Forbundskansler Angela Merkel har i dag ledet CDU i 20 år

For 20 år siden overtok Angela Merkel ledelsen av det tyske partiet Christlich Demokratische Union Deutschlands – CDU.

 

For nøyaktig to desennium siden i dag, den 10 april 2000, ble Angela Merkel valgt som den første kvinnelige leder av et tysk politisk parti på partikonferansen i byen Essen, for Christlich Demokratische Union Deutschlands – CDU. Hele 897 av 935 delegater stemte for Merkels partiledelse.

 

 I tiden som CDUs partileder og senere som Tysklands forbundskansler, har Merkel med løftet hode og kloke beslutninger taklet den ene krisen etter den andre. I dag står imidlertid Tyskland som andre land over hele kloden, overfor den verste krisen siden siste verdenskrig tilknyttet Coronaviruset. Merkel er i sitt siste år som forbundskansler tvunget til å takle uløste, alvorlig helsemessige problemer med forgreninger for nasjonale og internasjonale økonomier, uten at man kan forutsi pandemiens reelle påvirkning.

 

Født i Vest flyttet til Øst-Tyskland
Angela Dorothea Kasner ble født i Hamburg den 17. juli 1954. Hun er den eldste av Herlind og Horst Kasners tre barn. Hennes far som var luthersk prest, hadde sympatier for  kommunistregimet i Øst-Tyskland – DDR. Faren tok med seg familien og flyttet bare noen uker etter Angelas fødsel, til landsbyen Quitzow nær byen Perleberg i Øst-Tyskland, hvor han hadde fått arbeid.

I 1957 flyttet familien videre til Templin der Angela Kasner i 1973 avsluttet videregående skole som beste elev i matematikk og russisk. Etter videregående studerte hun fysikk ved universitetet i Leipzig hvor hun avla sin doktorgrad i 1978. Her møtte hun sin første ektefelle fysikkstipendiaten Ulrich Merkel. Disse ble gift i 1977, men ble skilt i 1982. Angela beholdt imidlertid mannens etternavn. I 1998 giftet for øvrig Angela Merkel seg på nytt nå med kjemiprofessoren Joachim Sauer fra Berlin, som hun fortsatt er gift med. Etter studiene arbeidet Merkel fra 1978 til 1990, ved et institutt for fysikalsk kjemi i Øst-Berlin som tilhørte det vitenskapelige akademiet i DDR.

 

Skole og studietilbud kun for medlemmer
Som for de fleste barn som vokste opp i DDR, måtte Angela Kasner delta i statens politiske ungdomsorganisasjoner. Fra 1962 var hun medlem av en organisasjon med navn Junge Pioniere som var en politisk masseorganisasjon for barn, som var nært involvert i skolehverdagen. Dette var den første organisasjonen i livet til de fleste DDR-borgere. Senere ble dette medlemskap etterfulgt i 1968 av medlemskap i organisasjonen Freie Deutsche Jugend (frie tyske ungdom) – FDJ. Medlemskapet i denne foreningen eller tilsvarende alternativt i Freier Deutscher Gewerkschaftsbund, FDGB, (frie tyske virksomhetsforbund) var visstnok pliktig for å kunne utnytte skole- og studietilbudene.

 

Påstått aktiv kommunistagitator
Hennes engasjement med den Freie Deutsche Jugend har ført til kontrovers. Noen av hennes tidligere kolleger fra fysikalsk kjemi i Øst-Berlin hevdet at hun var ivrig aktiv som sekretær for agitasjon og propaganda ved instituttet. Merkel har derimot hevdet at hun var bare ansvarlig for kulturelle saker som å anskaffe teaterbilletter og lignende. Merkel søkte heller ikke om å bli medlem av Sozialistische Einheitspartei Deutschlands – SED, som var Øst-Tysklands kommunistparti. Merkel hevder sterkt at hun nektet da hun ble kontaktet av det beryktede sikkerhetspolitiet Stasi for å bli dennes informant.

 

Talsperson for østtysk regjering etter murens fall

Den tilsynelatende spesielt ambisiøse Merkels politiske verden endret seg etter Berlinmurens fall i 1989. Da meldte Merkel seg først inn i Øst-Tysklands det nye demokratiske partiet Demokratische Aufbruch. I det etterfølgende første og eneste demokratiske valget som ble holdt i Øst-Tyskland, ble Merkel valgt til å være nestleder og talsperson for den nye regjeringen i det nå uavhengige Øst-Tyskland. Denne ble ledet av statsminister Lothar de Maizière inntil den 3. oktober 1990 da Øst- and Vest-Tyskland endelig ble forent.

 

Valgt inn i Forbundsdagen
Etter foreningen ble Merkels parti Demokratische Aufbruch fusjonert med CDU. I det første demokratiske valget etter foreningen ble Merkel valgt inn i Forbundsdagen.

For den østtyske Angela Merkel i et gjenforent Tyskland fikk karrieren en eksplosiv framgang. Forbundskansler Helmut Kohl utnevnte overraskende den da 36 år gamle Merkel til minister for kvinner og ungdom. Merkel skaffet seg innflytelse og ble etterhvert politisk mentor for Kohl som kalte henne «min jente». I 1994 ble Merkel utnevnt til minister for miljø og reaktorsikkerhet, en stilling som fungerte som grunnlaget for hennes framtidige politiske karriere.

Merkel ble valgt til generalsekretær for CDU. Hun hadde deltatt i tysk politikk i kun ti år, men hun hadde hatt fordel av mentorskapet til Tysklands helt, den fra 1982 mektige konservative forbundskansler Helmut Kohl.

 

Kohl tapte valget
Da Kohls regjering ble beseiret i valget i 1998, etter fire valgperioder i regjering, presiserte Merkel offentlig sine egne politiske synspunkter. Etter avdekking av Kohls korrupsjonsskandale i 1999 ble Merkel også valgt som CDUs første kvinnelige styreleder og begynte i den stillingen den 10. april 2000.

Etter Kohls tap ved valget i 1998 kom det fram at denne som CDUs styreleder og Tysklands forbundskansler, hadde fylt svarte kister med selskapsdonasjoner i over et decennium og avgjort intern maktkamp med utbetalinger fra bidragsyterne. Postkasseselskap og bankkonti i Sveits var en del av «Kohl-systemet». På grunn av et «æresord» som Kohl hevdet at han ga til giverne, oppga han ikke bidragsyternes navn. CDU måtte betale en bot, Kohl forble ustraffet.

 

Mistanke om forfalskning

Det hevdes imidlertid at Merkel ved fordekning forfalsket sin egen politiske frammarsj da Kohl, som hadde vært forbundskansler inntil 1998 og leder av CDU fra 1973 til 1998, ble rammet av denne korrupsjonsskandalen. Denne skandalen rammet også Kohls mulige etterfølger, advokaten Wolfgang Schäuble som den gang allerede hadde sittet fire perioder i Bundestag. Det er imidlertid besynderlig at Merkel, som Kohls nærmeste medarbeider, ikke skulle ha fått kjennskap til denne omfattende korrupsjonsaffæren. Onde tunger hevder imidlertid at Merkel eventuelt skal ha benyttet sin kjennskap til affæren for å presse Kohl med Stasimetodikk for å oppnå sin bemerkningsverdige bratte og ekstremt hurtige karriere i tysk politikk.

Merkel representerte en drastisk endring i CDU-partiet, som før valget først og fremst var et mannsdominert, sosialt konservativt parti med dype katolske røtter, og var sterkest i det vestlige og sørlige Tyskland. Merkel var derimot en protestant som hadde støtte spesielt i Nord-Tyskland. Av disse grunner var hun veldig populær blant den tyske befolkningen og ble ansett som favoritt-kandidat til forbundskanslervalget i 2002, for CDU og dets søsterparti, den bayerske kristne sosiale union (CSU).

 

Undergravd av CSU

Merkel mistet imidlertid kandidaturet på grunn av manglende støtte fra sitt eget parti ettersom  hun ble politisk undergravd av CSU-partilederen Edmund Stoiber. Stoiber vant kandidaturet for koalisjonen CDU / CSU, men tapte valget til Gerhard Schröder som forble Tysklands forbundskansler fra 1998 til 2005.

 

 

 

Ettersom Stoiber tapte kanslervalget, ble Merkel oppnevnt ble leder for den konservative opposisjonen i Bundestag. I løpet av Merkels tid som leder for opposisjonen greide hun å få gjennomført mange politiske endringer angående det tyske økonomiske systemet. Videre støttet hun et sterkt forhold mellom Tyskland og USA, herunder også USAs invasjon av Irak til tross for synlig offentlig motstand.

 

Brakseier ved valget i 2005
Selv om Merkels politikk noen ganger tilsynelatende ble ugunstig for den tyske befolkningen, ble populariteten hennes aldri mindre og ved Bundestagsvalget i 2005, ikke bare vant Merkel kandidaturet for koalisjonen CDU og CSU, men slo også ut Sozialdemokratische Partei Deutschlands – SPDs kansler Gerhard Schröder. Merkel vant valget og ble Tysklands første kvinnelige kansler, samt til og med tidligere østtysker.

Selv om Merkel ga fra seg partikommandoen i 2018 til Annegret Kramp-Karrenbauer som den nye CDU-lederen, betyr det likevel at Merkel fortsatt holder i roret i det konservative CDU. Hennes etterfølgers kortvarige funksjonstid og avskjed, kombinert med et utsatt partimøte for å velge ny leder, medfører at Merkel fortsatt er den reelle lederen.

 

Økonomisk stabilitet
Merkels ansettelsesperiode har vært preget av både stabilitet og økonomisk velstand, dog formet av forskjellige globale og innenlandske kriser over tid, men Merkel har klart å opprettholde sitt politiske fotfeste etter hver enkelt krise. Den globale finanskrisen i 2008 og den påfølgende euro-gjeldskrisen ga henne tidlig i kanslerstillingen store utfordringer, men hun klarte likevel å styre koalisjonen CDU og CSU til gjenvalg i 2013, med blokken nærmest til å vinne et historisk direkte flertall. Selv etter Merkels kontroversielle beslutning under flyktningkrisen i 2015, om å akseptere en million migranter inn i Tyskland, klarte hun fortsatt å få sitt parti gjenvalgt i 2017. Dette til tross for et tilbakeslag som førte til ikke uventet framvekst av det høyreekstreme partiet Alternative für Deutschland – AfD.

 

Partileder over 2 decennium
Over tid har partiet hun har ledet i to tiår svekket sin stilling i valgkampen og Merkels lange funksjonstid har overvåket en stadig økende velgerfragmentering, med at ikke-tradisjonelle partier som De Grønne reiser seg og at CDU og sentrum-venstre SPD faller.

Merkel har imidlertid selv klart å holde seg godt flytende i velgerkonkurransen, selv om hun selvfølgelig kan ha blitt noe svekket, er hun fortsatt den mest populære politikeren i landet fram til i dag. Omkring 80% av velgerne skal for en tid siden være fornøyd med hennes personlige ledelse av Stor-koalisjonen omfattet CDU / CSU og SPD,  hvilke den 9. april ifølge meningsmåling, hadde 35 % for CDU / CSU pluss 17 %  for SPD, samlet 52 %. Stor-koalisjonen ble inngått idet FDP og Die Grünen trakk seg fra tilbud om eventuelt samarbeid med CDU / CSU.

 

Siste periode som forbundskansler
Merkel har forkynt at hun er i sin siste periode som forbundskansler. Nå står hun imidlertid overfor coronavirus-pandemien, som hun har omtalt som den største utfordringen landet har møtt siden andre verdenskrig. COVID-19-krisen kan således bli Merkels største utfordring som politiker.

 

 

 

10/04/2020