden kan bli stor med denne teknologien, antydes at det totale termiske vannpotensialet i regionen strekker seg over Tyskland og Frankrike og vil tillate utvinning av tusenvis av tonn litium i året når det er fullt systemutviklet. Import av litium vil imidlertid fortsatt være nødvendig i framtiden ettersom Tysklands og Frankrikes forekomster ikke alene vil være tilstrekkelig for å dekke Europas behov.

 

 

 

Featured image: Forbundskansler Angela Merkel på fabrikbesøk

28/01/2021