ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Ukrainas sentralbank har rimeligvis ikke kontanter nok til å betale sine mange soldater idet nødvendige utbetalinger overgår mulige innbetalinger. Banken har uten økonomisk basis, igangsatt trykking av penger for å ha kontanter til utbetalingene. Et tiltak som vanligvis er totalt uholdbart og nødvendigvis vil medføre inflasjon, altså reduksjon av pengeverdien og prisstigning.

 

Vareetterspørselen blir større enn tilbudet og selgerne vil ta seg ekstra betalt, men det vil også selgernes leverandører. Prisstigning skjer således gjennom hele systemet, med den følge at pengeverdien generelt ubetinget synker parallelt med prisstigningen.

Prisene i Ukraina har hittil steget med omkring 20 prosent etter Russlands invasjon. Det forventes at med kontinuitet av de facto-pengetrykking, vil prisene etter invasjonen rimeligvis stige med 30 prosent innen årets slutt. Skatteinntektene har selvfølgelig grunnet de voldsomme forstyrrelsene i samfunnet og derfor også økonomien, delvis uteblitt, mens forsvarsutgiftene faktisk ikke kan ha noen økonomisk begrensning.

Påtvunget underskudd i landets budsjett er følgelig uberegnelig. Hittil har dette beløpt seg til omkring fem milliarder euro pr. måned de siste seks månedene. Landet har imidlertid kjøpt statsobligasjoner for 7,7 milliarder euro. Forrige måned trykket sentralbanken opp sedler omfattet verdien av omkring 3,6 milliarder euro.

 

Anmodning om økonomisk bistand

Ukrainsk Hryvnia – UHA

Å trykke penger for hvilket det ikke hverken finnes praktisk eller teoretisk dekning, blir som den tidligere norske parlamentarikeren og bondehøvdingen Jon Leirfall sa for mer enn et halvt århundre siden, «Det var som å pisse på seg i vinterkulden i den tro han ble varm, men du så kald han ble når pisset frøs til is». Det er imidlertid utrolig hvor kaldt det kan bli i ettertid, særlig på vinterstid, som man i dette tilfelle kan betrakte den beroende krigssituasjonen.

Det landet alternativt burde gjøre ut fra makroøkonomers synspunkter, var vel heller å høyne interne skatter for eksempel med spesiell krigsskatt, samt samtidig anmode de ellers så givervillige utlendingene av våpen, til også å bidra for opprettholdelse av landets økonomi. Dette som dekning for proxy-krigen som føres mot Russland på disses vegne. Det anføres at dette har Ukraina faktisk gjort, men innbetalinger av lovet bistand har blitt forsinket.

Det må ikke misforstås, den store internasjonale støtten Ukraina har mottatt i våpenhjelp har ubetinget avhjulpet vesentlig, men det er behov for langt mer enn våpenstøtte for å stabilisere landets økonomi. Betaling av sådan er imidlertid ikke en grei situasjon for de ivrige våpengiverne, som besitter både store og små økonomier. Disse sliter med samme problemer som Ukraina, nemlig utilbørlig prisstigning. Dette selv om disse ikke har uinviterte, terroriserende drapsmenn med kanoner og raketter på besøk.

 

Økonomiske problemer i giverland

Streik i Storbritannia

Våpengiverne har derimot store yrkesgrupper som herjer via lovlige streiker, med arbeidsgivere som forsvarer seg både med rimelige og urimelige midler. Årsaken til streikene er gjerne at regjeringers fordelingspolitikk ikke har vært rettferdig. Eksempelvis i det lille landet Norge, med et begrenset antall innbyggere, stor som én tredjedel av Londons beboere, har landet grunnet enorme inntekter fra olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen, skyflet inntekter til et stadig større antall statsansatte i såkalte høyere administrative stillinger, med stadig bedre betaling ved stillingsforflyttinger. Lønnspålegg blir gitt i prosent, hvilket har økt forskjellene mellom de høye og de lave lønningene til det uholdbare. Statens manipuleringer har blitt adoptert av den private sektoren, slik at også her er situasjonen urimelig og helt utenfor enhver toleranse. Det vises til avsnittet «Begrenser fattiges kjøpekraft» i artikkelen «Euro in free fall against the US dollar» – link: https://www.em24.uk/euro-in-free-fall-against-us-dollar/

Også i Norge gjør Norges Bank samme trekk som Den europeiske sentralbanken – ECB og den tilsvarende amerikanske – FED. Norges Bank øker styringsrenten, altså bedriver motsatt Robin Hood-taktikk.

Ukraina kjemper altså ikke bare for seg selv. Denne kjemper også på vegne av alle europeiske land som en proxy-krig. Dette omfatter land som kan bli utsatt for tilsvarende russiske angrep, samt som det også kan forstås etter seneste utvikling, angrep fra Belarus.

Enkelte hevder at Europa med amerikanernes støtte, kommer til å opprettholde denne krigen i Ukraina lengst mulig, for om mulig å tyne russernes hittil overdimensjonerte evne til mulige angrep mot andre land, for eksempelvis Finland og Sverige, som den tyrkiske presidenten taktisk holder utenfor Nato. Dette tilsynelatende av personlig egeninteresse, samt for å tekkes russerne. Det vises til blant annet avsnittet «Tyrkia motarbeider» i artikkelen «US senate accepts og Sweden and Finland in Nato» – link: https://www.em24.uk/us-senate-accepts-sweden-and-finland-in-nato/ og «Forsvinner Erdoğans innflytelse?» i artikkelen «Sweden formally applies for Nato membership» – link: https://www.em24.uk/sweden-formally-applies-for-nato-membership/

 

Ingen unnskyldning

Fungerende statsminister Boris Johnson

Det kan ikke påberopes unnskyldninger hverken fra Norge eller andre Nato-land for å unndra seg også generell økonomisk bistand til Ukraina, herunder også inkludert Sverige og Finland, om disse også sliter med intern prisstigning og inflasjon.

For Norges del kan denne overføre mottatte ekstraordinære høye inntekter tilknyttet salg av elektrisitet, gass og olje til EU og Storbritannia, grunnet den pågående krigen i Ukraina. Dessuten kan Norge pålegge de utilbørlig høytlønnede statsansatte og andre ikke skadelidende, grunnet forhøyelse av styringsrenten, høyere skatter. Det er også rimelig i dagens situasjon å pålegge sterkt formuende en klekkelig formuesskatt, for å hjelpe Ukraina. Dette selv om formuene angivelig er bundet for opprettholdelse av bedrifter som skaper arbeidsplasser.

Andeler av det norske egoistiske oljefondet for å sikre de høytlønnede statsansatte fram til dødsdagen, kan også benyttes til å avhjelpe Ukrainas økonomiske situasjon. Dette vil kun være hjelp til selvhjelp for Norge, dersom russerne kommer over grensen til Finnmark fra Kola-halvøya, hvor russerne har sitt arktiske hovedangrepspotensiale mot USA.

Et angrep mot Finnmark vil være vel så strategisk viktig for russerne som angrep langs Østersjøen mot inneklemte Finland og Sverige, med hensyn til amerikanerne. Det vises til avsnittet «Nato som eventuell part» i artikkelen «Telefonforhandlinger mellom presidentene Biden og Putin» – link: https://www.em24.uk/telefonforhandlinger-mellom-presidentene-biden-og-putin/ og artikkelen «The war in Ukraine affects the Arctic» – link:  https://www.em24.uk/the-war-in-ukraine-affects-the-arctic/, samt andre relevante artikler i EuropMedia.

 

Forpliktet hjelp

President Joe Biden

Det presiseres at alle europeiske land etter evne er forpliktet til å hjelpe Ukraina økonomisk, selv om det slites med ustyrbar inflasjon på hjemmebane, for å holde egen økonomi stabil. Dette i tillegg til våpenhjelp. Ukraina på sin side ofrer sine innbyggere og aktiva i krigen for det europeiske fellesskapet. Lar man Russland vinne denne krigen, blir det tilsvarende som å «fôre en fremmed hund». Hunden kommer tilbake til matgiveren, i dette tilfelle Europa, for å få mer. Det må derfor påregnes at proxy-krigen kan komme til å pågå i flere år ettersom råvaregiganten Russland har store, uendelige ressurser og Ukraina avviser forhandlinger med giganten ut fra prinsippet om at «Gir man fanden lillefingeren tar den hele hånden».

 

Ukrainsk seier tvilsom

Krigsbilde fra Ukraina

Ukrainas ledelse har uttalt at disse ikke ønsker å «gi ved dørene», samtidig som amerikanske myndigheter oppfordrer Ukraina til videre kamp ettersom amerikanernes etterretningstjeneste hevder at den russiske hæren står overfor et snarlig opprør. Det vites ikke om det er hensyntatt at Belarus synes å være under mobilisering, heller ikke at president Putin har anmodet forsvarsledelsen om 130.000 nye soldater.

Det bør ikke glemmes hva det påstås at Josef Stalin sa vedrørende sine tropper under andre verdenskrig. «Vi er flere enn tyskerne og vi vil derfor vinne.» Det påstås i denne forbindelse at russiske tropper den gang, som kom tilbake til sine linjer etter dagens kamphandlinger og ikke kunne melde fra om at noen fiender hadde blitt drept, var ansett for å ha utvist feighet og ble derfor skutt.

 

Innbetaling underveis

President Volodymyr Zelenskyy

President Volodymyr Zelenskyys regjering kvier seg nok for å pålegge ytterligere høye skatter og importavgifter, idet denne mener at både forbrukere og bedrifter allerede er under en enorm belastning. Hertil kommer økende drivstoffmangel og strøm- eller varmekutt kommende vinter, som kan tvinge ytterligere firma ut av virksomhet. Verdensbanken har ellers spådd at mer enn halvparten av ukrainerne vil komme til å leve i fattigdom ved utgangen av 2023. Før konflikten var dette under tre prosent.

Analytikere forventer ikke at vestlige land skal påta seg å dekke det meste eller hele av Ukrainas budsjettunderskudd. Landets allierte vil imidlertid ikke kun bidra til dets overlevelse, men også å sørge for at landet får en framtid. I løpet av de seks månedene krigen har pågått, skal det ha blitt lovet i underkant av 40 milliarder dollar i økonomisk støtte fra utenlandske myndigheter og internasjonale organisasjoner. Tysklands Kiel-institutt for verdensøkonomien hevder imidlertid at det fra samlet 40 land skal ha blitt lovet militær, finansiell og humanitær hjelp omfattet mer enn det dobbelte beløp. Av dette skal angivelig USA alene ha lovet nær 9 milliarder dollar i humanitær og økonomisk bistand, altså ut over militær hjelp. EU-institusjoner har på samme måte forpliktet seg til å bidra med minst 10 milliarder euro, men begge disse betalinger har ennå ikke blitt overført ettersom diskusjoner pågår om bistanden skal gis som tilskudd eller lån.

Ukrainas regjering skal ha påstartet forhandlinger med Det internasjonale pengefondet – IMF, om et angivelig lån omfattet opp til 20 milliarder dollar. Ellers kan det berettes at det er samlet ett beløp gjennom krigsobligasjoner som visstnok skal ha passert én milliard dollar. Landet skal ha en relativt stor «uoffisiell økonomi» bortgjemt i offshore-virksomhet eller på annen måte utenfor landets banksystem. Det skal således være mottatt en rekke større betingelsesløse donasjoner til krigsinnsatsen ved innsamlinger.

 

Featured image: Ukrainske soldater

26/08/2022

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!