Indonesia nekter Kina kull

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Indonesia har fra januar i år forbudt kulleksport på grunn av innenlandske kraftproblemer, omfattet at for lav forsyning til innenlandske kraftverk kan føre til omfattende strømbrudd. Dette har gitt Kina, som har forbudt levering av alternativt kull fra Australia, alvorlige forsyningsproblemer.

 

Det sørøst-asiatiske landet Indonesia er verdens største eksportør av termisk kull og eksporterte i 2020 rundt 400 millioner tonn. De største kundene er Kina, India, Japan og Sør-Korea.

 

Kinas rammes av egen boikott av Australia

 

Kina importerte eksempelvis i løpet av 2019 hele 150 millioner tonn kull fra Indonesia. Dette kvantum ble imidlertid gradvis redusert i samme forhold som kinesernes totale kullimport ble noe redusert. Australia var Kinas nest største leverandør av kull med nær 40 millioner tonn, men som følge av handelskonflikten mellom disse to landene kulminerte kinesernes import av kull fra Australia nærmest totalt i 2020.

I 2021 ble således, i forhold til leveringer forut, kun et ubetydelig kvantum levert. Det vises til artikler i www.em24.uk – «Kina saboterer fortsatt handelen med Australia» – link: https://www.em24.uk/kina-saboterer-fortsatt-handelen-med-australia/ og «Handelen mellom Australia og Kina» – https://www.em24.uk/handelen-mellom-australia-og-kina/

 

 

Da kullimporten fra Australia ble stanset, økte Kina sin ikke helt ubetydelige import fra Ukraina og påbegynte en hittil begrenset kullimport fra Sør-Afrika. Kina har imidlertid opparbeidet seg betydelige energiproblemer etter at striden med Australia tok til. Indonesias beslutning om leveringsnekt vil følgelig kunne virke dramatisk både for kinesernes fabrikker og ellers oppvarming i vintersesongen. Kinas kullimport nådde sitt høyeste nivå i november 2021, da verdens største forbruker av det forurensede drivstoffet forsøkte å mate kraftsystemet sitt da sesongen for vintervarming startet. Men Beijing hadde da også beordret gruvearbeiderne til å øke produksjonen grunnet aksjonen mot Australia.

 

Innenlandsk prioritering

Indonesia har en såkalt Domestic Market Obligation – DMO policy der kullgruvearbeiderne må levere 25 prosent av den årlige produksjonen til den statlige institusjonen Perusahaan Listrik Negara – PLN, til en maksimumspris på $70 pr. tonn, hvilket er godt under gjeldende markedspriser.

Det er foreløpig intet som er rapportert om at Indonesias nekting av leveranser, som altså først og fremst rammer Kina, er noen solidaritetsprosess til fordel for Australia eller for så vidt land rundt Sør-Kinahavet med henvisning til artikkelen «Enighet om å dempe Kinas innflytelse i Sør-Kinahavet» – link: https://www.em24.uk/enighet-om-a-dempe-kinas-innflytelse-i-sor-kina-havet/. Dette selv inderne ifølge den indiske pressen, neppe bebreider Indonesia for å stoppe eksporten av kull til kineserne, hvilket ellers den vestlige verden betrakter som en direkte fordel med hensyn til verdens totale luftforurensning, men benytter Indonesia dette kullet selv har det imidlertid ingen innvirkning på luftforurensningen.

Forbud mot å eksportere er en midlertidig beslutning som vil hindre at innenlandske kraftverk ikke får nok kull dersom ikke beslutningen håndheves. Det er omkring 20 kraftverk med en effekt på 10.850 megawatt som må holdes i drift i Indonesia. Generaldirektør Ridwan Jamaludin, som dirigerer mineraler og kull ved Indonesias energidepartementet, uttalte at «Dersom ikke strategiske handlinger blir iverksatt, kan det bli en omfattende driftsstans for kraftverkene». Han anførte videre at «kullforsyningen til kraftverk hver måned var under minstemål ved slutten av året. Det er et underskudd i lagrene.» Han la imidlertid til at forbudet vil bli evaluert etter den femte januar.

Allerede i august 2021 suspenderte Indonesia eksporten av kull fra 34 kullgruveselskap som de sa ikke klarte å oppfylle de pålagte forpliktelsene innen hjemmemarkedet mellom januar og juli i fjor. En økonom ved meglerhuset Bahana Sekuritas Putera Sambijantoro har uttalt at Indonesias økonomisk prognoserte vekst kan ha resultert i høyere estimater for strøm- og kullforbruk enn tidligere anslag, slik at man må øke de hjemlige sikkerhetslagre. Indonesia er blant de 10 største globale forurensere av klimagass. Kull drifter rundt 60 prosent av landets energikilder.

 

Oppfordres til å oppheve eksportforbudet

Den indonesiske kullgruveforeningen – ICMA, oppfordret imidlertid energiministeren til å oppheve eksportforbudet. Denne bemerket i en uttalelse at polisk beslutning ble tatt uten at næringsaktører hadde fått uttale seg. Det omfattende eksportforbudet kan forstyrre månedlige volum av kullproduksjonen på rundt 38 – 40 millioner tonn. Indonesia har de seneste årene vanligvis eksportert rundt 30 millioner tonn kull i januar måned.

Gruveforeningens formann Sjahrir, påpekte med bekymring om mulige tvister med kjøpere dersom kullprodusenter erklærte force majeure i Indonesia for ikke å kunne levere kull. Herunder også problemer med skip som seiler på Indonesia generelt. Disse opplever forhold med usikkerhet hvilket vil påvirke Indonesias omdømme og pålitelighet som verdens største leverandør av kull.

Ahmad Kusuma, en bransjeanalytiker ved den indonesiske Bank Mandiri, sa at forbudet vil komme til å presse opp de globale prisene på kull i de kommende uker. Bransjeanalytikeren la imidlertid til at det kan risikeres at Indonesias kunder alternativt kan komme til å henvende seg til Russland, Australia eller Mongolia, som sikrere leverandører.

 

 

Featured image: Indonesisk eksportanlegg av kull

03/01/2022

 

Inform five of your friends about www.em24.uk which is a free magazine!