ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Over hele Frankrike, det antydes hele 150 steder, gikk kanskje mer enn hundre tusen demonstranter til sammen i gatene på lørdag, etter innstendig oppfordring fra leder Jean-Luc Mélenchon i det venstreradikale partiet La France Insoumise – LFI («Det ukuelige Frankrike»), som denne hadde grunnlagt i 2016.
Jean-Luc Mélenchon kritiserte president Emmanuel Macrons utnevnelse av ny konservativ statsminister, Michel Barnier, som et «maktgrep» ettersom presidenten i hovedsak opprettet en regjering som ikke reflekterte trenden i folkets vilje i henhold til de siste valgene.
Mélenchon ønsket å bli statsminister
Jean-Luc Mélenchon
Dette kan tyde på at Jean-Luc Mélenchon vil komme tilbake tilknyttet sitt forslag, presisert i artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Jean-Luc Mélenchon’s proposal for French government formasjons» – link: https://www.em24.uk/jean-luc-melenchons-proposal-for-french-government-formation/
Venstresiden, kanskje spesielt LFI-tilhengerne, betrakter nok klart Barniers relativt konservative bakgrunn som å avvise velgernes vilje, noe som ytterligere forsterker EUs andre økonomis allerede ladede politiske atmosfære.
President Macrons beslutning om å omgå en statsminister fra den ytre venstreblokken etter det splittende valgresultatet i sommer, kan nok relateres til at myndigheten også kunne registrere at valget ikke hadde en stor landsomfattende deltakelse. Dette slik at presidenten måtte ha lagt dennes vurdering på nettopp den begrensende valgdeltagelsen ved utnevnelse av den oppfattede, konservative Michel Barnier som statsminister.
Det minnes om at regjeringen i alt sitt arbeide, hele tiden er helt avhengig av parlamentets velsignelse. Presidenten antydet nok at denne ved utnevnelse av den mer moderate konservative Barnier, ville ha større evne til å få med seg parlamentets flertall som også består av ekstreme konservative, enn den oppfattede ekstremt reaksjonære, venstreradikale Mélenchon ville kunne oppnå.
Det vises til avsnittene «Valgets storvinner» og «Pokerspill med Frankrikes framtid» i artikkelen «The EU elections changed French and German political positions» – link: https://www.em24.uk/the-eu-elections-changed-french-and-german-political-positions/, samt artikler tilknyttet hele sommerens valgkompleks, «France’s president calls for national stability» – link: https://www.em24.uk/frances-president-calls-for-national-stability/ og «The left-wing alliance will reign France after defeating Macron’s ruling party and the far-right» – link: https://www.em24.uk/the-left-wing-alliance-will-reign-france-after-defeating-macrons-ruling-party-and-the-far-right/
Forslaget Mélenchon framsatte i møtet på Elysée-palasset på fredag mellom president Macron og lederne av de parlamentariske partiene i et forsøk på å løse opp den politiske floken som Frankrike er nedsyltet i etter det spektakulære parlamentsvalget i sommer, ville simpelt hen ikke praktisk ha ført fram. Dette ettersom det ville ha skapt verre tilstander i Mélenchons eventuelle regjering enn det i sin tid var i den «polske Riksdag», hvor alle måtte være enige.
De andre tilstedeværende partilederne i Elysée-palasset hadde da heller ikke kommentert Mélenchons forslag, idet disse gjorde samme betraktninger som presidenten må ha foretatt, og det som EM24 EuropMedias skribent også hadde antydet, dessuten at denne korrekt hadde antatt at Mélenchons umiddelbarhet ville oppfordre til offentlige protester, som altså endte i omfattende demonstrasjoner. President Macron er imidlertid blitt vant til demonstrasjoner mot sin politikk, hvilke han ikke lar seg affektere av, men bare registrerer nonsjalant med sindig ro.
Motsetter seg folkets vilje
President Emmanuel Macron
Det siteres fra første ovennevnte artikkels siste avsnitt; «Jean-Luc Mélenchon, som altså er leder for venstresiden, har allerede kritisert utnevnelsen av den nye statsministeren og har uttalt at president Macron i hovedsak opprettet en regjering som ikke reflekterte over folkets vilje. Dette kan tyde på at Mélenchon heretter vil komme tilbake tilknyttet sitt ovennevnte forslag.»
Løsningen på statsministerspørsmålet kan nok derfor bli at Mélenchon eller et par sindige representanter tilbys ett eller et par seter i Barniers regjering eller i regjeringen til den som alternativt i stedet måtte bli utnevnt som statsminister, men det synes mest sannsynlig at statsministerstillingen vil bero i alle fall noen måneder fram til Frankrikes kommende regjeringskrise. Det er lite trolig at en 73-åring vil kjempe for en av folket tilsynelatende uglesett stilling. Det er tross alt ikke amerikanske tilstander i behagelige Frankrike.
I alle fall fordømte lørdagens demonstranter Barniers utnevnelse som en sann benektelse av demokratiet, samt dessuten gjenspeiler LFI-lederen Mélenchons glødende retorikk i løpet av den seneste tiden.
«Å bære hesjestaur på skulderen»
Hesjestaur
Den nettopp utnevnte statsministeren, 73 år gamle Barnier, vil være den eldste av de 26 statsministrene som har virket for det moderne Frankrikes femte republikk. Barnier er blitt erstatning for den yngste av sine kollegaer, Gabriel Attal, som var bare 34 år da han ble ansatt for vel et halvt år siden.
Denne eldste, Barnier, vil i dagene framover trøble med å sette sammen sitt kabinett av representanter fra ulike partier med ulike politiske mål. En norsk velutdannet, trivelig bonde Per Borten, som ble statsminister på siste halvdel av 1900-tallet, skulle også danne en koalisjonsregjering. Statsminister Borten sa at å danne den regjeringen var som å bære et «fange med hesjestaur på skulderen». Fanget holdt seg ikke sammen. Staurene pekte i alle retninger.
Lytte til bekymringene
Statsminister Michel Barnier
Dette vil sikkert bli et problem for Barnier å sette sammen denne regjeringen til en samlet fungerende enhet. Dette selv om han har nær 50 år med grundig politisk erfaring, hvorav mye innen EU-poltikk. Den nye statsministeren var EUs Brexit-forhandler, en jobb han gjorde godt. Man kan for øvrig også vente å finne Macron i EUs ledelse om noen år, etter presidentperiodens utløp.
Barnier skal imidlertid ha uttrykt en forpliktelse til å lytte til de mange offentlige bekymringer, herunder spesielt om Frankrikes offentlige tjenester inkludert spesielt helsevesenet, som også i Frankrike visstnok trenger et løft. Dette slik som i de fleste andre europeiske land, samt ellers omkring i verden, hvor behovet øker med lengre levealder og stadig mer fordrende pensjonister i alle fall i Frankrike.
Pensjonsordningene
Franske pensjonister i hyggelig lag
Pensjonsordningene nevnes med spesiell henvisning til president Macrons voldsomme kamp med ufattelig motstand omfattet endring av disse ordningene. Endringen forårsaket enorme demonstrasjoner i presidentens første periode, hvilke lykkeligvis for presidenten, ble dempet av koronapandemien som rammet verden, også Frankrike. I alle fall medførte dette at presidenten nærmest ga opp endringen av landets spesielt omfattende og særs innviklede konglomerat av pensjonsordninger skapt ved enkelforhandlinger i hver arbeidsgruppe opp gjennom mange decennium. Spesielle pensjonsrettigheter for hver gruppe som landet ganske enkelt ikke hadde råd til.
Det vises til artiklene «Necessary changes in the French pension systems?» – link: https://www.em24.uk/necessary-changes-in-the-french-pension-systems/ og «Derfor er franske arbeidere i streik» – link: https://www.em24.uk/derfor-er-franske-arbeidere-i-streik/
President Macron kunne igjen påstarte endringen av pensjonsordningene, tydeligvis med friskt mot, for fullt i sin andre presidentperiode. Det så i alle fall slik ut, betraktet utenfra. For så vidt lyktes presidenten, men denne måtte tolerere massive demonstrasjoner i gatene. Imidlertid sikker i sin stilling. Han kan ikke velges til president igjen etter to perioder. Macron har da også antydet at han så endring av pensjonsordningene som sin hovedoppgave og dennes misjon ved å være landets president.
Macron hadde altså sluttført sin masteroppgave som president og han kunne deretter først og fremst konsentrere seg om utenrikspolitikk, mens folket demonstrerte mot endringene av sine lukrative pensjoner, om hvilket Macron ikke behøvde å bry seg. Han hadde reddet Frankrikes framtidige økonomi.
Demonstrantene tenker bare på seg selv og bryr seg ikke om landets framtid. Det vises til artiklene «President Macron fra NATO-møte til generalstreik i Frankrike» – link: https://www.em24.uk/president-macron-fra-nato-mote-til-generalstreik-i-frankrike/, «President Macron’s main challenge next term» – link: https://www.em24.uk/president-macrons-main-challenge-next-term/ og « Macron’s controversial pension reform signed into law» – link: https://www.em24.uk/macrons-controversial-pension-reform-signed-into-law/
EU-valget
EU-palasset
EU-valget i sommer skapte imidlertid nye innenrikspoliske utfordringer for Frankrike, så får man se om landets og med tiden, kanskje også hele Europas Messias, president Macron, klarer å løse disse.
President Macron vil komme til å stå i spissen og lede Europa inn i en ny allianse dersom Donald Trump skulle vinne US-valget i november, hvilket er blitt noe redusert når kjernen av republikanere vender denne ryggen. Men uansett, Macron er opptatt av Frankrikes velvære også etter at hans presidentperiode er over. Han frykter nemlig at partiet National Rally vil forstyrre roen i framtiden.
Marine Le Pen
Frankrikes president Macron vil bero uavhengig, uansett hvem som styrer regjeringen i hele dennes valgte periode, men denne er nok godt oppmerksom på at Marine Le Pen, som i øyeblikket kan være relativt sikker på å overta Elysée-palasset etter at sosialdemokraten Macrons periode er utløpt, samt hennes 28 år gamle unge beundrer og forvalter Jordan Bardella, også fra partiet National Rally, kan komme til «å stikke kjepper i hjulene» på regjeringsmodellene Macron måtte makte å framskaffe. Det vises til avsnittet «Det beste av to onder» i den siste av de ovennevnte artiklene «The left-wing alliance will reign France after defeating Macron’s ruling party and the far-right».
Featured image: Demonstrasjoner i Frankrike mot utnevnelse av ny statsminister
11/09/2024
