I løpet av det siste decennium har USA åpenbart hatt en tilbakegang som Vestens finansmaskin, spesielt påtagelig etter den vestlige finanskrisen i 2008. I tiåret etter finanskrisen er imidlertid den kinesiske økonomien steget med 10 % hvert år og blitt doblet. Kina passerer i år USA som verdens største økonomi og blir lokomotivet i verdensøkonomien.

 

Xi Jinping

Under president Xi Jinpings ledelse fra 2013 har det vært en vesentlig endring i Kinas utenrikspolitikk, siden arkitekten av det moderne Kina Deng Xiaoping som tok opp arven etter formann Mao Zedong ved dennes død i 1976 og ledet landet fram til 1993, hvoretter dyktige etterfølgere framholdt til nåværende president tok over.

 

 


Tilbakeblikk på Kinas nyere utvikling
Allerede på den tiden japanerne i siste verdenskrig kontrollerte størstedelen av landet, ut over noen regioner i det nordvestlige Kina, fram til kommunistene ledet av Mao Zedongs maktovertagelse i 1949, medfølgende at Chiang Kai‑shek med det nasjonalistiske partiet Kuomintang rømte til Taiwan, hadde kommunistene under ledelse av Mao benyttet teknikker for rendyrking av kommunisme. Les artikkel i www.em24.uk Taiwans president Tsai gjenvalgt, link https://www.em24.uk/taiwans-president-tsai-gjenvalgt/ 

Opp gjennom 1950-årene gikk Kina gjennom stadige utrenskninger av uønskede personer og fjerning og destruering av alt som var relatert til gammel kultur. Det ble igangsatt en kampanje i 1958 – «det store spranget», som varte til 1961 med hensikt å skulle utvikle Kina og skape industri, men som endte med ignorering av matproduksjon medvirkende til sultedøden for 45 millioner mennesker.

 

Kulturrevolusjonen
En del av Maos politikk var å holde befolkningen opptatt i kampanjer for å unngå ulming i befolkningen tilknyttet dennes styre. I 1966 igangsatte Mao en ny kampanje denne gang benevnt «kulturrevolusjonen» som skulle være en vedvarende revolusjon formet av en politisk ideologi basert på trotskisme relatert til marxistisk-leninistiske ideer, med målsetning å avskaffe alle gamle skikker, kultur, vaner og tanker. Det ble skapt en fryktet ungdomshær omfattet mer enn ett titall millioner av «røde gardister», hvilke faktisk til og med i en kort periode i 1968 og 1969 var satt til å styre hæren. Kulturrevolusjonen ga folket utstrakt talefrihet bestemt av maoistiske intellektuelle meninger framstilt i «Maos lille røde bok».

 

Maos tiltenkte etterfølger Lin Biao

Lin Biao og Mao

Kulturrevolusjonen utviklet seg til en maktkamp. Under det kinesiske kommunistpartis niende kongress i 1969, framsto Maos utvalgte etterfølger, Lin Biao som den store seierherren. Han ble offisielt Kinas nestkommanderende og fikk også en uovertruffen innflytelse over de væpnede styrker. Lins fremste politiske rivaler ble utrensket. Denne forsøkte også å styrte Mao, men ble deretter drept under flystyrt på flukt til Sovjet. Det var i ettertid diskusjon om det var kineserne eller sovjetrusserne som skjøt ned flyet.

 

«Firerbanden»

Firerbanden

Qing Jiang

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det framsto en gruppe av framtredende kommunistledere under ledelse av Maos egen kone Qing Jiang, som ble benevnt «firerbanden», hvilket også hadde intensjoner om å kuppe makten fra Mao i kaoset av kulturrevolusjonen, som skal ha påvirket at livet til 100 millioner kinesere ble endret. Banden ble arrestert. Qing Jiang og tidligere visestatsminister Zhang Chunqiao ble dømt til døden i 1976, men begge ble imidlertid benådet og i stedet fengslet som de øvrige. Qing Jiang tok senere sitt liv.

 

Deng Xiaoping

Deng Xiaoping

Zhou Enlai

I tiden fra 1975 til 1983 var det ingen formell leder i Kina ut over Deng Xiaoping og Hua Guofeng som styrte sammen med den skrantende Mao til hans død i 1976, ut over at Rosamond Soong Ching-ling ble æresutnevnt til uformell leder for året 1981. Hun hadde tidligere deltatt i ledelsen i tiden 1968 til 1972 sammen med Dong Biwu. Begge to den gang under reell ledelse av Mao Zedong og statsminister Zhou Enlai. Deng Xiaoping opptrådde utenrikspolitisk nærmest som en reservert, stillesittende mottager av globaliseringen. Han omskapte imidlertid det kommunistiske Kina med den type statsstyrte markedsøkonomi vi finner i dag.

 

Jiang Zemin og Hu Jintao

Jiang Zemin

Hu Jintao

Lederne i tiden mellom Deng Xiaoping og våre dagers Xi Jinping, omfattet Jiang Zemin som var generalsekretær for det kinesiske kommunistiske partiet i tiden fra 1989 til 2002, formann for den sentrale militære kommisjonen fra 1989 til 2004 og president i Folkerepublikken Kina fra 1993 til 2003. Jiang er imidlertid blitt beskrevet som «kjernen i tredje generasjonen» av Kinas kommunistpartis ledere siden 1989. Han ble etterfulgt av Hu Jintao som var den øverste lederen for Kina fra 2002 til 2012. Hu var generalsekretær for kommunistpartiet i tiden fra 2002 til 2012, president i Folkerepublikken fra 2003 til 2013 og styreleder i den sentrale militære kommisjon fra 2004 til 2012. Hu var videre medlem av Politbyråets stående Komite, som var øverste beslutningsorgan fra 1992 til 2012.

 

Fra stillesittende mottager til skjerper av globalisering
Kina, som nærmest var å betrakte som en reservert, stillesittende mottager av globalisering, har likevel i de senere år med klare strategiske mål gjennom Xi Jinping, tatt en ekspansiv rolle som en skjerper av den pågående globaliseringsprosessen.

Presidentskiftet til den stillfarne Xi Jinping, dog med relativt aggressiv åpen rolle i kampen om økonomisk verdensherredømme, har utfordret Vestens forståelse av Kina, ettersom det var gjengs oppfattet at Kina ikke var bærekraftig nok i denne nye rollen. Vesten må møte det udiskutable faktum at det er en bemerkelsesverdig endring som skjer, hvilket på en eller annen måte bør forklares. Det synes som at man ikke forstår den senere opptreden fra dette enorme folkehavet som Kina representerer, med den tidsmessig nære, brutale forhistorien, som nærmest kan sammenlignes med et hvilket som helst primitivt forstyrret utviklingsland kun kort tid tilbake. Det kan rett og slett ikke oppfattes Kinas enorme transformasjon gjennom den relativt korte tidsperioden siden landet var i fullt kaos etter kulturrevolusjon. Det er mulig dette kan skyldes at man i Kina ikke kan påvise de samme historiske, politiske, kulturelle røttene som i Vesten, men det synes å være forskjeller som endrer Kina fra det Vesten oppfatter som grunnleggende for dennes samfunnsstruktur.

 

Hankineserne – differensierte folkegrupper

Vestlige land er ikke så sammensatt av forskjellige folkegrupper som Kina på dettes enorme kontinent, som eksempelvis mindre land som Frankrike, Tyskland og Danmark, hvor det finnes befolkningsgrupper som er vevd sammen til en stat med felles etnisk opphav, historie, kultur og språk. Det enorme Kina, som er større enn Europa, består av en befolkning som omfatter mange etniske grupperinger. Det skal visstnok være hele 90 av hvilke 56 er offisielle, dessuten i tillegg flere smågrupperinger. Størsteparten av de ulike grupperingene er gjennom tiden «tråklet» sammen til angivelige Hankinesere hvilke faktisk representerer en femtedel av klodens innbyggere. Det vises til tidligere artikkel i www.em24.uk En million uigurer internert i Kina – link https://www.em24.uk/en-million-uigurer-internert-i-kina/

 

Guānxi og konfucianisme 

Confucius (ca. 551-479 BC)

Hankineserne består av en rekke folkegrupper som er like forskjellige fra hverandre som Europas folkegrupper med hensyn til kultur, klesdrakt, språk og matvaner. Alle skal angivelig snakke språket Hànyǔ, men dialektene kan skille seg like mye fra hverandre som europeiske språk, slik at de kan oppfattes som ulike språk. En sterkt forenende faktor er imidlertid det kinesiske skriftspråket. Til tross for store forskjeller i dialektene, er det liten forskjell i skriftspråket. Guānxi er et kinesisk begrep som beskriver den grunnleggende dynamikken i kontaktnettverk og personlige påvirkninger, som omfatter et sentralt begrep i det kinesiske samfunnet. Konfucianisme har dessuten påvirket kineserne samlende opp gjennom årene. En livsform som ble plantet av vismannen Confucius i det 6. og 5. århundre f.Kr. og har fulgt det kinesiske folket i mer enn to årtusener. Selv om læren er transformert gjennom den lange tiden, er den fremdeles der og er kinesernes felles, sosialt samlende kode og virker vel på samme måte som religion binder andre land sammen.

 

Nasjonsstat eller sivilisasjonsstat

Mange vil vel si at Kina ikke er en nasjonsstat, men heller en sivilisasjonsstat slik som USA. Den sistnevnte som muligens også bør oppfattes enda sterkere, ettersom amerikanerne er en relativt historisk nyere opphopning av ulike folkeslag, som dog etter hvert har fått en tilnærmet noe av samme væremåte, kanskje mest bevirket av media. Videre har amerikanerne til dels samme engelske språk som hovedspråk, men under tiden også stadig et sterkere og sterkere spansk innslag. Amerikanerne skal dessuten være relativt religiøse, men de har flere religioner, dog hovedsakelig kristne. Kineserne derimot er i det vesentlige ikke religiøse.

 

Sentralstyring

En annen kjerneforskjell til Vesten er Kinas sentraliserte styringssett. Alt i Kina oppfattes som styrt fra Beijing. Det er selvfølgelig noe upraktisk å drive et land på størrelse med Kina med 1,4 milliarder mennesker fra ett og samme sted. En sivilisasjon har imidlertid opp gjennom tidene gjerne blitt holdt sammen ved et felles styre. Denne filosofien står i motsetning til visstnok allerede Deng Xiaopings idé om at ett land kan ha to systemer som binder Hong Kong med det kinesiske fastlandet etter avtale med England om overtagelse av Hong Kong. Dette forhold ville normalt ikke ha blitt unnfanget av en nasjonalstat. Fjorårets heftige demonstrasjoner i Hong Kong har derimot vist at befolkningen ikke aksepterer interessereduserende tiltak tilknyttet innskrenkning av sin frihet fra Beijing-styret. Det ville imidlertid ikke være vanskelig å tro at en sådan demonstrasjon ikke ville ha hatt noen virkning på Beijing-styret uten ett internasjonalt press. De kinesiske styret kunne innen få timer ha stilnet demonstrasjonene med dennes verdens største hær. Det vises til artiklene i www.em24.uk henholdsvis Heftige demonstrasjoner i Hong Kong og Vil Kina gripe militært inn i Hong Kong? Link https://www.em24.uk/heftige-demonstrasjoner-i-hong-kong/ og https://www.em24.uk/vil-kina-gripe-militaert-inn-i-hong-kong/

 

Politiske partier
Ser vi bort fra enkelte unntak i Vesten, så kan man der ha forskjellige politiske synspunkter. Det er imidlertid for kineserne kun ett reelt parti og ett politisk synspunkt som er det korrekte. Dette eneste synspunktet er blitt tredd ned over hodet på innbyggerne – indoktrinert, i løpet av de to siste generasjonene, gjennom utrenskninger og drap av de som skulle ha ment eller trodd noe avvikende. Partiets godtbefinnende er din tro. I Vesten tenker vi på et land som et sted der man kan ha ulik tro og ulik partitilhørighet. Det kinesiske samfunnet er derfor ikke overens med Vestens verdensbilde, men enda nyter det kinesiske systemet stor legitimitet, støtte og sympati i hjemlandet. Det er imidlertid ikke svært vanskelig å forstå hvorfor. Fortsatt har en stor del av befolkningen gjennomlevd Maos utrenskningsperioder også innbefattet kulturrevolusjonens tid. Innbyggerne flest har nok forstått å velge den minste motstands vei.


Meritokrati
Politiske eller andre sosiale systemer hvor makt og autoritet er fordelt blant medlemmene etter evner og ferdigheter, defineres meritokrati eller et ekspertstyre. I Vesten finnes ikke rent meritokratiske politiske systemer, men det er også økende tendens her. I forvaltningens departementer, direktorater, tilsyn, media, med mer, rekrutteres stadig færre grunnet popularitet, men i stedet etter kompetanse, altså ikke i henhold til demokratiske prinsipper. I små samfunn, eksempelvis i det norske, finnes derimot en utpreget nepotisme eller bekjentskapskorrupsjon, venner ansetter venner og slektninger ansetter slektninger.

Et rent meritokratisk politisk system vil være en styreform hvor de som har myndigheten til å bestemme de kollektive avgjørelser rekrutteres på bakgrunn av deres evner og ferdigheter, snarere enn fordi de vinner valg, slik det er i et demokrati. Grunnlaget for at et land styres legitimt måles på grunnlag av forskjellige faktorer. I Vesten blir denne vurderingen gjort mot et mål for vestlig demokrati, mens det i Kina ved vurderingen legges andre faktorer til grunn. Først og fremst som at det politiske system er innbyggernes verge i alle henseende og gjennom dette bevirker legemliggjøring eller personliggjøring av samfunnet. Kineserne har tradisjon for å se på sin familie som nettopp meritokratisk styrt gjerne av de eldre – de mest erfarne. Det bør ikke tilsidesettes at også kineserne er oppmerksomme på uttrykket at det ved færre kokker blir mindre søl og at systemet derfor følgelig blir mer effektivt.

 

Du blir hvor du er

I Vesten har man alltid hatt en oppsøkende trang til å legge under seg territorier som kolonier. Vestlige land har søkt verden rundt og funnet land og folk og skapt kolonier, slik som grekere og romere forut og for den del senere også skandinaviske vikinger gjorde i sine nærområder. Engelskmenn og vestlige middelhavsbeboere hadde samme behov. I det britiske Imperiet gikk sola aldri ned. Kineserne derimot har historisk ikke drevet tilsvarende kolonipolitikk. De murte seg til og med inne for å beskytte seg der de var.

 

Hjemme-universalismen
Kineserne har en annen livsfilosofi, de er født i et univers og der hører de hjemme. Det er for så vidt merkelig å reflektere over at ikke kineserne har hentet seg kolonier. Ikke engang i sine nærområder. Nå begynner imidlertid befolkningsmengden å bryte denne hjemme-universalismen. Behovet for råvarer, det opplærte behovet for ting, forbruk ut over det fundamentale. Dette gjør at kineserne nå søker ut og kjøper seg innpass i Sydøst Asia, Afrika til og med i Europa har kineserne gjort sterkt innrykk. Det vises til tidligere artikkel i www.em24.uk Kina kjøper opp europeisk industri, link: https://www.em24.uk/kina-kjoper-opp-europeisk-industri/

 

Tradisjonelt ikke krigførende
Kineserne har tradisjonelt ikke blandet seg inn i andres politikk og ikke drevet utadrettede kriger. Kun én krig har landet ført mot en fremmed makt, det var i sin tid mot Vietnam som kineserne tapte, slik som også amerikanerne senere gjorde. Sammenlignet med andre land, hvor mange kriger har ikke England ført stort sett utenfor sine grenser? For kineserne har det ikke vært noe tradisjon om å utføre politisk makt. Derimot har kineserne i de senere decennium nå fått en økonomisk merkbar makt. I dag representerer Kina snart én femtedel av det globale BNP og det estimeres at dette i årene framover vil øke betydelig fram mot én tredjedel. Men at dette skal ha noen betydning for verdens samlede sikkerhet er det få som tror noe på, grunnet at det allerede er etablert en terrorbalanse som også vil inkludere Kina, hvilket aldri vil gjøre krig lønnsom for noen part. USA burde således ikke legge stor vekt på kinesiske militærutgifter. Kina er ikke vesentlig angående militærmakt med samme prioritet som Russland eventuelt skulle ha for Vesten. Det vil likevel muligens være tjenlig for Vesten å demonstrere militær tilstedeværelse for å påvirke Kinas tilbakeholdenhet i Kinahavet.

 

Kina kjøper Afrika
For bare vel 40 år siden var Kina selv å betegne som et utviklingsland med mindre gjennomsnittlig inntekt per innbygger enn mange av de afrikanske fattige land som hevder å ha et positiv godt forhold til Kina, land som bytter sine råvarer og sitt marked i økt velstand og infrastruktur med hjelp fra Kina for å komme seg på beina. Nær 70 prosent av alle afrikanske land sier at de har et godt forhold til Kina. Dette vil slik utviklingen fortsetter raskt kunne medføre at Kina ikke bare vil dominere én tredjedel av verdensøkonomien med tillegg av sine utvidede handelsforbindelser både i Sørøst-Asia, Afrika og Sør-Amerika, men vil komme til å nærme seg posisjon som dominerer mer enn halvparten av verdens BNP. Utviklingslandene har derfor mye større bilateral interesse enn hva USA for tiden har. Det vises til artikkel Kineserne kaprer Afrika i www.em24.uk – link https://www.em24.uk/kineserne-kaprer-afrika/

 

Den nye silkeveien
Kina utbygger kommunikasjonsnettet med Den Nye Silkeveien-prosjektet, hvilket også vil fange opp land i den asiatiske bakgård som alltid har ligget i skyggen av den øvrige verden, i alle fall siden Djengis Kahns tid. Entusiasmen er i alle fall stor fra land langs Silkeveien som gir disse en mer attraktiv plass på verdenskartet med muligheter for transport av varer til og fra.

Dessuten utvides stadig Kinas samarbeid med Russland som holdes i kulden av Vesten. Dette samarbeidet vil komme til større viktighet for kineserne også ved verdens varmere klima, tilknyttet avkortning av befraktning fra Kina til Europa langs det tidligere for det meste, islagte havet nord for Russland. Russland har på sin side selvfølgelig åpnet gluggene fullt mot øst når disse ikke får noe varme fra vest, tilknyttet det som bør regnes som en ubetydelighet og blir benevnt Krimhalvøya. Det vises til tidligere artikkel i www.em24.uk Territorial integritet – Russland og Krim, link https://www.em24.uk/territorial-integritet-russland-og-krim/

 

Handel via Yuan

USA ønsker ikke å bli medlem av den asiatiske infrastrukturinvesteringsbanken. Landet vil på dette vis ikke ha anledning til å påvirke for dennes relevante beslutninger. Tvist mellom USA og Kina dreier seg ikke fundamentalt om handel. Amerikanerne driver en form for proteksjonisme mot Kina. Tvisten mellom landene må dreie seg om at amerikanerne faktisk overså utviklingen i Kina. Kinas økonomiske økning kommer til å bli en formidabel utfordring for USA, som det også kommer til å bli for europeerne. Ingen av disse kan stanse Kinas USA-utvikling. Det vises til artikkel i www.em24.uk Handelskrigen mellom Kina og USA, link https://www.em24.uk/handelskrigen-mellom-kina-og-usa/

Det har vært et veldig sterkt poeng i Vesten at Kina ikke er i stand til egen innovasjon. Kineserne har imidlertid vært flinke til å kopiere og imitere, men når det kommer til kreative og radikale endringer har disse tilsynelatende ikke vært så innovative, har man trodd. De siste decenniums utvikling har imidlertid ført til en enorm oppbygging av nyskapende kapasitet i Kina, som har nådd et stadium hvor denne kan konkurrere i områder som Vesten ikke forventet en så dynamisk produksjon. Vesten er ikke lenger nummer én i verden og kan ikke bare forsvare det som hittil er oppnådd. Situasjonen har endret seg radikalt og vil ikke komme til å snu. Kina er derimot blitt en seriøs konkurrent på mange felt også til USA. Kinas økning som økonomisk stormakt vil kreve at Vesten inkludert USA, må takle nye former for samarbeid, men selvfølgelig også en meget sterk rivalisering fra Dragens land. Det vises til artikkel i www.em24.uk Kina og USA har signert handelsavtale, link https://www.em24.uk/kina-og-usa-har-signert-handelsavtale/

 

 

 

15/04/2020