ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
EU-kommisjonen har besluttet å pålegge opptil 45 prosent importavgift på kinesiskproduserte elbiler fra og med november måned i år, foreløpig i fem år framover. Dette for å imøtekomme Kinas subsidiering av dennes produksjon, samt for øvrig i konkurranse med EU-produsenter.
Det vises til artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «EU tariffs on Chinese products» – link: https://www.em24.uk/eu-tariffs-on-chinese-products/
EUs elbilavgift
Kinesiske bilprodusenter har selvfølgelig reagert og kritisert EUs utspill, men har ikke endret planene tilknyttet ekspansjon på det europeiske markedet. Det foreligger hittil heller ingen planer om å heve bilprisene for å dekke kostnadene ved tollsatsene, hvilket må påregnes. Imidlertid kan den kinesiske stat, som må betrakte sin totale eksport som en helhet, eventuelt betale tollen med hjelp av høyere subsidiering.
Selv om det blir behov for høyere subsidiering kan bilsalget likevel være en god forretning på sikt. Bilene blir over tid innarbeidet i markedet og prisene til forbrukerne kan således gradvis økes, samt at de innenlandske produksjonskostnadene kan styres i landets heteronome markedsøkonomi. Ved å holde lavere priser øker imidlertid volumet. Det tjenes mindre pr. enhet, men inntektene økes ved økt volum på salget.
Kinesisk tollavgift på EU varer
Rimeligvis vil imidlertid Kina benytte mottiltak gjennom toll på varer som landet importerer. Dette kan benyttes til å betale de nødvendige subsidietiltakene. Foreløpig har den kinesiske regjeringen besluttet å øke tollen på fransk konjakk, som omfatter omtrent all konjakk som importeres av Kina, herunder inkludert både Hennessy og Remy Martin. Kursraset på disse selskapene har vært merkbart. Dessuten har kostbar fransk vin også blitt rammet på samme vis. Lærdommen er derfor at man må ikke bli for avhengig av ett enkeltmarked.
Kinas økonomiske triumf de siste tiårene har nok endret livsvanene til mange kinesere. Noen av disse har fått fine vaner. Imidlertid anser nok de kinesiske styresmakter disse produktene å være unødvendige luksusprodukter som kineserne gjerne kan klares seg uten. Derfor har disse redusert tilgjengeligheten til produktene for de kinesiske forbrukerne.
Vin kan ellers erstattes med vin fra andre av verdens mange produsenter. Det var nok samme resonnement som ble lagt til grunn ved å avgiftsbelegge australsk vin til det utilgjengelige på det kinesiske markedet. Den gang når Australias statsminister kalte «en spade for en spade» og uttalte at opphavet til koronasmitten – covid-19 var kinesisk.
Det vises til artikkelen «Beskylder Kina andre land for opphavet til covid-19?» – link: https://www.em24.uk/beskylder-kina-andre-land-for-opphavet-til-covid-19/
Tollavgift på husdyrprodukter
Kineserne meddeler ellers at de undersøker en rekke andre produkter som importeres fra EU, for mulig pålegg av tollavgifter blant annet gjelder dette svinekjøtt og meieriprodukter, hvilket spesielt vil ramme land som Danmark, Nederland og Tyskland.
Kina er selv i stand til å øke egenproduksjonen av disse varene ettersom kraftfor kan produseres av billig russisk korn. Arbeidskostnadene er betydelig lavere i Kina enn i de nevnte høykostland og produksjonen krever ingen eksperter, byggeindustrien trenger prosjekter og landbruket gjødsel.
Kina vil selvfølgelig svare med å øke avgiften på både elektriske og fossildrevne kjøretøy fra EU-landene, hvilket vil redusere importen av sådanne og kineserne vil i stedet kjøpe billige egenprodusere biler. Den reduserte importtollen på bilene fra EU vil bli benyttet til subsidiering av eksporten.
WTO strid?
EU-kommisjonen, som satte spiralen i gang, sa imidlertid at denne ville bringe Kinas importskatt inn for nedenfor nevnte Verdens handelsorganisasjon – WTO. Kommisjonen benevnte Kinas tilbakemelding på EUs beskyttede importavgift grunnet Kinas subsidiering av dennes el-bil-produksjon som «misbruk» av handelsbeskyttende tiltak. Kineserne har ikke uventet protestert mot Kommisjonens fortolkning og forklart at disses avgifter tilhører samme kategori som EU påberoper seg for dennes avgift. Men Kina sa også at tiltaket omfattet «antidumping» som ville beskytte kinesiske, innenlandske produsenter.
Så har man ganske enkelt en strid som ikke kan løses på annen måte enn gjennom gjensidige forhandlinger.
Totalt vil verdenshandelen bli redusert ved disse tollavgiftene og tilstanden blir at alle får litt mindre utbytte. Proteksjonisme bevirker at antall arbeidsplasser reduseres, herunder eksempelvis innen befraktning som om ikke annet i alle fall er godt for klimaet. Det vil imidlertid kunne oppstå fattigdom og nød som rammer de som har minst ressurser og minst evne, men like viktig, reduksjon av innovasjon og produktutvikling.
Avhengigheten av hverandre reduseres. Det gamle uttrykket, «Når krybben er tom bites hestene», er illustrerende og kommer til anvendelse. Det kan oppstå kriger. Hvorfor bedriver Kina sin voldsomme oppbygging av sitt forsvar? Landet har i mange år allerede vært sterkt nok til ikke å bli truet av noen annen makt.
Det er vel rett å tro at kineserne vil benytte sin styrke til å forfekte dominans overfor handelspartnere. Dette slik som britene og europeerne gjorde i århundrer og US-amerikanerne har gjort etter siste verdenskrig.
De forut fattige kineserne har ellers dukket opp fra intet på verdensmarkedet i løpet av de seneste femti årene, etter dr. Henry Kissingers besøk i Kina som utenriksminister vegne av president Richard Nixon-administrasjonen, på begynnelsen av 1970-tallet. Det vises til artikkelen «Kissinger visiting president Xi» – link: https://www.em24.uk/kissinger-visiting-president-xi/
Tilstanden mellom Kina og omverden blir heretter nettopp den motsatte tilstanden som hensikten med den åpne frihandelssonen innen EU. Den internasjonale World Trade Organization – WTO som ble opprettet i 1995, arbeider med å håndheve regler for handel mellom verdens stater, for å sikre at handel foregår så fritt, forutsigbart og jevnt som mulig mellom organisasjonens 164 medlemmer.
Konflikt
Det vises til artikkelen «Will USA China competition end in armed conflict? » – link: https://www.em24.uk/will-usa-china-competition-end-in-armed-conflict/
Verdens handelsorganisasjon er skapt for å styre unna denne situasjonen, samt en forverret strid mellom Brussel og Beijing. Dette selv om denne striden ikke vil bli like brutal som truslene i striden mellom de to stormaktene Kina og USA indikerer.
Resultatet av presidentvalget i USA i november vil imidlertid komme til å bestemme om hele verden vil bli ledet inn i en handelskrig, medfølgende resesjon. Dette idet den ene av presidentkandidatene, den tidligere president Donald Trump som virket fra 2017 til 2021, truer med å pålegge minimum 20 prosent i tollavgift på all import til USA, altså faktisk tollmur. Dette gjelder ikke bare kinesiske, men også EU-varer.
Kinesiske varer vil få en hardere mottagelse. Kinesiske elbiler vil få en amerikansk tollavgift på 100 prosent. I prinsippet melder Trump seg ut av WTO og anlegger en tollmuren som vil beskytte amerikanske arbeidsplasser. Trump har nok ingen master-eksamen i makro-økonomi, men er kun opptatt med å lure uvitende velgere til å stemme på seg.
Trump kan dessuten ha oppfattet at kineserne ved president Xi Jinpings totalitære styre har fått økonomien til å fungere. Trump lovpriser dessuten Adolf Hitler opplyser medlemmer av Trumps tidligere administrasjonen. President Joe Biden karakteriserte president Xi som en diktator og Trumps partifeller karakteriserer ikke Trumps ambisjoner som noe annet, men USA har grunnloven og kongressen til beskyttelse.
Alle taper
International Monetary Fund – IMF har beregnet at når de nye handelsrestriksjonene – proteksjonismen som synes å være på tapetet, blir igangsatt vil det komme til å koste verdensøkonomien like mye årlig som Tysklands og Frankrikes samlede bruttonasjonal-produkt – BNP. Hvilket indikerer omkring 7 prosent av den totale verdenshandelen.
Eliten av økonomer imidlertid har andre synspunkter, idet kostnaden vil være eskalerende, samt at det imidlertid finnes variabler som ikke enkelt kan settes inn i en eventuell matematisk modell. Herunder et utall av ikke forutsigbare politiske beslutninger.
Wants to change the world order
Kina, som har verdens nest største BNP og ivrig sikter på å passere USA, er utenfor en romslig frihandelssone som EU, dog unntatt sporadiske handelsavtaler, men har tilsluttet seg BRICS gruppen. Denne gruppen ble i etablert i 2015 av Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. Navnet på de representerte nasjonene danner akronymet BRICS.
Det vises til artiklene «BRICS, an attempt to» – link: https://www.em24.uk/brics-an-attempt-to-change-the-world-order/ og «Ongoing BRICS summit in Kazan» – link: https://www.em24.uk/ongoing-brics-summit-in-kazan/
Ytterligere nasjoner har tilkommet BRICS-gruppen og ytterligere står på vent. Denne vil representere omkring halve verdens befolkning. Gruppen betraktes å være dannet som et angrep på den beroende verdensorden, med spesielt med USA i lederrollen, med handel foretatt kun med US dollar og etter hvert EU-landenes euro.
Featured image: Illustrasjonsfoto
24/10/2024
This post was extremely interesting, particularly since I was browsing for thoughts on this subject last week.
Every weekend I use to go to see this website, because I want enjoyment, as this site actually contains good funny information as well.
I’ve learnt some excellent stuff here. Definitely value bookmarking for revisiting. I wonder how much effort you put to make this type of fantastic informative website.